Prøvde du å finne ut hvilken øyenstikker dette var?
Det er en østlig torvlibelle, Leucorrhinia rubicunda
Du finner ut av det ved å bruke nøkkelen slik:
a) velg alternativ 2 – For- og bakvingene er forskjellige. Bakvingene med bred basis. I hvile holdes vingene vikelrett ut fra kroppen eller skrått fremadrettet.
b) velg alternativ 2- Øynene berører hverandre på oversiden
c) velg alternativ 2 – Øynene berører hverandre bredt (Når det er smalt berører de hverandre bare så vidt over pannen, eller snuta om du vil)
d) velg alternativ 2 – Mindre arter (< 55 mm.). Bakkroppen ofte farget metallisk eller ensfarget (uten fargete flekker).
e) velg alternativ 2 – Kropp annerledes farget (ikke tydelig metallisk)
f) velg alternativ 1 – Bakvinger farget svart ved basis. Denne er litt vanskelig ut i fra bildene dere har sett. Nå har jeg altså lært meg at jeg må få tatt bilde rett bakfra/ovenfra også. Men den har altså svart basis på bakvingene om du ser nøye etter på det ene bildet.
g) Så blir det alternativ 2 igjen – maks 9 antenodale (ved basis) tverribber på vingene. (denne har 9)
Da står du igjen med Leucorrhinia-familien (torvlibeller) Her kan du velge blant 5 arter, og dette er en hunn av østlig torvlibelle.
Til slutt fikk jeg et lite tips som hadde gjort det mye enklere å komme frem til familie i dette tilfellet. Når du finner en øyenstikker med hvit panne som denne, så er det bare Leucorrhinia som har dette. Det heter panne selv om den sitter under øynene som en snute.
Tusen takk til Morten for all hjelp! Takket være ham har jeg lært en hel masse igjen 
.
Jeg anbefaler på det varmeste et besøk på nettsiden hans: Morten Nysveens hjemmeside. Et nettsted med mye godt stoff om natur, artsmangfold og fotografering i nærmiljøet presentert i en meget god layout. Her finner du allsidighet, høyt kunnskapsnivå og gode bilder og tips. Det er alltid spennende å ta en titt innom for å se etter nye innlegg og oppdatere seg på gammelt.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Kjekt å vite. Jeg har sett ett par av de svirre rundt her i dag, men å få tatt noen bilder av de blir en helt annen sak.
Hei Morten
Ja, ikke sant? Jeg er full av beundring for dem som får mange nærbilder av disse. De flyr jo bare man vrikker på nesa! Men nydelige er de!