Som mange av oss, klarer jeg imidleritd ikke helt å følge opp. Kroppen er for vrang og dagene går litt i tåke. Den ene dagen flott, den neste så smertefull at man ligger og gynger på gulvet. Man vakler mellom «sånn går no dagan – dette klarer vi bra» og smil - og en akutt følelse av at man burde ringe lege.

Og så tenker jeg at jeg burde skrive litt om alt dette.. Og jeg burde skrive om hva som foregår av forskning – og ikke forskning.. Om hjelpemidler og mestring og… om å leve med alle disse sidene av livet som man helst ikke ville hatt noe forhold til, egentlig.

Men så blir det ikke noe av. Jeg vil ikke – på et vis. 

Jeg putter heller noe annet inn i disse dagene.

–

Og det er MASSEvis av annet å putte inn i for tiden . Fra hvilestol eller rullestol eller etter noe aktivitet. Mange blogginnlegg ligger på vent, men blir ikke fullført fordi kreftene ikke strekker til. Men nå skal jeg prøve å få ut litt.

Det er et yrende fugleliv. Det har slått seg ned en hel trostekoloni rett nedenfor hagen. Wow – det er lyd på gjengen. Og med visse mellomrom ranes de av skjærer, kråker eller hauk. Vi har orkesterplass og kan ikke gjøre stort. Annet enn at jeg klapper i hendene og hoier iblant, hvis jeg er ute når de slår ned i kolonien. 

Foreløpig er det nok bygge og rugetid. Vi ser de bygger og det har nok kommet endel egg. Både i går og i dag fant vi »offer» for ran på veiene lenger oppe i skogen her. Dette er nok et trosteegg, men jeg vet ikke fra hvilken av trostene. Og de ser ut til hatt innbrudd fremfor utbrudd…

–
Svarthvit fluensapper damen har kommet. Hun og han jakter rundt huset. Det ser ut til at en annen hann også er her og blir jaget på iblant.

–
Jeg har sådd i en skråning bortpå jordet. Hehe…. som om det var noen vits. Det myldrer med grønnsisik, grønnfink og bjørkefink… Bare i dette utsnitter er det 15 fugler!

–
Oppe ved en dam har det flyttet både stokkand og krikkand. Jeg mistenker at de ligger på rede nå, for etter mye aktivitet er det veldig stille der nå plutselig. Jeg håper ikke noen har jagd dem. Det er nesten slitsomt å være så glad i natur noen ganger. For det er så mange som tråkker rundt med robotsinn. Uten evne til å se at de ødelegger. Men jeg tror det har vært rolig der oppe.

Ser du henne også? Nede mot det glitrende vannet med en liten grønn flekk på vingen.

–
Knottsesongen har kommet, og Vilje har begynt med dekken. Hun dukket jublende inn i den i går. Det er rart hvor hun setter pris på dekkenene! Nå begynte vi før den aller minste hevelse og håper vi skal berge fint igjennom sesongen (jeg SKAL få ringt for å be om råd! :-) Dagene er bare litt rare..) 

–
Det foregår andre spennende ting på beitet. Det har kommet sandmorkler, og man ser hvor viktig det er å beholde hestenes naturlige følelse for hva som er spiselig og ikke. Sandmorkler er giftige. Vi ville aldri klart å holde beitet fritt for giftige vekster. Men hestene rører det ikke. Da Vilje var føll, passet vi imidlertid bedre på. Føll kan finne på å smake på så mangt.

–
Og forrige dagen dukket det opp en helt ny gjest på beitet. En ny fugl på listen vår. Den må nesten få sitt eget innlegg. Det samme må nesten enkelte andre ting også. Som hvordan vannliljenebladene er på vei mot overflaten. og en annen spennende fugl vi traff på i skogen dag….

Den første dagen var jeg litt lang i maska. Den gikk seg bort rett som det var, og rotet seg inn mellom stolben – og kom seg ikke ut igjen… Jeg måtte fotfølge den og «hjelpe» den rett som det var. Da ble det jo ikke mye avstressende…

Men så slo jeg på funksjonen «edge» og alt endret seg. «Edge» betyr at den bumper borti kantene og ikke bare går neesten bortil. Og dermed begynte den å følge møbler og vegger mye bedre. Dessuten finner den veien ut av allverdens kriker og kroker igjen. Er det for trangt, føler den seg hele veien rundt og så fortsetter den. Dermed trenger jeg ikke å rydde unna allverden. Jeg må bare passe på ledninger og små løse ting.

Jeg kan også slå den av, løfte den over evt trinn eller andre hindringer, slå den på igjen og få den til å gå ut av stua og rundt i resten av huset. Da kan den ikke finne ladestasjonen selv, men den varsler når den må lades.

Vi må fjerne noen dørterskler for at den skal gjøre alt helt selv (det er uansett på tapeten). Men foreløpig løfter jeg den over, og så går jeg og fortsetter med mitt mens den jobber seg gjennom neste rom. Den er ikke tung.

Nymfeparakitten var hysterisk den første dagen. Hun trodde den var et nytt vilt dyr. Men hun roet seg etter noen runder. Bikkjene bryr seg ikke om den i det hele tatt. De går bare forbi eller flytter seg stille og rolig hvis den blir for nærgående. Bibbi-pus har ikke sett den ordentlig. Mens Helene-pus har fotefulgt den til hun fant ut at den verken tisser på møblene eller gulvet, og derfor ikke egentlig er noe å bry seg om .

Jeg skal prøve å huske å komme med en oppfølger når jeg har fått enda mer erfaring med den.

Det jeg er mest spent på, er om den slites fort. Nå støvsuger den ganske bra. Hos oss er det mye hår, sand og rusk fra hagen etter dyrene. Støvsugeren får med seg det meste. Om det har vært mye rusk, som den første dagen da det var flere dager siden sist jeg støvsuget, satte jeg den bare på to ganger i løpet av dagen. Nå senere, har en gng dagen på stua og annenhver dag i resten av huset vært aldeles nok.

Den støvsuger imidlertid ikke så godt som den vanlige støvsugeren. Den tar ikke med seg det innbitte støvet / finsanden, selv om den tar med sand som er så storkornet at man kjenner den under føttene.. Så støvsugerposen til den vanlige støvsugeren er fullere enn den automatiske støvsugeren etter en runde. Men den tar fint med seg dyrehår og synlig rusk. Og hvis man vil vaske ofte, er det MYE lettere å dra en mopp over når rusket er borte.

Hensikten med denne automatiske støvsugeren er imidlertid å holde unna det verste jevnlig (tenk å slippe å dressere hybelkaninene til å gjemme seg når det kommer tilfeldig besøk!). Og så bruke det vanlige verktøyet på rengjøringsdager. Men da med MYE mindre opphopning gjennom uken!!

Lyst til å ta en sniktitt på den?

 –

For ordens skyld: Jeg har ikke noen forbindelse med Samsung og ingen fordel av å fortelle om mine erfaringer. Jeg har heller ikke noen forutsetning for å si noe om hvorvidt Samsung er bedre enn andre merker. Det er rett og slett bare den jeg har. For å sammenligne med andre merker, anbefaler jeg at man søker etter tester på nettet.

–
Kort etter dukket det opp enda en elg borti skogkanten. Men den var mye mer sky og forsvant lydløst tilbake igjen da den så oss.

–
Trivelig. De har holdt til lenger inne i skogen lenge nå. Og jeg har savnet å se dem.

De er i hvertfall populære på denne tiden av året. Det er mange forskjellige fugler som ønsker å polstre redene sine med deilig ull. Og nå vet vi at vi har grønnsisik rede et sted i nærheten også .

–

Vi har forresten minst to svarthvitfluesnapper hanner her. Vakre fugler!

–
Og det er mer blomstring:

–
Til og med den karen her blomstrer . Har ikke Lucky blitt lekker?

–

Og sånn så de ut også. I hvertfall noen av dem, på avstand og fra den vinkelen jeg satt. Andre så ut som slike SuperLangbein-peanøtter som var tredd så fint innpå her og der. Atter andre var bare uformelige. Og alle var de ganske tøffe. Noen var delte, og avslørte noe som så ut som kammer inne i. Klikk på bildene for å se dem større.

En litt nærmere studie avdekket at de slettes ikke var tredd innpå, men var en del av grenene til dette unge treet.

Da vi fik sett nærmere på utvekstene, kunne det se ut som om «noe» var brutt ut av dem. Jeg gjettet meg på at det hadde noe med insekter og larver å gjøre.

Men da jeg kom hjem og så på bildene, begynte jeg å fundere på om det kunne være sopp eller virus som hadd laget disse utvekstene.

Så for sikkerhets skyld (det er lenge siden jeg har lest om slikt) sendte jeg bilder til Spør en Biolog og fikk svar i dag. Dette ER fra insekter. Det kalles galler og akkurat disse kan komme fra plantevepsen Euura amerinae. Men man kan visst ikke vite det sikkert uten å se larven. Det kan visstnok også være en eller annen gallmygg.

–

Jeg tok et søk for å friske opp kunnskapene. Først og fremste leste jeg om plantevepsene at de som navnet sier planteetende og ikke en stikkeveps. De har ikke brodd (hunnen har eggleder som kan se ut som en brodd, men altså ikke er det), har lange tynne antenner, er gjerne dårlige til å fly og har gjennomsiktige vinger. I Norge finnes det noe sånt som 400 arter planteveps.

Disse gallene er gamle. Fra nye galler kommer det altså etterhvert larver (det er nok de som har laget de fine hullene vi ser) som så vil leve av treet utover sommeren.

Jeg snublet over denne siden på engelsk, med en rekke bilder av forskjellige typer galler. Noen av dem kjenner vi igjen bedre enn andre.

Her er en annen type galle fra vårt nabolag. På et løv som nabogutten kom med ifjor for å spørre om hva det var. Disse kjente jeg lettere igjen, selv om jeg ikke kan arten som har laget dem. 

–
Det er altså forskjellige arter som lager forskjellige typer galler på forskjellige vertsplanter.  Salix (fellesbetegnelse på selje, pil og vier) er av de plantene/trærne som har flest galledannende arter knyttet til seg. Gallene lages ved at hunnen sprøyter inn et sekret samtidig som hun legger egg, som påvirker treets/plantens vekst så det praktisk talt «lager hus» til larven.

Her kan du også lese litt om bladveps: Den snille vepsen.

Et annet sted fant jeg et bilde av larven av Euura amerina. Disse gallene kan altså ha kommet fra en annen art, men det er jo morsomt å se.. (synes jeg og da trer jeg det jo ned over hodet på dere også . 

Dette kunne jo også være galler etter en gallmygg, som er et mindre insekt og tovinget. Klikk på lenken for å lese litt om dem. Du kjenner dem nok igjen når du ser dem .

Så utrolig vakker han er der han spekulerer og funderer . Det blir vel å tenke dobbelt opp det. Og det må de nok om de skal ha to damer.

Og så mye sommer han har med seg!

 -

6. mai (altså for to dager siden) var den første dagen i år da jordene våre tomme for snø. Dagen før lå det bare to små flekker igjen, og de ble hentet av et vårlig snøfall. 

Og i går gikk den siste snøen inne hos hønene. Tenk, den store brøytehaugen!! Nå er den borte .

Vannplanter har også sin sommer, høst, vinter og vår. Isen forsvinner, lyset kommer til og nå kommer de opp av gjørmen på nytt.

Jeg fikk egentlig assosiasjoner til små soldater og ventet nesten å se spor i gjørmen bak dem. Som om de marsjerte…

Men disse står rotfaste de. Hvorfor skal man springe rundt omkring, når man kan stå på stedet hvil og vokse til det beste man kan bli .