Vi har slik stor glede av trekryperen vår. Jeg har ofte sett den springe både opp og ned, og da også med hodet nedover. Ingen har sagt til vår trekryper at de liksom ikke kan det.
Vår lille rakker spiser dessuten meisboller og den spiser frø på bakken… Noen ganger lurer jeg på om noen har glemt å si til det at den faktisk er en trekryper – sånn totalt sett. Den ser stort sett ut til å bruke trærne bare som fraspark.
Men jeg vil gjette meg på at det ikke er så uvanlig egentlig. Det er vinter og dyrs vinteratferd er gjerne litt annerledes enn deres sommeratferd. Og nå er det lite insekter og hos oss er det mye solsikke og meisboller. Man tager hvad man haver – sier også en trekryper. Og man tager det på det vis som synes mest hensiktsmessig. Slik er det med den saken.
Vakker? Jeg simpelten elsker de duse brune sjatteringene på ryggen i kombinasjon med den strålende hvite undersiden. Og nebbet og klørne kan man jo ikke annet enn å beundre aldeles hemningsløst.
Klikk på første bildet for å få dem større 
.
–
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Den har jo klør som vender både opp og ned, så da går det vel an!
Klem!
stubbetufsa recently posted..Du MÅ ikke se
Ja, det gjør jo det
. Det mener den også.