Jeg har satt Garp inn til de andre igjen. Med fin, full fjærdrakt. Det er litt av en forandring, ikke sant? Hvis du har glemt hvordan hun så ut på det verste så klikk her.
Litt slossing ble det da hun kom tilbake. For noen har klatret litt i rang siden sist, og måtte teste hvor Garp befant seg. Garp klarte seg greit. Lot seg ikke slå og var også passe ydmyk.
Og hanen Løkki begynner å imponere matmor. Han har en viktig rolle i flokken, og det har vært spennede å se om han fyller den eller om han bare tenker på seg selv og sine kompliserte følelser.
Og han er flink! Når Garp nå ble satt inn som «ny høne» i flokken igjen, var han på pletten for å hjelpe henne.
Han passet på å gå imellom hvis noen var litt vel tøffe. Se blikket han sender de andre, mens Garp står trygt bak ham. Slik skal hanen være!
Og han begynner å bli flott, synes dere ikke? Det blir nok både en prektig hale og en prektig kam på ham.
Men tilbake til det å være en gentleman. Det var ikke alltid like lett. Det hendte han styrtet til .. så steppet hønene to skritt til sides og han stormet rett forbi.
–
I dag har jeg gått og sett på ham stelle med damene sine. Han gikk blant annet og hentet godis, bar det med seg gjennom halve hønsehuset og la det foran ei av hønene med masse godlåter. Så sto han der og så beundrende på at hun åt, før han gikk for å hente mer. Dette er ei høne som ser ut til å komme høyt i rang. Så han er nok ikke dum, den karen.
Det er i det hele tatt fryd og gammen i hønsehuset for tiden. Det begynner å bli på tide å tenke på å finne ny dame til Blåmann, før han tror at matmams er det lekreste som finnes her i verden 
.
–
Er han ikke flott han også? Ikke så hvit som før. Jeg har undret meg slik over at alle de hvite har vært så brune i år. Men så oppdaget jeg at det er sandbadet deres som har sand med litt farge i seg – så de bader seg rett og slett brune 
. Kanskje jeg skulle stupt oppi der jeg også. For dette er jammen ta meg tiden på året da man ikke har mye rest av brunfarge selv lenger.
Kom vår med dine farger!
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Så fin og god han er, han Løkki! Litt av en personlighet! Tror bloggleserne dine er glad for at han fortsatt er hos deg, slik at vi kan få se mere til han
Carina Josefine recently posted..Bikkjer som ikke spiser, og katter som leker.
Så kos
. Det blir gøy å vise ham fram ettersom han vokser til. Og ikke minst når han kommer ut i sola så vi får se hvor fargesprakende han er! Vi må bare få opp gjerder. Og i år komme nok det til å gå fort, siden det ikke finnes tæle i jorda. Og da kommer hønene ut på et blunk!