Jeg må bare innrømme at jeg ikke har sett svaler i trær før. Men til vår store morro «oppdaget» sommerens svalekull bjørka utenfor låven i dag. Der landet de og lekte de og der hadde de det kjempemongs en god stund.
Det var ikke lett å knipse dem, men her er det i hvertfall tre svaler på en gren:
De fem svaleungene har vært borte fra gården en stund. De voksne er fremdeles opptatt av ny ruging. Det er nervepinende sent å holde på slikt, synes jeg. Men selv tar de det aldeles med ro. Går det så går det, tenker de kanskje.
Men når det første kullet på fem kommer innom i blant, er det fest i luften. Da flyr syv svaler (det er tre voksne her, og en holder seg gjerne på redet) rundt låven, gjennom låven og innimellom trærne og leker blidt.
At de ble så husvarm i bjørka ble litt stressende for bokfinken som til slutt kom og jagde dem ut. Så satte den seg på den høyeste gren og voktet. Rett skal være rett. Låvesvaler skal være i låven!
Tøffingen.
Det er sikkert moro for svaleungene å erte litt. Linerlene har også sitt svare strev med å beskytte utkikkspunktene når svaleungene er innom. Da er det skikkelig slosskamp om låvetaket i blant. Og innimellom sitter hele gjengen og puster ut – på rekke og rad 
. Så forferdelig viktig er det jo ikke, lell.
Men god flygetrening! Og akkurat DET er viktig nå som trekket nærmer seg.
Tranene har også begynt å trene på plogene sine.
Og vi tenker med sug i magen: «Vent litt – det gikk så altfor fort!»
–
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
