Feed on
Posts
Comments

Å ha en nisseunge hengende i raggen, likte ikke bikkja. Han begynte å sprette og vri på seg for å bli kvitt ham. Jenta, som ikke så nisseungen, skjønte ikke hva som var gått av den. I det ene øyeblikket dro han i båndet så jenta nesten ikke klarte å stå på beina, i det neste stupte bikkja ned i en søledam og rullet seg som om den aldeles hadde mistet vettet.

Kjedelig var i hvertfall ikke turen lenger! Jenta datt og bikkja spratt. Men uansett hvilke krumspring bikkja fant på så ble den ikke kvitt nisseungen som holdt fast alt han var god for og litt til.

Til slutt kom de inn på gårdstunet. Bikkja bjeffet og bar seg – og så snart jenta hadde løsnet bandet sprang den rett inn i stabburet og gjemte seg.

Gårdskjerringa kom springende ut og oiet seg over den møkkete jenta. «Ååå – som du stinker», stønnet kjerringa og holdt seg for nesen. Jentungen skrapet beskjemmet i tunet med ei tå. Hun gruet seg allerede til stampen og skrubbingen som skulle til for å få henne ren.

Oppe på låvebrua kom nissefamilien springende ut da de hørte bråket. Det hadde vært en sørgelig natt på låven. Ingen av nissene hadde sovet, de hadde bare skottet bort på den tomme plassen i høyet der det manglet en liten nisseunge. Alle trodde nemlig at trollet hadde spist ham.

Nå så de gledesstrålende på den lille møkkete skikkelsen som kom forsiktig ut fra skyggen bortved stabburet og kikket usikker opp på dem. Og om nisseungen trodde de ikke skulle kjenne ham igjen, tok han feil! Ååå – de kjente igjen minsten sin! De sprang så fort nissebena bar dem og sopte ham opp i armene. Så snuste de henrykt inn den kjente lukten av søle og jord. Det var ikke den minste eim av såpe igjen, for nisseungen hadde med seg lukten fra alle søleskvetter mellom elva og gården. Det hadde bikkja sørget for.

Akkurat da klarte trollet å grave seg inn til sprekken der nisseungen hadde ligget. Men der fant han jo ikke noen deilig nisse-munnfull. Han brølte av skuffelse og reiste seg opp så huletaket falt ned i hodet på ham. Da skinte sola rett på trollet og med et kjempebrak sprakk han og ble til stein.

Da folk og nisser stormet frem på kanten for å se hva som var skjedd, så de at nye store steiner demmet opp elva. Kjerringa så at det dannet seg en liten kulp der nede og var rask til å se nytten: «Nå springer du ned og vasker deg!» sa hun til jenta og klappet henne forsiktig på kinnet – litt mildere stemt. «Og du kommer ikke hjem før det lukter rent av deg igjen!»

Til sin store overraskelse fant jenta at vannet i kulpen var forunderlig varmt. Det var rene trolldommen. Og slik viste det seg at det holdt seg sommer som vinter. Aldri la isen seg akkurat der og det ble det mest populære badestedet i soknet. På lørdagskveld – i generasjoner etterpå -hoppet ungene fra en merkelig stein som ruvet over vannet og var perfekt til det formålet. Lite visste de at denne steinen hadde vært nesa til trollet.

Mennesker ser jo vanligvis verken nisser eller troll. Så den lille bergnabben ungene hoppet fra fikk navn etter den delen av historien som menneskene på den tiden kjente til. Hundhammer’n, kalte de den. Og mang en gang ble historien fortalt om den fantastiske bikkja med mystisk oversanselige evner, som hadde fått slept en jentunge med seg ut av faresonen like før «selve berget eksploderte - og Hundhammer’n ble skapt».

Men vi har nå hørt den sanne historien.

Slik ble det også slutt på lørdagsunderholdningen for nissene. Til de fant noe annet å more seg over… Sånt tar sjelden lang tid for nisser. Men godt var det at det ble slutt på akkurat den morroa, sa nissemor som ikke ville ha noe av at flere nisseunger rant ut med badevannet.

Og snipp snapp hundesnute, så var det eventyret ute.

Ha en god 14. desember, alle sammen!!

5 Responses to “14. desember: Nisseungen som rant ut med badevannet, del 3”

  1. Kjersti sier:

    En herlig historie som jeg har storkost meg med i 3 dager til ende! Jeg har ledd med nissene, jeg har ramlet sammen med jenta og jeg har strålt av glede sammen med nissemor og nissefar :) Tusen takk!
    Kjersti recently posted..Pysjmorgen

    • KariVO sier:

      Tusen takk skal du ha, Kjersti :-). Det er så kos med slik tilbakemelding.

      Denne historien sendte jeg inn til et forlag for noen år siden, med tanke på barnebok. Men fikk tilbakemelding på den (og noen andre) at jeg ikke skrev for barn, men mer for voksne egentlig. Og eventyr var ikke egentlig noen forlag interessert i. Eventyrfortellere skulle helst være de gode gamle (eller kjendiser har jeg observert ;-) ). Jeg argumenterte en annen gang med noen andre forlag om eventyr generelt angående «de gode gamle» eventyrfortellerne. Som jeg sa så blir det veldig feil å fryse eventyrverdenen til det som skjedde den gang. Eventyra lever jo de! Disse vesnene skaper jo nye historier hele tiden og er en del av folkesjela. Men folk i disse forlaga har nok aldri møtt nissen…. humre.

      Derfor ble jeg storbegeistret når filmen Trolljegeren kom ut. Og enda mer begeistret for måten de la det opp som en dokumentar. Selvfølgelig finnes troll! ;-) Jeg har ikke fått sett den enda, pga formen. Men gjett om jeg gleder meg!!!

      Vi får kose oss med eventyra og hsitorien om nisser, huldre, mystiske vesner og troll vi voksne :-D. Så tar vel verden etterhvert til vettet. Det er jo viktig at ungene i dag lærer at dette er levende kultur! Ikke noe som bare foregikk i deres oldefedre og tippoldefedres tid.

  2. Kjersti sier:

    Du har så rett så rett, jeg tror mange har kjørt seg fast i at det er de gode gamle eventyrene som skal bestå, vi skal ikke på en måte tillate nye eventyr. Og jeg er enig i at vi må ha fokus på å bevare de gamle eventyrene, men det betyr jo ikke at man utelukker nye! Det er jo rett og slett bare fantasi det dreier seg om, og hvis vi skulle stoppet fantasi og fortellerglede, nei da hadde det ikke kommet mange nye bøker.
    Nå har jeg aldri forsøkt meg hos noe forleggere, og kommer heller aldri til å gjøre det, men jeg innbilder meg at markedet er tøft og at man må få mange nei før man får et ja. Kanskje det finnes noen små forlag der ute som kunne være interessert i dine historier? For jeg vet ihvertfall at en bok skrevet av deg ville stått høyt på min ønskeliste! Men da må illustrasjonene være av dine nisser også, de er jo nesten halve historien! :)

  3. Mio sier:

    For en herlig historie, har kost meg og lest de tre delene.
    Du skriver så utrolig bra!!!!
    Og de flotte nissene du lager, ja de hører med til historien din.
    Takk for du deler.
    Ønsker deg en fin førjulstid.
    Godnattklem fra Mio
    Mio recently posted..Mitt bidrag til Himmelsk 14 hos Petunia

Leave a Reply

CommentLuv badge

Follow

Get every new post delivered to your Inbox

Join other followers: