Feed on
Posts
Comments

Men så en dag lo den minste nisseungen så fælt at han trillet ned fra låvebrua. Han lo og lo og så ikke at kjerringa og kallen hadde blitt ferdige med sitt og helte inneholdet av stampen ut på tunet. Såpevannet fosset og rant til det kom under låvebrua og tok med seg nisseungen nedover bratta. Og alt han klorte og kavet klarte han ikke å stoppe ferden.

Der nede hadde trollet som vanlig blitt skremt våken av kjerringskrikene. Nå sto han sur og grinete og hyttet med neven da hans interesse ble fanget av noe som kom seilende med badevannet. Nisseungene på låvebrua skrek og gråt da de så at trollet bøyde seg for å gripe nisseungen.

Det de ikke så var at nisseungen var så såpeglatt at trollet ikke klarte å holde ham fast. Og dermed rant han rett inn i en liten fjellsprekk der trollet ikke klarte å få fatt i ham.

Innefra sprekken stirret nisseungen forferdet opp mot gården. Så langt hjemmefra hadde han aldri vært før. Og så luktet han så forferdelig, ufyselig rent av alt såpevannet. Med tårer i øynene tenkte han at nå ville de vel ikke kjenne ham igjen hvis han noen gang kom hjem igjen.

Men det tok ikke lang tid før nisseungen fikk annet å tenke på. Plutselig hørte han at det krafset og klorte i berget innenfor. Det var trollet som prøvde å grave seg inn til ham fra hulen sin. Troll synes nemlig det er forferdelig deilig med en liten nisseunge å tygge på. Og når trollet gravde innenfra kunne det grave hele natten og hele dagen uten å være redd for sola. Nisseungen krøllet seg sammen og gråt seg i søvn.

Utpå morgenkvisten våknet nisseungen av at kloringen var kommet mye nærmere. Men hva skulle han gjøre? Med de korte nissebeina ville det ta mer enn en dag å nå frem til gården igjen, og når kvelden kom ville trollet være etter ham.

Men nå hadde det seg slik at en av menneskejentene kom langs elva med bikkja på gården den morgenen. Bikkja hadde ry på seg for å være den beste jaktbikkja i hele sognet og på sommeren var det ungenes oppgave å sørge for at den ikke ble for feit og lat til jakta på høsten. Om det var ungene som luftet bikkja eller bikkja som luftet ungene var det ikke godt å si.

Men nå så i hvertfall nisseungen at bikkja gikk forbi, med jenta på slep i band etter. Og nisseungen nølte ikke et øyeblikk, men smatt ut av sprekken og hang seg fast med en hand i raggen til bikkja og en hand i bikkjebandet.

forts…

2 Responses to “13. desember: Nisseungen som rant ut med badevannet, del 2”

  1. Irene sier:

    Venter på spennende fortsettelse:-))
    Søstra

Leave a Reply

CommentLuv badge

Follow

Get every new post delivered to your Inbox

Join other followers: