Kattene mine lager engler i sneen

En fortellerblogg om å finne det gode liv innenfor grensene av kronisk sykdom - med mye fokus på natur, husdyr og landliv, men også kultur, fantasi, eventyr, hobbyer og mye mer. Og ikke minst om de vanskelige sidene ved kronisk sykdom – om å leve med et monster i skapet og om å få et helt nytt forhold til samfunnet.

Å blogge er for meg en måte å komme ut av sosial isolasjon og finne min egen stemme etter å ha blitt alvorlig syk. På den tiden jeg begynte var jeg stort sett sengeliggende og jeg hadde nesten mistet samfunnet. Sykdommen var uforståelig, uforutsigbar og tildels uutholdelig.

Og var dagen ikke helt til å holde ut, gikk jeg på jakt etter noe godt å formidle. Fuglebrettet, et glimt fra barndommen, et gammelt skap med en historie… Mye av mitt mål med bloggen ble å sette fokus på det gode livet. Og ikke bare snakke om det – men å vise glede!

Jeg er opptatt av hva som skjer innenfor de grensene sykdom setter for en. Jeg er opptatt av hvordan man kan leve med sykdom. Hvordan forholdet til samfunnet endrer seg og av rettigheter og politikk. Og når nødvendig -av å sette fingeren på urett med fokus på bedre løsninger. Men mest av alt er jeg opptatt av mestring, livskvalitet, glede, morro og muligheter. Av å LEVE! Om det så er fra senga, husbunden eller der ute i samfunnet – med hjelpemidler og andre rammer enn andre. Noen ganger forsiktig og energiøkonomisk. Andre ganger i overmot med baksmell. Men i hvertfall med hele hjertet.

Livet er altfor kort til å ikke leves. Og det er liv i sansing, latter, undring, kunnskapshunger, lykke, gråt. Til og med i sorg og mørkeredsle. I det meste egentlig. 

En stund ventet jeg imidlertid. Ventet på bedring, diagnose, behandling, slutten på sykemeldingene, slutten på arbeidsdagen, slutten av våkenatten, vedtak fra NAV, telefon og brev fra leger og sykehus…. Å bli satt på vent er som å bli berøvet liv. Det er viktig at vi som samfunn jobber med alle krefter mot alt som setter liv på vent! Inntil vi får ryddet litt i den saken skal jeg i hvertfall gjøre mitt til å sloss mot all ventetid!

Om det er en stund til noe skjer – skal jeg putte inn levetid imens!

Det er lett for meg å snakke om dyrene jeg har rundt meg. Mange hadde jeg allerede da jeg ble syk, mange har kommet til. Tross sykdom var det et naturlig valg å kjøpe et småbruk og så oppgradere til et litt større småbruk. Rett og slett fordi det føltes rett å bo slik - skape et slikt liv.

Hobbyer, fantasi og lekenhet. Alt dette har også vært naturlige ting å ta inn i bloggen.

Noe av det jeg brenner spesielt for er nok å formidle naturglede og naturkunnskap. Og å vise at naturen er tilgjengelig – som en del av de nære ting. Kanskje spesielt med tanke på at de nære ting er viktige når man – for å si det enkelt – ikke kan gå så langt og heller ikke være der lenge.

Som kronisk syk, ufør og mye husbundet får man et helt nytt og annerledes forhold til samfunnet. En annen ting jeg brenner spesielt for er å jobbe for et godt liv for kronisk syke/ funksjonshemmede og også å jobbe mot fordommer og diskriminering. 

Jeg håper at min stemme skal gjøre en forskjell.

–

Navnet til bloggen var kjempelett å finne.  Det handler ikke om engle-engler, men lek og morro og sneengler! Hvis du ikke har funnet historien i høyremargen så går den slik:

Kattene mine lager engler i sneen

En dag jeg kom hjem fra arbeid var jeg forferdelig syk. Jeg hadde overanstrengt igjen, hadde sterke smerter og visste knapt hva jeg selv het. Jeg gråt da jeg gikk rundt hushjørnet mot trappen, for jeg skjønte at jeg måtte gi opp snart. Men der ble jeg stående aldeles fortryllet. Det var bittesmå sneengler over hele gården….

Bak meg klikket det plutselig mykt i kattedøren, og kattungene kom springende. De tumlet sammen i leken slossing ute i nysneen. Lå tett i tett og sparket hverandre i bakbena, pisket med halen, svaiet ryggen og småtannet etter hverandres værhår. Så spratt de opp igjen og forsvant videre på lette poter.

Da jeg sto der i den dype vinterstillheten, hilste jeg ærbødig på lykken som kom rislende tilbake. For kattene mine lager engler i sneen.