I sommer fortalte jeg om kjempetrevepsen som kan dukke opp i stua på vinteren fordi egg har blitt med veden inn. Jeg har ikke sett den inne enda, men her like etter nyttår dukket det opp en annen liten bevinget sjel (ukjent hvilken) på stua vår. Jeg tipper den har kommet inn på omtrent samme måten. Med veden. Det var en virkelig nydelig en, ikke så kraftig som kjempetrevepsen på langtnær, men ganske imponerende i størrelse den også.
Dessverre gjorde jeg den en bjørnetjeneste. Det var mildt i været og siden jeg ikke ville ha den inne (der dør den nok likevel, vil jeg tro), lot jeg den slippe ut så den kunne finne ly i noe gammelt material. Det er ikke sikkert den ville overlevd uansett, men det føltes bedre enn å bare ta livet av den.
Men… jeg tenkte ikke på at det er flere enn meg som er nysgjerrige her i verden. Umah fikk øye på den der den landet og tuslet bort for å kikke. «Ikke rør», sa jeg og da løftet hun labben og dasket den meget bestemt og fatalt midt i planeten. Og det var takk og farvel til akkurat den sjelen.
Det er da man tenker at om sjelevandring er sant, var det vel meningen at denne sjelen skulle videre fra insektstadiet ganske raskt. For Umah sin skyld får man håpe den ikke kommer tilbake som en nysgjerrig elefant…
–
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
