Det passer definitivt ikke med syke dyr, eller forsåvidt store egne sykdomskostnader i januar, februar og mars. Men det er gjerne da de kommer. Stakkars Sylvester er syk igjen. En skulle tro vi vasset i syke dyr, men slik er det ikke. Vi har heldigvis veldig friske dyr, men vi har mange. Og litt skjer jo omkring hver og en iblant, naturlig nok. Jeg synes det er greit å skrive om det, siden jeg ofte søker på nett selv når noen blir syke. Og delt erfaring er økt erfaring.
Sykehistorie
For ordens skyld: hvis du har et sykt dyr, så konsulter veterinær. Dette er en kort opplevelsesoppsummering og ikke noe man kan stille diagnose etter.
Vi skjønte det var noe med mage/tarm da vi ble oppmerksom på at Sylvester sprang på do med korte mellomrom i over et døgn, uten at stort kom ut. Jeg trodde kanskje han hadde enten diare eller forstoppelse. Det var ikke lett å se siden han hele tiden smatt ut. Han viste smerte med struttende pels og iblant krummet han ryggen og pep.
Han har spist og drukket lite de siste døgn. Han hadde ikke feber og virket ellers fin, men stresset. Jeg syntes dessuten at han var veldig «svart i øynene» som om han var sint, selv om han har vært blid (ikke som på bildet, der pupillene er normale). Dette fikk jeg forklaring på hos veterinæren. Sylvester hadde sterkt utvidede pupiller, noe som også stemte med diagnosen han har fått.
Røntgen ved Strinda smådyrklinikk avdekket en stappfull tarm. Nesten fra svelget og helt frem til stumpen. Og da veterinæren etter å ha sjekket ham omgående sa det kunne være lam tarm, trodde jeg det var dødsdommen. Men neida – her var det håp! Så nå har han kommet hjem med medisin (flytende Afipran som gis i munn – husk alltid å følge leges retningslinjer).
Og nå følger jeg ham nøye for å se hva som skjer. Han har fått en hel sementbalje som innedo. Jeg ristet litt på hodet av meg selv når jeg fant det frem. Men valget er rent praktisk for den skal brukes til noe annet «møkkete» etterpå. Det er bra han bare er en katt og ikke får prestasjonsangst….
Og siden vi kom hjem har han faktisk vært på to små dobesøk. Om det betyr at han ikke er helt lammet eller om medisinen virker, vet jeg ikke. Men jeg tar det uansett som et godt tegn. Jeg er nok ganske spent og kjenner jeg har gått litt i stressformen selv om jeg prøver å ta det så rolig jeg kan. Jeg vet jo godt at man ikke kan ha noen av dem evig. Om noen måneder er han og søstra Helene 10 år. Men det er ikke halv-evig en gang, så jeg satser på mange flere år enn det.
Sylvester
Sylvester er liksom selve godgutten, han. Han vokste opp på magen min fra nyfødt kattunge da jeg var så syk at jeg stort sett lå til sengs. Jeg måtte nesten ta bilde av noen gamle bilder for å vise dere:
Jeg (ti år yngre, sukk) gir Sylvester spesialmelk med flaske.
Fotograf tror jeg er min far, men jeg har merket den c
på meg for å gjøre det enkelt (og så er jeg litt sliten…)
Og han ble fostret opp av Thelma hund. Hun var nok mest mamma.
Jeg er selvfølgelig like glad i alle dyrene. Men spesielt glad i alle sammen også, om dere skjønner. Så nå er det slik at medisinen bare HAR MED å virke. Det er noe jeg har bestemt og som tiden må vise.
Men det er merkelige greier. At det finnes medisin mot noe slikt! Vi som er vant til at det ikke finnes medisiner for alvorlige symptomer, blir jo aldeles hakesleppende, tannklaprende, tåviftende begeistret for slikt.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
mæmmen , hellan dussen da: FOR et herlig bilde av deg og Sylvester som bitte-bitte liten,magebulende,kosete,måltidsposisjon i armkroken
Ikke noe kjekt når dyra er syke…men godt å høre at det behandles og at det ser ut til å virkel. Jeg krysser fingre og tær for gutten 
Alt godt <3
Klem fra
Lilljekonvall
Lilljekonvall recently posted..Du skal ikke være din egen verste fiende-men din egen beste venn
Ja, er han ikke søt?
.
Krysser fingre og tær og alt jeg har jeg også
God Bedring til verdens herligste, koseklump-gutt:-))
Søstra
Takk
Han har vært på badet i natt, og han har tuslet på do med visse mellomrom i natt. Han presser så hele han rister og vakler og det kommer litt hver gang. Han var ordentlig pjusk en stund i går kveld. Men i dag på morgenen ser han mye mer ut som seg selv. Pelsen har lagt seg normalt (den stritter når han er pjusk) og øynene er kvikke. Han er mer avslappet også. Vi satser på at det går bra. Kurven går i hvertfall rett vei akkurat nå.
Hei!
go bedring!
Jeg har også tatt turen til strinda smådyrklinikk! vært der 3 ganger denne uken fordi det tok litt tid før vi fant ut hva som var galt med Dino pusen. han hadde et sår på hodet og ville ikke ha mat. kastet opp det lille han fikk i seg. til og med antibiotikan han fikk etter første veterinærbesøket. De fant ut i går at tarmperistaltikken hadde stoppet og tarmen var stor og slapp. Han fikk Afipran i går og allerede når vi kom hjem åt han sitt første måltid på 6 dager! formen er på topp igjenn i dag. er spent på å se om han har fått til noe i kassen sin når jeg kommer hjem fra jobb i dag! håper det går bra med Sylvester! krysser fingrene for begge to
Hei Beate
Oi – ønsker deg og Dino pusen lykke til!
Det tok litt tid før Sylvester kom igang med tarmen. Jeg plusset på med flytende parafin på slutten (sånn som man kan gi dyr og ikke før jeg hadde konsultert med Strinda) fordi det tydelig var veldig hardpakket og vanskelig å få ut avføringen. Og da ble det litt mer fart. Nå har jeg sluttet med Afipran og han har hatt tre døgn med normal avføring. Jeg har latt ham få litt parafin for at det skal gå litt lettere. Men kun lite – og kun en gang om dagen.
Jeg ble faktisk litt stresset der en stund, for det tok tid. Men håper og tror det er i orden nå. Jeg følger imidlertid med ham en god stund enda.
Lykke til, lykke til! Fortell gjerne om hvordan det går.
En liten oppdatering. Det ser ikke ut til at det går så bra med Sylvester. Etter en stund stoppet tarmen hans sakte men sikkert opp igjen. Jeg har gått igang med medisin igjen, og så får vi bare fortsette å håpe litt til.
[...] fikk medisinen afipran for å få tarmen i gang da vi var hos veterinær første gang. Og etter en stund gjorde den det, selv om det kom lite hver gang. Så fikk han endelig et par [...]