Vips så var den her på foringsplassen og vips så var den bortover i tretoppene rundt hagen. Årets første jernspurv. Videre, videre i våryre vingeslag. Jeg fikk kun ett dårlig bilde – men det gjør ikke noe. Den er jo ikke her for meg
.
Men jeg tar meg den frihet å synes at det er inderlig trivelig at den er her!

Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 


[...] 26. april – Jernspurv [...]
Jeg fant reiret til en jernspurv en gang, i et grantre på hytta. Tror jeg var 8-9 da. Der er det også ofte uglebabyer å se. Gamle, gode barneminner….
Lenge siden sist jeg har sett en jernspurv.
Hildegirl recently posted..Påskemysteriet om den forsvunnede katt er mer eller mindre oppklart Pusi var kattnappet- men har kommet hjem
Å – det må ha vært morro å se! Jernspurven er en nydelig fugl. Og ugler er aldeles til å smelte av. Vi har fått opp en god del fuglekasser i år, men ikke til ugle. Så får vi glede oss til det til neste år
.
Men jeg var borte i skogkanten for å sjekke et kratt (som vi egentlig hadde tenkt å rydde vekk) i dag, og der tror jeg jammen svarttrosten har rede i år. De skrålte seg ut fra kvist og kvast og var SÅ fornærmet på meg. Så jeg skal prøve å følge med litt. Rydding er selvfølgelig utsatt til høsten.