Som mange av oss, klarer jeg imidleritd ikke helt å følge opp. Kroppen er for vrang og dagene går litt i tåke. Den ene dagen flott, den neste så smertefull at man ligger og gynger på gulvet. Man vakler mellom «sånn går no dagan – dette klarer vi bra» og smil - og en akutt følelse av at man burde ringe lege.

Og så tenker jeg at jeg burde skrive litt om alt dette.. Og jeg burde skrive om hva som foregår av forskning – og ikke forskning.. Om hjelpemidler og mestring og… om å leve med alle disse sidene av livet som man helst ikke ville hatt noe forhold til, egentlig.

Men så blir det ikke noe av. Jeg vil ikke – på et vis. 

Jeg putter heller noe annet inn i disse dagene.

–

Og det er MASSEvis av annet å putte inn i for tiden . Fra hvilestol eller rullestol eller etter noe aktivitet. Mange blogginnlegg ligger på vent, men blir ikke fullført fordi kreftene ikke strekker til. Men nå skal jeg prøve å få ut litt.

Det er et yrende fugleliv. Det har slått seg ned en hel trostekoloni rett nedenfor hagen. Wow – det er lyd på gjengen. Og med visse mellomrom ranes de av skjærer, kråker eller hauk. Vi har orkesterplass og kan ikke gjøre stort. Annet enn at jeg klapper i hendene og hoier iblant, hvis jeg er ute når de slår ned i kolonien. 

Foreløpig er det nok bygge og rugetid. Vi ser de bygger og det har nok kommet endel egg. Både i går og i dag fant vi »offer» for ran på veiene lenger oppe i skogen her. Dette er nok et trosteegg, men jeg vet ikke fra hvilken av trostene. Og de ser ut til hatt innbrudd fremfor utbrudd…

–
Svarthvit fluensapper damen har kommet. Hun og han jakter rundt huset. Det ser ut til at en annen hann også er her og blir jaget på iblant.

–
Jeg har sådd i en skråning bortpå jordet. Hehe…. som om det var noen vits. Det myldrer med grønnsisik, grønnfink og bjørkefink… Bare i dette utsnitter er det 15 fugler!

–
Oppe ved en dam har det flyttet både stokkand og krikkand. Jeg mistenker at de ligger på rede nå, for etter mye aktivitet er det veldig stille der nå plutselig. Jeg håper ikke noen har jagd dem. Det er nesten slitsomt å være så glad i natur noen ganger. For det er så mange som tråkker rundt med robotsinn. Uten evne til å se at de ødelegger. Men jeg tror det har vært rolig der oppe.

Ser du henne også? Nede mot det glitrende vannet med en liten grønn flekk på vingen.

–
Knottsesongen har kommet, og Vilje har begynt med dekken. Hun dukket jublende inn i den i går. Det er rart hvor hun setter pris på dekkenene! Nå begynte vi før den aller minste hevelse og håper vi skal berge fint igjennom sesongen (jeg SKAL få ringt for å be om råd! :-) Dagene er bare litt rare..) 

–
Det foregår andre spennende ting på beitet. Det har kommet sandmorkler, og man ser hvor viktig det er å beholde hestenes naturlige følelse for hva som er spiselig og ikke. Sandmorkler er giftige. Vi ville aldri klart å holde beitet fritt for giftige vekster. Men hestene rører det ikke. Da Vilje var føll, passet vi imidlertid bedre på. Føll kan finne på å smake på så mangt.

–
Og forrige dagen dukket det opp en helt ny gjest på beitet. En ny fugl på listen vår. Den må nesten få sitt eget innlegg. Det samme må nesten enkelte andre ting også. Som hvordan vannliljenebladene er på vei mot overflaten. og en annen spennende fugl vi traff på i skogen dag….

Vilje har aldri vært så fin i pelsen som i år. Hun har mye av vinterpelsen igjen enda, så den forsvinner jo naturlig. Men at det praktfulle manen skal bli borte på grunn av knottallergi igjen, gjør aldeles vondt. Vi nekter!! Vi vil ikke ha kløe!!

Så hvis noen har adressen til det kontoret som har med knott å gjøre, vennligst si ifra.

Kanskje vi kan sette opp forvirrende skilter her og der i hårprakten? Så sviknotten kjører feil på vei til huden? For så snart de dukker ned i dette, burde de jo bli litt retningsforvirret?

Har hun ikke blitt stilig grå, forresten? Det blir spennende å se sommerpelsen. Hvert år er det som å ha fått en ny hest.

Vi har ikke sett noe til hønsehauk hittil i år. Og siden det så ut til at fjorårets skurk var en ungfugl, håper vi inderlig den ikke har returnert til dette territoriet i år. Og spørsmålet er uansett om man skal sperre hønene inne «i tilfelle» eller slippe dem løs i hønsegården og satse på at det går bra uten tak.

Med nett som tak, blir hønsegården myyye mindre og tristere. Jeg har hatt høns i 11-12 år og i fjor var første gang med hønsehauk-tap. Så all fornuft tilsier at vi kan satse på at dette skal gå bra. Problemet kan være at de foregående årene har vært gnagerår, mens i år har det vært lite gnagere. Da kan hønene være mer interessante enn før….

Vi får ta dagene som de kommer. Og i mens får hønene leve i nuet :- ). Det gjør litt vondt i matmamma-magen. Men det gjør mye mer vondt at de ikke får utnyttet det livet de har så mye som mulig mens de har det.

Har ikke Løkki blitt lekker!!

Blåmann elsker selskapet. For å ikke snakke om alle vårlydene. Han MÅ svare, må skjønne! Gobblingen hans høres nok langt. Han er så morsom for tiden. Han har hatt fjørfelling og ser ut til å ha five-o-clock-shadow på brystkassa. Halen er rett og slett… borte . Men den er sterkt på vei tilbake. Så sterkt faktisk, at forrige besøkende spurte ham alvorlig om han var blanding av fugl og piggsvin. Vakre gutten vår.

Hestebeitene begynner å bli bare for snø. Men det tar nok en god stund før det blir grønt. Nå venter jeg på linerla. Jeg leste med stor interesse på rapportsystemet for fugler at det alt er observert linerle i Vikvarvet!!

–

Det blåser godt i dag. Vilje, som blir gråere og gråer, har nydt vinden. Det gjør nesten vondt å tenke på at insektene snart kommer tilbake. Ååå jeg kunne ønske det bare har skjedd et under, så hun ikke reagerer på dem lenger!! Men jeg er i hvertfall delvis foreberedt. Jeg har kjøpt 4-5 insektsdekken som ligger klare for sommeren. Og hun elsket heldigvis disse dekkene i fjor. Ellers så får hun olje og hvitløk i maten, og huden virker mye bedre og mer robust i år enn i fjor.

Det begynner å bli bart rundt husene. Helene har vært med og tuslet.

Bibbi er ikke helt blid på at Helene hele tiden skal tråkke i hælene på oss. Det er ikke stort annet å gjøre med det enn å blunke blidt til henne og hviske at det blir hennes tur neste gang. Deres innbyrdes småkamp er ikke så alvorlig, og ikke noe vi skal blande oss i tror jeg. Det må være lov å krangle litt.

Det er mer hestehov rundt omkring enn jeg noensinne har sett mens vi har bodd her. Men det tar nok litt tid før hvitveisen sprer seg langs jordekantene. Eller? Snøen krymper ganske raskt. Snart ser vi nok haren hver kveld igjen. Vi ser på sporene at den er innom.

I dag kan jeg kanskje lokke frem en god latter med denne? Kjerringa og strømmen.

–

At kantsoner og variasjon i kulturlandskapet forsvinner, beiter gror igjen med skog eller dyrkes opp og at man «rydder» vekk busker, kratt og store trær, fjerner bekker med kantvegetasjon etc påvirker negativt. I 1950 og 1960-tallet gikk det riktig dårlig med gulspurven fordi man beiset såkornet med kvikksølv. Bestanden er visst på vei til å ta seg opp igjen etter at kvikksølv ikke blir brukt slik lenger. Høstpløying og brenning av halm er blant andre faktorer som skaper problemer for gulspurven.

–

Tilgang på korn er en viktig bestandsregulerende faktor. Å vinterfore med korn er derfor viktig. Helst med havre. Vi kjøper sekker med havre på Felleskjøpet som vi forer fuglene våre med i tillegg til solsikkefrø, fettboller og nøtter. Havren er en tydelig favoritt for nettopp gulspurven. Vi ser den dessuten veldig mye på de hjemmelagde fettbollene. Men så er de da også fulle av blant annet havre.

I området rundt her har vi så absolutt et variert kulturlandskap. Det var en glede å få såpass mange gulspurv på foringsplassen som da vi flyttet hit.  Gulspurven finnes gjerne også rundt hester, så de kom raskt på pletten da vi kom flyttende. Det hender rett som det er vi finner dem inne i stallen der de nok sjekker ut hva som kan ha drysset ned fra høyet.

Vi forer ikke hestene med havre (hestene er runde nok..). Vi tar snarveien rett fra sekken til gulspurven på foringsplassen. Men halm er også viktig  – selv om det ikke trenger å være havrehalm – og når vi gir hestene halmballer ute på beitet kan man noen ganger på laaang avstand se at hele området nærmest bobler over av gulspurv som leter rundt etter godis.

I dag krydde det imidlertid mest med hest der borte . Det er stilig å se hvordan hestene kan spre en halmballe på 3-4 dager. Man skulle ikke tro det var så mye halm i ballen engang…

–

Og det er ikke lenger tvil om at Vilje ikke er svart.

–

Halmen er også til stor glede for oss, siden de har mye å trøye seg med og mye å småspise på.  Pippo kan bruke halve dagen bare på å stå med hodet inne, hun. Det lukter sommer! Og jeg mistenker at de sover mer oppi halmen der ute enn inne i stallen om natten.

Takk til Berge Gård for halm!

Tenk at det meste av novemberen har vært bar med grønt gress og lange, myke skygger. Og blide dyr.

–

Og i går fikk jeg stol med oppreisingsfunksjon! Det monner å anke. Og det er så godt! Jeg har alt hatt god nytte av den.

Jeg var også ved NAV hjelpemiddelsentral sammen med ergoterapeuten og fikk tilpasset rullestol med hjelpemotor. Jeg gleder meg veldig til den kommer om noen uker. Så blir jeg mer mobil, siden denne kan tas med i personbilen.

Det var en merkelig opplevelse å stå på NAV og småsnakke om bruksområder og så plutselig føle seg så full av gråt – av ren glede over å få en rullestol som man kan bruke «der ute»  – at man må forte seg å begynne å snakke om noe annet.

Hjelpemidler betyr så mye!

Hvordan ser du forskjell på strå og på hår, Pippo?

–

Tenk at du var så svart som natten da du ble født, Vilje.
Nå erobrer lyste mer og mer av deg.

–

Godt, Carmen? Med gyldent høstgress?

–

Gyldne flotte Gullet – du får vel få et mer mandig navn snart.

–

Hva skjer der ute.. ingen som pønsker på noe vel?

–

Pønsker, nei?

–

Sammen bare  – er ikke småtteri egentlig.

I løpet av sommeren har jeg blitt overbevist om at hun har en reaksjon på insekter. Men jeg vet ikke om det er sommereksem per definisjon. Heller ikke hvor mye og hvorvidt det ville resultert i sår og betennelser uten tiltak.

–

Hvordan har vi forholdt oss foreløpig?
På forsommeren, inntil for en måned siden, behandlet jeg henne litt sjeldnere enn ukentlig med switch utskrevet av veterinær. For en måned siden sluttet jeg for å se om hun nå klarte å «ordne selv». Og jeg har ikke sett noen forverring etter det. Det er alltids godt å slippe medisiner.

Hun får hvitløk hver dag – en skje hver kveld. Ellers er hun bare på variert beite (mye ugressarter som hun selv kan plukke av der) og får litt «godis» på kveld = 2-3 brødskiver, kanskje en gulrot, et eple eller en banan og en skvett rapsolje sammen med hvitløken. Dette får de året rundt.

Det viktigste tror jeg nok, er insektsdekkenet hun har båret i sommer. Jeg tar det kun av når det er vind og/eller veldig fint vær. Jeg bryr meg ikke så mye om hvorvidt det er klegg etc. Jeg vurderer kun i forhold til mygg og knott. Og jeg har i mente at selv om jeg ikke opplever mygg og knott når jeg står på beitekanten og ser på hestene, er det noe helt annet for dem. De har mye raskere og mer insekt ute hos seg enn hva jeg har.

Noen få ganger har jeg glemt å ha på dekkenet til kvelden, inntill i 23-24 tiden.

Jeg har noen dager sprøytet insektsmiddel på hestene. Det virker effektivt, men ikke så lenge. Og hestene er svæææært mistenksomme til den dumme sprutflaska at de ikke lar seg fange inn flere ganger om dagen for DET! Det skal være sikkert.

–

Mine er faringer så langt:
Vilje har klødd ganske mye i manen i sommer. Hun har klødd av seg en del hår, men det er overhodet ikke som i fjor. Og hun har ikke noe sår. I og med at hun ikke har utviklet sår har jeg ikke trappet opp tiltak.

Hvis jeg glemmer dekken så hun blir eksponert for knott og mygg i noen timer, hovner Vilje opp over manen og litt over baken før halefestet. Hun klør mye mer og virker veldig irritert. De andre hestene kan være like mye påspist, men hovner ikke opp. Å få på dekkenet (uten ytterligere behandling) demper hevelsene i løpet av noen timer. Jeg tror at mange dager uten dekken ville kunne fått dette til å balle på seg.

Under en periode med litt tvil tidligere i sommer (reagerer hun virkelig?) lot jeg henne gå uten dekken i ca tre døgn. Det utviklet seg da små kuler og antydning til rødhet i huden etter kløing som nok kunne blitt sår etter noen døgn til. Da hun fikk dekken igjen, forsvant dette etter to-tre dager.

Jeg tror derfor at dekkenet virker VELDIG BRA.

Vilje elsker dekkenet og det fungerer svært bra på andre måter også. I plaskregn blir dekkenet fort tørt hvis hun går i ly. I sterk sol virker det ikke som om det blir altfor varmt. Det eneste er at det må endel reperasjoner til i løpet av noen uker. Vilje er imidlertid veldig «snill» med dekkenet. For sikkerhets skyld (så det ikke blir lange pauser) har jeg kjøpt to dekken av typen Horsepower® Kentucky Fly Sheet. Jeg har klippet av mageplaten for den trenger hun ikke (ingen irritasjon på magen). Jeg har en løs stropp over ryggen hennes som holder dekkenet på plass sammen med spennene i brystet og ved bakbena. Ellers så syr jeg igjen hull og fester spenner ettersom de blir revet løs. Jeg vasker dekkenene med visse mellomrom på 40 grader. God lufting fungerer også godt.

Den gode dekningen over halen har nok bidratt til at halen ikke er irritert i år. Det er ingen sår der heller – og mindre kløe der enn på manen.

Nakkebeskyttelsen er svært bra, men ettersom dekkenet slites, klarer Vilje å få nakkebeskyttelsen til å krype litt nedover nakken (borrelåsene får mindre styrke og løsner pga stadig mer møkk i «borrene», tror jeg). Men det ser likevel ut til å være relativt grei beskyttelse.

Jeg har kjøpt dekken som er alt for stor for henne. Dette tror jeg har fungert positivt.

Vilje er veldig fornøyd. Det er jeg også. Og jeg har et vagt inntrykk av at for hver uke hun går uten sår, blir hun litt tøffere i immunsystemet? Dette er veldig uvitenskapelig og bare et inntrykk . Men hun reagerer «saktere» på noen timer uten dekken i kveldingen nå enn hva hun gjorde tidligere i sesongen. Jeg har til og med kommet ut et par ganger (søren, søren jeg glemte…) og hun har IKKE vært hoven. Men det ser ut til at hun da trekker inn i utgangerstallen.

Alt i alt en positiv tilbakemelding .

PS – jeg har ikke behandlet med noen kremer eller noe vasking. Bare børsting iblant for å holde manen relativt ren.

Legg forresten merke til hvor lys Vilje har blitt i løpet av sommeren . Man ser godt at hun er skimmel nå, og at hun kommer til å bli veldig lys. Hun er født kullsvart. Nå er hun litt over tre år.