Denne karen ser ut til å være klekket under en heldig stjerne. Han het opprinnelig Cleo og jeg trodde han var ei høne. Hver gang det har vært slakt, skulle denne vakre karen ha vandret.
Av litt forskjellige grunner er det imidlertid han her og LilleEgg som er igjen av hanene.
For noen dager siden hang han i en tynn tråd igjen. Han klatret i rang over Lille Egg og var litt vel ufin om det… Jeg har måttet sette Lille Egg hos Garp en stund. Noe som forsåvidt passet bra akkurat for tiden, men ikke i all evighet. Beslutningen om å gå helt ned til en hane ligger og vaker. Er Løkki for aggressiv velger jeg nok å spare Lille Egg, den snilleste hanen.
Men jeg håper de roer seg og at det er plass til begge to. Hønene har godt av det.
Uansett har det gått bra til nå. Og siden denne unge karen slipper unna døden til stadighet har jeg begynt å kalle ham Løkki.-
En hane med ambisjoner – Løkkis verden
De som sier at soveplassene til høns alltid er faste og går strikt på rang, snakker om en sannhet med store modifikasjoner. Hos oss er det i hovedsak tre grupperinger om natten. Mange høner velger vaggel litt tilfeldig – en natt i en flokk og neste i en annen.
Men gammelhønene er ganske satt i sitt vis. De er nattens «overhøner». De bytter ikke plass og de vil sitte øverst, høyest og best. De går til vaggel’n i nogenlunde orden så alle får sin rette plass. Aller nådigst slipper de inn spesielt favoriserte unge høner. I år er det ei lita forsiktig ei (Tittei) som har fått ro hos dem.
Står man og ser på deres omhyggelige vagling, tenker man gjerne: »Jøss, det er jo bare en pinne! Hvorfor så nøye på centimeteren?» Men når man kveld etter kveld ser den samme rytmen og det samme mønsteret av fjør og duppende hoder, innser man at det er noe med det.
En slags forutsigbarhet, trygghet og ro som man kanskje søker spesielt når man blir eldre.
Den slags overhøneri er tydeligvis også attraktivt for en ung hane. Midt inni dette SKAL nemlig Løkki sove. Hver kveld ser jeg ham hoppe opp som den aller siste. Hver natt trenger han seg inn mellom overhønene. Og hver natt bommer han på hvor det er greit å trenge seg inn. Så får han så ørene flagrer til ham mister balansen og blir styrtet ned på baksiden av vaggelen fulgt av fortørnede skrik.
Det tar litt tid før han finner et sted hvor han får lov å sitte.
Og hver kveld står jeg og funderer på hvor lang tid det tar før han glemmer den kveldsvisse nedstyrtingen og døser inn i med en forestilling av at han er på samme nivå som dem.
De som er over alle andre 
.
–
En hane med indre konflikter
Her en dag fikk han forresten nytt navn av vår kjære venninne fra Berge Gård. Jeg fortalte at jeg holder litt øye med ham på grunn av en litt rar atferd.
Han er jo altså godt igang med … vel .. å få seg et nyp i ny og ne. Han er over den ungdommelige «spring ned ei høne så ofte du kan og ta henne før noen tar deg»-stadiet (de er usympatiske da, hanene…) Nå frir han, først. Danser rundt dem, kurrer og gjør seg så prektig han kan. Og stort sett har hønene funnet ut at han ikke er så verst. De kneler fint og lar ham få.
Men så skjer det noe rart iblant… Når han burde ha steget så fornøyd ned av hønemor, blir han istedet stående en stund der oppe. Blank i fjeset og fjern i blikket. Så gløtter han frustrert ned på henne og kommer hun seg ikke unna, gir ham henne et skikkelig hakk. Eller to eller tre. Så går han stiv og strunk avgårde til sine «finere» sedvanlige gjøremål. Som å spise, gale og pusse sine fjør…
Som om han ser for seg at det ikke skal være slikt… (hun fristet meg, de frister meg alle sammen!)
- «Aaaah!!», sa vår venninne. «Han er en Emmisær!»
Og det kan jo hende! For han har så tydelig en rekke konflikterende følelser om slikt hønserideri..
Jeg får vel fortsette å holde et halvt øye med den løkkeli’e emmisær. Det er ikke godt å vite hva det kan bli ut av alt dette :-). Men som mange har gjort før ham, tror jeg nok han snart kommer til å legge av seg slike nykker.
For når han nå er den ene av to haner i en flokk på så myyy høne, bør han jo egentlig bare gi seg over og forbli i en tilstand av lykkelige glis.
Og slutte både med å krangle med han som ikke krangle vil og med å fundere på om hønserideri egentlig er noe svineri.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
He he he he! Fantastisk godt skildret både i ord og i tusj, Kari! Jeg storkoste meg med lesinga.
Begynner å få til en strek i Paint sånn halvveis. Men det blir ikke samme streken fra gang til gang…. Tegner med PCns musepad. Sukk. Det hadde vært morsomt med tegnebrett!
Kostelig lesning! Du skriver så godt!
Hannes hage recently posted..X-faktor, Lammeøre
Så moro å høre!
Herlig fortelling fra hønse-/hansegården!
Sukkerspinnengelen recently posted..Living simple
Hihi
Hansegården var ikke så dumt!
Vi skal jo tilstrebe likestilling i språket
Sukkerspinnengelen recently posted..Living simple
Elsket ditt høne/hane innlegg!
Blir helt hensatt til barndommen, vi hadde høns, men ikke hane.
Den kom først da brodern overtok gården!
Takk for en fin stund. Klem!
stubbetufsa recently posted..Tre nye luer
Jeg må innrømme at jeg aldri har vært spesielt interessert i høner/haner, men når du skriver klarer jeg ikke å slutte å lese. Jeg sitter klistret, humrer og ler for meg selv, og vil egentlig at bloggposten skal fortsette og fortsette
Han høres forresten unektelig sjarmerende ut denne hanen. Håper at han blir hos deg en stund til
Carina Josefine recently posted..Endelig er pusejentene sterilisert!
Humre.. det er det som er morsomt med å skrive om personlighetene deres. At dere «ser» dem
. Og når man først ser dem er det vanskelig å ikke falle littegrann for dem, ikke sant?
Det har nok vært en grunn til at Løkki har «tatt» Lille Egg. Det hadde ikke vært så mye slossing, men Lille Egg var tydelig slått i rang. Det var litt rart, for Løkki har vært så lavt i rang at jeg ikke kunne skjønne helt at han klarte å slå ham.. Men Lille Egg er syk, viser det seg. Og det lønner seg ikke å ha et sykt dyr i flokken, fordi det kan dra til seg rovdyr. Så Løkki har da egentlig gjort en «god jobb». Han har prøvd å jage Lille Egg ut av flokken. Det fungerer bare ikke helt slik inne i et hønsehus. Heldigvis var jeg der og tok Lille Egg ut til et sted hvor han fikk være i fred.
Og Lille Egg er altså tydeligvis ikke i form av en eller annen grunn. Han er våken og blid i hodet, men kroppen hans driver og legger helt av. Jeg går og følger med på om det kommer til å snu eller om vi snart må hjelpe ham avgårde.
Dette er slikt som skjer. Når man sier at høns blir 10 år eller mer, snakker man gjerne om de eldste. Det er alltid noen som ikke blir mer enn 2-3 år uten at man finner noen åpenbar grunn. Jeg regner vel med at dette er den lille prosenten som bare har en fysisk svakhet, som alle levende vesen jo kan ha.
Løkki blir da den eneste hanen igjen av 11 haner (ikke medregnet de to som flyttet i sommer) uten at det noengang var meningen at akkurat han skulle bli igjen.
Man må bare legge seg flat for skjebnen! Og rekke tunge til de som sier man skal tenke seg til suksess. For den hanen har ikke hatt verken fornuftige tanker om saken eller en strategi. Han har bare lyktes
.
Åh håper det snur snart for Lille Egg.
Det du forteller om der er jo i grunn det samme som skjer med hunder. Blandt annet er det veldig vanlig at hundene er leie med en hund som har epilepsi, om de merker at anfallet er på gang. Eller når en hund begynner å bli gammel og sliten i kroppen.
Løkki er nok bare «løkki» han da
Carina Josefine recently posted..Athena har fått pakke i posten!
Hei Carina
Det gikk nok ikke bra med Lille Egg og vi hjalp ham avgårde i går. Han spiste og gol, men han la seg ned og klarte ikke reise seg mer. Han minnet meg om min gamle hund Lilith som fikk hjertesvikt. Klar og blid, ingen smerter eller noen andre symptomer. Bare ikke nok pumpe til å holde kroppen igang. Jeg gjetter meg på at dette også var noe slikt.