Når jeg slipper hestene ut på beitet passerer jeg en masse geitrams som nå står så vakkert og sprer sine frø i disse dager.
Geitrams (Epilobium angustifolium) er en plante som jeg husker med stor glede fra barndommen. De var vakre når de blomstret og morsomme når de sto i frø. Når vi løp rundt i det unge boligfeltet, strøk vi ofte nevene over geitramsen i grøftene da vi passerte. Løvet var langt og slankt, blomstene strålende og frøkapslene som så ut som belger, var fullstappet med frø og føltes modne og frodige inntil de sprakk og tørket. Da ble planten en herlig blanding av fluffy flygende og sprøtt tørt.
Sommer som høst var geitramsen flott å gjemme seg inni når vi lekte. Så satt vi der ettertenksomt og ventet på å bli funnet, mens vi flettet underlige kreasjoner av lange blad eller blåste flosset frø fra nesen og håpet vi ikke ville røpe oss med et nys.
Så mye opplevelse i bare en plante.
–
Og lite ante vi da at disse plantene hadde mye, mye mer å by på!
For litt leting på nettet – og vips så har jeg noe nytt jeg må prøve til neste sommer! Geitramsen brukes medisinsk for (eller mot) så mangt. Den har virkning på gjærsoppen Candida albicans, på astma, sår som ikke vil gro, ryggsmerter, kviser, hodepine, migrene og mye mer. Hvis du sliter med at du må ofte opp for å tisse om natten, kan det lønne seg å drikke geitramste på kvelden. Men geitrams kan visst også hjelpe mot forstoppelse og hvis man får i seg for mye må kan kanskje springe likevel…
Du kan også lage geitramssaft, noe jeg definitivt må prøve meg på til neste år. Les hvordan – med oppskrift og inspirerende bilder – på bloggen Min lille verden. Saften skal visst være god.
Nye skudd kan brukes som asbargeserstatning, oppmalte røtter til mel til bakst og blader til søt og relativt (jepp, rolv.no skriver «relativt» *humre*) velsmakende te. Frøene kan brukes som gnistfanger når du skal slå ild og som isoleringsmateriale i sko og votter! Geitramsen kan også brukes som fór til gris, geiter og kyr.
Så skal vi vel applaudere at en plante kan spre i snitt 20 000 frø i løpet av en sesong! Hvis alle finner rett og riktig grobunn blir det mange nyttige nye planter for den som vet å utnytte det 
. Jeg har henvist til denne siden om frøspredning før, og fristes til å henvise en gang til. Geitrams har altså ullhår på sine frø, og frøene kan spres med vinden over store avstander.
Rett og riktig grobunn blir det når frøene for eksempel finner hogstflater, brannflater, veigrøfter, skogkanter og bålplasser. Eller som her jeg finner dem – på gammel jordbruksmark/nesten svart jord «bak låven». Og som der vi fant dem da vi var små – på tomter som var delvis klarlagt og ble liggende en stund før det ble husbygging. Med andre ord mange av de områdene hvor annen vegetasjon er forstyrret eller fjernet eller det er åpent av andre årsaker. Plantene vil ha mye lys og er nitratkrevende.
Det står mye om geitrams på nett. Du kan les mye mer på blant annet rolv.no sin side og på Skog og landskap.
–
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Bare koselig at du linker til bloggen min. Geitramssaften anbefales. Den har en utrolig lekker farge, og den smaker godt.
Beate recently posted..Ferdigfliset
Hei Beate
Ja, jeg gleder meg til å prøve til neste år! Jeg er kjempespent på smaken. Det er liksom ikke helt lett å gjette seg til hva det smaker.
Geitramssaft er veldig godt, det! Desverre er alt konsumert allerede,
så du kan nok ikke få smake denne sesongen. Men snart er det sommer igjen!
Ja, det skulle jeg visst! At du lager geitramssaft Sissel! Gleder meg alt til neste sommer *nynner*. Da skal jeg også prøve. Dere er så flinke alle sammen!
[...] planter hadde en slags sentral rolle i barndommen, som for eksempel geitramsen jeg har skrevet om tidligere. To andre planter dukker også fort opp i minneboksen når man sitter [...]