Klokken ti på lørdag kveld nådde Mio 40,5 i feber og avsted til veterinær gikk det. Alle dyreeieres lommebøkers drøm. Men jeg er ganske sikker på at det ikke var Mio’s drøm heller, stakkar. Som en slapp liten fille lå han der, og matmams hadde for noen timer siden begynt å tvinge i ham vann med en liten sprøyte. Enda var han dehydrert da vi kom til veterinæren.
Mio er nå over 15 år gammel. Og han har sakte men sikkert blitt mye eldre, hvis dere skjønner hva jeg mener. Tyngden har falt ned til magen, ryggen er tynn, pelsen vil ikke holde seg fluffy og han beveger seg stivt og sakte. Det er jo slettes ikke sikkert Mio blir 16 år.
Men det spiller jo ingen rolle. Han er ungdommelig forelsket i Helene, han går vanligvis turer flere ganger om dagen på gården. Han ELSKER mat i store mengder og hver morgen stråler han og mjauer jublende når vi endelig står opp. Han begynner å glede seg til frokost allerede i fem-tiden tror jeg 
.
Så når vår elskede gamle katt er syk – er det ikke noe å tenke over engang. Gamle katter skal få sovne inn når de vil, men ikke brenne opp av feber. Og tross all feber – er dette en katt som ser ut til å ha gitt opp? Bildene er tatt sent i går kveld.
Mio har fremdeles 39,5 i feber i dag. Men han virker litt mindre dehydrert etter at matmams har vært oppe og presset ham til å drikke mange ganger i natt. Å få i seg vann er forferdelig viktig i forhold til medisinene. Hvis han er helt uttørket vil de ikke hjelpe som de skal.
Nå er det bare for matmams å grue seg til å sette penicillinsprøyte på ham igjen i dag. Men det gikk fint under instruksjoner i går, så jeg får det vel til en gang til. Og så får vi vente og vente. Gamle fine pusen, Mio. Vi får satse på noen dager og uker, kanskje måneder til med flørting og masse god mat.
For å være syk katt – slik skal det ikke være! Og her i gården har matmams sverget på at ingen skal ha det vondt uten at vi gjør vårt beste for å lette på! At man bare gjør det som er rett – rett og slett – slik skal det være. Og slik burde det være i hele den vide verden.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
God bedring, Mio
Krysser alt jeg har av fingre og tær og armer og bein for skjønne gutten! God bedring!
Mio trenger visst mange «god bedring-er». Han bare sover og sover og sover.
God bedring til søte og gode Mio! Håper det går bedre med ham nå – man blir jo litt ekstra trøtt av penicillin! Vet jo hvordan det er når man har syke dyr. Man gjør så godt man kan – og egentlig ville man snu opp ned på verden for å gjøre livet bedre for den man er glad i!
*klem*
åh, uff, jeg blir så urolig når noen av mine pelsdotter er syke, så vet hvordan det er.. Man ønsker jo ikke at dyrene skal ha det vondt. Håper pus blir fort bra igjen, god bedring til den skjønne pusen! Gi han noen varme stryk fra meg
Han er nå utrolig fin da, så håper han har mange gode ting foran seg og at dere får nyte hans tilstedeværelse i lang tid 
Takk, VampBea. Han har hatt en fin bedring