Tre ganger om dagen sitter Mio helt stille og venter på medisiner.
Jeg humrer litt hver gang. Han HATER å få alt dette greiene trykket ned i svelget. Men hver gang sitter han likevel slik og venter med mildt, blidt blikk.
Jeg knipser ut pille eller mage- regulerende, legger det i tablettinngiver eller sprøyte, bøyer meg frem og ser inn i dette tillitsfulle blikket som sier:
- «Hun kan jo ikke finne på å gjøre det en gang til.. «.
–
Og med like stor dårlig samvittighet gjør jeg det en gang til, hver gang.
Hver gang blir han like sjokkert og hyler like rasende.
Og hver gang tilgir han meg like fort.
For etterpå får han alltid noe veldig godt. Jeg bretter ham ut av håndkleet og løfter ham opp. Og han begynner å male i svevet mellom håndkle og kjøkkenbenk der godisen står klar.
Mio, min Mio. Vi har i hvertfall kommet halvveis i kuren i dag 
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
«Med ondt, skal ondt fordrive», heter det vel så fint. Ikke alltid så lett å forstå for en katt
Søstra
Nei, det er ikke lett å forklare akkurat det for dem. Men noen ganger lurer jeg på om de forstår likevel. For når man er inne i en langvarig behandling med veldig syke dyr, er det ofte som om man plutselig kommer over en kneik hvor de begynner å samarbeide. Noen sier at de da har «gitt seg» i dominanssammenheng. Men jeg er slettes ikke sikker. En katt som Mio trenger jo ikke å gi seg på noe vis. Han kan jo bare holde seg unna hendene våre eller forsåvidt huset som sådan. Mat finner han jo ute akkurat nå midt på sommeren.
Og til å begynne med, før formen vippet til bedre, holdt jeg kattedøra steng så han ikke skulle komme ut. For da sloss han bittert. Da var det nok bare vondt på vondt med behandlingen i hans øyne. Men nå… nå kommer han tålmodig, blir løftet opp på stolen og sitter slik og venter. Og da får jeg denne rare lille følelsen av at han forstår at «noe» jeg driver med gjør ting bedre. Selv om han nok ikke forstår ordentlig sammenhengen.
Jeg er helt sikker på at forskjellige spesialister kan komme med forskjellige forklaringer til slik atferd. Det er kanskje en slik ting som ikke engang katten har fasit på. Men man kan jo undre. Og så kan man være takknemlig for at ting er lettere når de oppfører seg slik, uansett grunn. For når de virkelig sloss, er man ganske sjanseløs.
Jeg husker at da jeg jobbet med grevlinger hadde jeg mye mer respekt for en sint villkatt enn for både sinte folk, grevlinger eller for den saks skyld elg som man traff ute i skogen om natta. Det er noe helt ekstremt kraftfullt i en katt som er sint.
Han er jo så skjønn, godt han tilgir deg fort.
Han må jo skjønne sitt eget beste.
Godt det går fremover med han.
Har også følelsene at dyr forstår mer enn vi tror.
Når vår lille skatt må ha medisiner pleier vi å gi dem i leverpostei.
Av og til har hun løs mage og da gir vi henne en kulltablett, den tar hun uten problemer. Det samme gjorde vår forrige hund. Synes det er rart at de tar disse uten problemer.
Ønsker deg en fortsatt fin uke.
Klem fra Mio
Mio recently posted..Blue Boy – Min favorittrose
Vakre vennen… =)
Tenk om vi mennesker kunne vært like tilgivende… =)
Takk for koselig besøk hos meg! En fin høst ønskes deg og alle dine! Klem m
mono recently posted..All Hooked Up And Ready To Go
Takk igjen Mono
. Det er så mye fint å se på inne hos deg, at det er en ren fryd!