Jeg koser meg med fuglene fremdeles. Og nå om dagen er gråsisiken en liten krabat det er morsomt å følge med på.
Det er veldig mange av dem på foringsplassen vår nå. Og de er lette å fange med kameraet.
–
I form og farge varierer individene stort! Noen er veldig brune, andre er veldig lyse og en del har verdens vakreste røde bryst i tillegg til den røde kalotten. I størrelse varierer de også mye, i hvertfall gir de det inntrykket. De er 11,5-14 cm lange iflg Fugleguiden. Sammenligningsvis er blåmeisen 10,5 – 12 cm, kjøttmeisen 13,5-15 cm og dompapen som den er avbildet en del med her: 15,5 – 17,5 cm.
–
Å kjøre fotoserier er forferdelig morsomt! Plutselig ser man mange små scener i alt flagrende kaos.
Gråsisiken mener den burde hatt all maten alene. Og den er ikke nådig. Her jager den etter og biter seg faktisk fast i stumpen på en dompap hunn:
–
Det var så vellykket at den prøvde seg på en dompap hann, som ikke var så lettskremt:
–
Fettbollene er også gråsisiken’s. Først ble den kvitt svartmeisen.
–
Så begynte den å sikte seg inn på blåmeisen og holdt på til den fikk den avgårde.
–
Matbrettet er også gråsisiken’s. Og bare EN gråsisik sin!!
–
Og den kjenner ikke sine begrensninger. Når to dompap hanner ryker sammen, står sisiken ved siden av og hyyyyler i håp om å jage begge.
–
Man må jo nesten like disse små krabatene. Som tross sitt temperament trives godt i flokk og sammen med andre.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
For noen herlige serier med bilder! Jeg må innrømme at fugler alltid har vært…bare fugler for meg, bortsett fra turbofuglen (spettmeisen) og den rimelig sinna dompapen. Men ved hjelp av alle dine historier og bilder, begynner jeg nå å fatte mer interesse for disse små livene, noe som minner meg på at jeg må legge ut mat til de igjen i morgen, så kanskje jeg kan få noen fine opplevelser gjennom vinduet (selv om foringsplassen ligger såpass langt unna for bittelitt nærsynte meg at jeg må ha kikkerten klar for å få med meg noe særlig). Takk for at du deler så mye med oss, og forteller så levende!
Kjersti recently posted..Tårer og hjertevarme
Så morsomt å se på de flotte bildene som viser mye mer enn det jeg legger merke til sånn til vanlig. Ja ikke at det er så mye fugler her da, i hvert fall ikke så mange forskjellige.
Vakre bilder
Blir man aldri lei å sitte ved vinduet de 
Ella recently posted..Reflexii in Oglindå