Feed on
Posts
Comments

Det var en gang en gård som lå langt uti huttiheiti. Den lå utpå kanten av en bratt skrent, og nede i lia rant det en grunn liten elv forbi.

På låven bodde det et nissepar med en diger skokk nisseunger. Ja så mange at de beint hadde gått ut av tellinga. Nissene var ikke synlig for folka på gården, men de jobbet hardt hele uka. En av nisseungene stelte kuene. Han pleide å lure til seg en liten slurk før melkinga og luktet alltid godt og varmt av kumelk. Ei lita nissejente jobbet med hønene, og luktet fjær, nyklekte egg og hønseskitt.

Slik hadde alle sine egne oppgaver og sin egen lukt, helt ned til minstenissen som passet på grisene. Han luktet deilig våt jord og sølevann. På lukten skilte nissene hver og en fra hverandre.

Når kvelden kom hadde alle en fast plass å sove. Først når alle plassene var fylt med unger og alle lukter var gjort rede for, gikk nissemor og nissefar selv til ro. Så selv om de var gått ut av tellingen hadde de et system som holdt orden på alle sammen.


Minstenissen passet på grisen

På gården bodde det en kall og ei kjerring med sin egen ungeflokk å holde styr på. Til forskjell fra nissemor syntes ikke kjerringa på gården at det var så gildt at det luktet jord og skitt av ungene. Nei det skulle lukte såpe – og barnefjesa skulle være skinnende reine til søndags da hele familien gikk i kirken.

Hver lørdags kveld når sola var gått ned og huset var skinnende reint, slepte kallen en diger badestamp ut på tunet. Så bar de bøttevis med iskaldt vann fra brønnen så alle skulle få bade. Kjerringa skrubbet ungene så tårene rant og de var røde i huden.

Til slutt var det kjerringa og kallen sin tur. De stilte seg sammen oppi balja og holdt tak i hverandre mens ungene helte vann over dem. Og hver gang syntes kjerringa vannet var så kaldt at hun hylte høyt.

Lørdagskvelden var festkveld for nisseungene. De samlet seg alltid utpå låvebroa med litt lørdagsgodter for å se på badegildet. Og når kjerringa skreik, lo de så de trillet rundt på låvebroa.

Høydepunktet for nisseungene var når kjerringskrika ble så høye at de vekket trollet som bodde nede ved elva. Da styrtet det ut fra bergsprekken sin, aldeles vettskremt over alt levenet. Og det sprang alltid langt nedover elvebredden før den kjente igjen kjerringskrikene og beskjemmet lusket tilbake mot hulen sin igjen mens den hyttet neven opp mot gården.

Fortsettelsen… kommer den 13. desember ;-).

Ha en god adventssøndag!

5 Responses to “12. desember: Nisseungen som rant ut med badevannet – del 1”

  1. stubbetufsa sier:

    Takk for koselige kommentarer hos meg!
    Du, da, det er liksom du har slått til med filtenåla!
    lekre figurer, med historie bak og alltingen!
    Jeg har så lyst…
    stubbetufsa recently posted..Stille på bloggfronten

  2. marit sier:

    Gleder meg til fortsettelsen . Ha en fin søndag dere også .Tenker det er julestemning i Selbu no når det er kommer så mye snø

    Klem Marit

  3. Ragnhild sier:

    Så fiiin han er, minstenissen, som paser på grisen! Du er jammen god med filtenåla!
    Ragnhild recently posted..Morgenstund har gull i munn!

  4. [...] til en historie selv – i eventyret om nisseunge som rant ut med badevannet (del 1, del 2 og del 3). Men det er bare dukker foreløpig, ikke scener. De er imidlertid veldig populære [...]

Leave a Reply

CommentLuv badge

Follow

Get every new post delivered to your Inbox

Join other followers: