Da har jeg et tips om verktøy og metode 
.
Mio kom gledelig nok gjennom denne harde økten også. Aldeles mot alle odds denne gangen. Penicillinkuren var ferdig i går, så jeg holder et øye med ham fremdeles. Men nå spiser han godt! Og han er på musejakt om natten . En helt ny liten gammel katt.
Jeg har bestemt meg for å ta en ekstratur til veterinæren snart. Så får vi sjekket ham opp en gang til – og kanskje finne det ut hvis han trenger noko attåt nå på gammeldagene. B-vitaminer for eksempel.
Det har vært en uke med store utfordringer på grunn av medisinering. I noen dager måtte jeg til og med gi ham vannet via sprøyter i munnen. Han var så slapp og utenfor. Og så skulle han ha mageregulerende i sprøyte inn i munnen. Og så piller. Men DET ville han ikke! Så måtte jeg løse det også opp i vann…
Alt skulle sprøytes inn i munnen. Mye medisin gikk tapt fordi han begynte å kjenne trikset. Hvis man bare ikke svelger lenge nok – renner det ut mellom tennene baki munnviken. Tada!
Så det ble ny desperat telefon til veterinær. Og der visste han råd. En kort kjøretur og ett nytt hyggelig bekjentskap (det ble to nye veterinærer denne gangen. Vi blir kjent da kjent med folk…) – og så kom jeg hjem med et nytt verktøy.
Har du dyr som du sliter med å gi medisiner, så anbefaler jeg en slik tablettinngiver eller hva man kan kalle det. Det var vanskelig å finne den på nett, så du må sannsynligvis spørre veterinæren din. Men du kan søke på tablettinngiver eller pillgun og så flette derfra.
Slik ser den jeg fikk ut:
Du legger pillen inn i klypen der foran. Så fører du sprøyten bak på tungen til dyret og trykker forsiktig ned stempelet (så du ikke støter sprøyten ned i halsen og dermed får igang oppkastrefleks). Stempelet dytter pillen ut bakpå tungen og fingrene dine er trygt unna biterekkevidde.
Jeg fant ut at jeg måtte holde hodet til Mio opp så halsen hans ble utstrakt. Og så måtte jeg holde forsiktig, men fast rundt snuten hans og holde ham i den stillingen til jeg så han svelget. Hvis jeg slapp hodet hans med en gang fikk han ut pillen og spyttet den vekk. Hvis han ikke ville svelge (vi glodde hverandre sta inn i øynene) maserte jeg forsiktig på halsen hans for å stimulere svelgerefleksen.
Det var også nyttig å ha en annen liten sprøyte med vann ved siden av, så jeg ga ham litt vann inn munnviken mens han satt der og prøvde å ikke svelge. Det hjalp . Det kan nok uansett være nyttig at de får i seg litt vann etter pillen.
Men pass opp for sinte klør. Det vil være veldig naturlig for et dyr å bruke bena for å få det ubehagelige bort fra seg. Og katter bruker klør. Det som ofte skjer er at det er lett å gi tabletter tidlig i kuren, for da er de for syke til å protestere. Ettersom de kommer seg, blir de tøffere i protesten. Det er et sunnhetstegn, slik jeg tolker det, men ikke mindre ett problem siden kuren må følges helt ut for å ha effekt.
Man kan bruke et håndkle til å snøre kroppen litt fast i. Eller be noen om hjelp. Vi synes det er best at pusen sitter og at hjelperen står bak og holder godt i brystkassen og øvre del av bena så pusen ikke får løftet føttene. Men man kan prøve seg frem for å se hva som er effektivt både for hjelper og pilletrilleren.
Takk til Nea Veterinærkontor for all hjelpen.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
[...] småbetent fremdeles. Så i går gikk han over på ny og denne gangen forlenget penicillin-kur. Tablettinngiveren har blitt et godt [...]
Du kan også ta pusen på snuten med blaut finger. Det gir dem av en eller annen merkelig grunn behov for å svelge. Tips vi fikk fra dyrlegen vår.
Tusen takk for tipset, Knirkus. Det skal jeg prøve allerede i dag
. Slike tips kan utgjøre allverden hvis man står midt oppi det med en vrang pus.