Feed on
Posts
Comments

Mørkeredd?

Ikke?

Nå da?

  • Share/Bookmark

Å trene hestene er noe av det vanskeligste jeg gjør siden jeg ikke er god på denne gåingen. Og heller ikke er god på lange arbeidsøkter. Og har du en hest i en treningssituasjon er det ikke lett å sette seg ende ned for å ta pause.

Her om dagen tok Carmen og jeg oss imidlertid en langtur med rullestol. Åååå, det er trivelig. Hun er så flink! Hun travet så fint ved siden av. Og jeg tenkte: “Nei, nå får jeg få denne vognen bak henne…!” Men jeg gruer slik til tømmekjøring! Jeg vet jo ikke helt hvordan jeg skal få gjort det. Det virker så vanskelig, det der.

Men noen ganger legger alt seg til rette for læring. Like etter at Carmen var vel ute på beitet igjen, kom Vilje tuslende til stallen og jeg åpnet bare døra inn til høyrommet. Og så tuslet hun bort til seletøyet og snuste på det.

Så jeg tok det bare på.

Og så åpnet vi døra til gårdsplassen.

Så gikk vi bare dit.

Hun snuste litt på alt dette som slang rundt kroppen hennes.

Og når hun ville gå videre..

så gikk jeg bare bak :-)

Jordene var jo slått (jippy!) så vi hadde mye å gå på. Hun svinget og hun stoppet og hun rygget littegrann. Hun lyttet godt til tømmene. Og jeg fikk også “skjønt” litt av det der. Vi lærte av hverandre, kan man si.

Etter omtrent så lang tid som man kunne regne med på en ung hest, syntes hun ikke det var morsomt lenger. Så før vi rotet oss inn i masse tau- og manøvreringsproblemer, tok jeg av tømmene og lagde vanlig leietau. Så tuslet vi hjemover igjen.

Midt oppå jordet fikk ei lita jente masse energi og slo seg spinnvill. På bare morro. Hun hoppet og bukket og steilet og sprang – som en liten villhest. Og til slutt slapp hun seg ned og rullet og rullet. Bestemt på å bli kvitt den der selen over ryggen.

Siden jeg hadde så langt tau på henne, lot jeg henne få løpe litt av seg. Det var kjempegøy :-) .

Like før beitet, tok vi en ny bittelitt tømme-økt. Og nå som hun hadde sprellet fra seg så var det helt ok å trene litt igjen.

Det var kanskje et lite skritt for menneskeheten – men et stort skritt i retning av at Carmen og jeg kommer oss ut med vogn en dag! For nå har datra hennes vist meg at det er jo ikke noe vanskelig det der!

Man gjør bare sånn.

Og så gjør man sånn.

Og ti minutter er en god arbeidsøkt. Sånn er det bare! Så vips – er jeg kanskje på hjul bak Carmen istedenfor ved siden av.

Åh, forresten! Sjekk hvor lys vår lille Vilje begynner å bli :-) .

  • Share/Bookmark

Fra nuss til tiss?

Carmen har vært ridehest i dag. Og da ble hun så stolt at hun kunne nusse på stooore Pippo.

Men så ble Pippo frekk, og Carmen hoppet rundt for å sparke etter den store tullejenta. Det var først da jeg kom inn og så nærmere på bildene at jeg oppdaget at Carmen gjorde mer enn å sparke. Det ser da vitterligen ut som om hun tisser også!

Hvorfor det? Noen som vet? Carmen er under Pippo i rang.

Eller – aha – er det skvetting fordi Carmen kanskje er i brunst? Jeg har ikke merket noe, men det kan jo godt være slik likevel.

  • Share/Bookmark

Vilje har fått gå sammen med moren sin, Carmen, hele livet.
Den 16. mai i år (2010) blir Vilje to år gammel.

Det pruster vi bare i…. Hun får melk av mamma’n sin fremdeles :-) .

Det er ikke store tåren og mest for kosens skyld, tror jeg. Mamma Carmen nyter det tydelig (på bildet er hun noe beklemt bare fordi Pippo står for nære). Hvis de blir opprørt på noe vis eller er ordentlig i kosehumør – så byr hun seg frem til Vilje.

I går klarte jeg å fanget dem med mobilkameraet mens Vilje slikker seg fornøyd rundt mulen etter en liten tår.

Noen som har eldre mammadalter enn Vilje?

  • Share/Bookmark

Foto-tid

Det er rett og slett et herlig fotovær og en herlig fotoårstid.

Her kommer noen smakebiter (høyreklikk og trykk på “vis bilde” så kommer det i stort format)

Og når jeg “går inn i” bildet er det herlig klart :-)

  • Share/Bookmark

Hovhund spiser hestehov

I går trimmet vi hovene til Pippo og ingenting smaker så godt som hestehov. Hvem skulle trodd det… :-)

Og tenk at et låvegulv, litt høy og lyset fra senvinteren kan gi slik en nydelig ramme rundt et måltid for en hovhund.

Jeg har forresten hatt veldig glede av The Happy Hoof’s Channel for trimming av hovene til hestene (se på uploads på høyresiden).

  • Share/Bookmark

Da jeg begynte å blogge, var Vilje ganske så nyfødt. Selv om det ikke er noe jubileum for tiden, fikk jeg lyst til å komme med et lite tilbakeblikk. Selv om denne filmen også ligger som et av de første innleggene på bloggen legger jeg den derfor ut en gang til.

Her er Vilje ute for aller første gang, 18. mai 2008.


Jeg har forresten oppdatert en videosnutt under dette innlegget i dag: Vannkalv lever ikke på bjørk. Gå gjerne dit for å ta en titt på en som er langt utenfor sitt hjemmemiljø.

  • Share/Bookmark

Salstøv

Under måneder med støv, finnes nydelig skinn…

En vakker dag kommer sikkert alt i orden så det blir rett forhold for alle små detaljer. Imens får man “nyte” å koste, vifte, tørke, blåse og pusse støvet av alt man har med visse mellomrom.

  • Share/Bookmark

Da jeg kom ut i låven i går morges grep jeg nettene med høy som hestene skulle ha, gikk bort til stalldøren deres (som er lukket mellom låve og utestall om natten) og ble stående med hodet på skakke mens jeg lyttet konsentrert.

Hva var det jeg hørte?

Det lød da vitterligen som.. splosj splosj splæsj?

Da jeg slo opp døren, stakk Pippo fornøyd hodet inn på leting etter høy. Hun syntes ikke det var noe problem noe sted så lenge hun hadde utsikt til mat, hun. Mens jeg fikk en ubehagelig forklaring på lyden. Hun sto i vann til langt opp på hovene. Og bak henne plasket shettisene omkring.

Og så SÅ sølete det blir når det kommer massevis av ikke-så-rent-vann inn blant nattens hestskit og ruskinndragning.

Nå er det jo slik at hestene har utegangerstall, eller hva man kan kalle det. De går ut og inn som de selv vil, så dette var ikke noen krisesituasjon som måtte løses øyeblikkelig. Men så er det jo slik at det er meningen at de skal stå tørt og i ly der inne. Der har de vann og mat, og et sted å rulle seg i den friske halmen. Ikke noe av dette fungerte når det var flere cm vann på gulvet, så det var ikke noe å vente på heller. Det var bare å gå igang med rydding og vask.

Årsaken til all overflod av vann var ikke vanskelig å finne. På utsiden av stallen var det ikke god nok avrenning til å ta unna all pårenning til – vel, renna.

All halm ut, kosting og tørking av gulver, litt opptining av tett sluk og bortleding av vannet. Vips så var stallen tørr, ren og velduftende igjen. Ja, slettes ikke helt aldeles “vips” selvfølgelig. Enhver ekstraordinær ekstraarbeidsepisode koster ekstraenergi. Men slik er det å ha dyr.

Da vi sto der med møkkavannet rislende rundt støvlende, med surklingen av søkkvåt halm i ørene – fant jeg ut at det var bare en ting å gjøre her. Å erklære høyt og tydelig for seg selv og alle som gadd å høre på: “Det er aldri så gæli at det ikke er godt for noe. Det var vel på tide med en storrengjøring…”

Og hestene ble fornøyde. At det skinner i gummimatta under Pippo, er fordi den er ren – og ikke fordi den står under vann :-)

  • Share/Bookmark

Hestetruger

Sitter du og smaker på ordet? Joda – det er truger til hest det står. Enda en av mine yndlingsting fra gamle dager. Vi har to sett, hvorav det ene er fullt og det andre er bare til to ben. Ett sett av tre, og ett sett laget av oppskjærte gummidekk.

Kan dere tenke dere synet av arbeidsgampen med disse flotte trugene på? Ååå jeg ville elsket å hørt fortalt fra hvertfall en av de turene. Men jeg har bare trugene, ikke historiene. Det er en opplevelse lell, å veie disse i nevene og la fantasien få løpe sine egne snøkledde skogsveier.

Legg merke til at gummitrugene er merket. Den som er snudd har innrisset bokstaven H for høyre. Legg også merke til at det er skrudd igjennom store bolter som fester vaieren på oversiden, og disse fungerer som pigger på undersiden.

Tretrugene har to tverrstilte lister som feste istedet.

Tretruger

Oppdatering- Tilleggsinformasjon
I dag har vi hatt besøk av en som husker slike truger fra da han var ung. De brukte den typen som var laget av gummidekk, og han mente de kunne ha vært litt større også.

Han kunne fortelle at de ikke ble brukt om vinteren, men på våren når markene var veldig våte og ved andre anledninger der det var hensiktsmessig at hesten ikke sank så langt ned i jorda. F.eks. på jorder som naturlig var ganske våte eller når jordebearbeidingen var kommet til det stadiet hvor det skulle tromles/jevnes (ok – der datt jeg ut av fagspråket, men dere skjønner sikkert hva jeg mener).

:-)

  • Share/Bookmark

Older Posts »