Gulspurv (Emberiza citrinella) er av av våre fugler som har et sterkt avhengighetsforhold til kulturlandskapet. Endringer i landskap og drift samt bruk av sprøytemidler påvirker bestanden.
At kantsoner og variasjon i kulturlandskapet forsvinner, beiter gror igjen med skog eller dyrkes opp og at man «rydder» vekk busker, kratt og store trær, fjerner bekker med kantvegetasjon etc påvirker negativt. I 1950 og 1960-tallet gikk det riktig dårlig med gulspurven fordi man beiset såkornet med kvikksølv. Bestanden er visst på vei til å ta seg opp igjen etter at kvikksølv ikke blir brukt slik lenger. Høstpløying og brenning av halm er blant andre faktorer som skaper problemer for gulspurven.
–
Tilgang på korn er en viktig bestandsregulerende faktor. Å vinterfore med korn er derfor viktig. Helst med havre. Vi kjøper sekker med havre på Felleskjøpet som vi forer fuglene våre med i tillegg til solsikkefrø, fettboller og nøtter. Havren er en tydelig favoritt for nettopp gulspurven. Vi ser den dessuten veldig mye på de hjemmelagde fettbollene. Men så er de da også fulle av blant annet havre.
I området rundt her har vi så absolutt et variert kulturlandskap. Det var en glede å få såpass mange gulspurv på foringsplassen som da vi flyttet hit. Gulspurven finnes gjerne også rundt hester, så de kom raskt på pletten da vi kom flyttende. Det hender rett som det er vi finner dem inne i stallen der de nok sjekker ut hva som kan ha drysset ned fra høyet.
Vi forer ikke hestene med havre (hestene er runde nok..). Vi tar snarveien rett fra sekken til gulspurven på foringsplassen. Men halm er også viktig – selv om det ikke trenger å være havrehalm – og når vi gir hestene halmballer ute på beitet kan man noen ganger på laaang avstand se at hele området nærmest bobler over av gulspurv som leter rundt etter godis.
I dag krydde det imidlertid mest med hest der borte 
. Det er stilig å se hvordan hestene kan spre en halmballe på 3-4 dager. Man skulle ikke tro det var så mye halm i ballen engang…
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Jeg glemte lenke til litt mer lesing: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=64
Helt tydelig at hestene koser seg ihvertfall! Og at den kosen kan føre til at fler koser seg, er jo bare veldig positivt
God torsdag!
Kjersti recently posted..Landskapsbilder
Ååååå endelig kan jeg lese den flotte bloggen din igjen!!
) Så fint bilde av Pippo:-))
Klem fra ho søstra
Jeg noen gulspurv på mateplassen – tre-fire stykk. Veldig vakre
Her jeg bor er det landelig med en god del kantsoner, bekk m.m.
Sukkerspinnengelen recently posted..Sjokoladepudding med vaniljesaus