Det er ikke så stor forskjell på folk og dyr.
Når Kira ble lei av aktiv valp her om dagen (noe som svært, svært sjelden skjer) var hun ikke snauere enn at hun benyttet seg av at tv er fasinerende for småtasser. Akkurat som mennesker noen ganger er fristet til når det gjelder sine småtasser.
Så mens Kira duppet av littegrann satt Umah foran tv’n og så på film av at Kira lekte med andre hunder. Her med en av familiens hunder i jula 2009…
Umah var fremdeles hos mamma’n sin i Sverige da denne filmen ble spilt inn 
.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Åh, så koselig!
Her i huset har vi ikke brukt TV som «kattevakt», men vi hadde en ung mons en gang som ble helt oppslukt av langrenn på skjermen.
Han «tok helt av» da damene skulle gå.
Da var det ikke nok å sitte på golvet å se på!
Han hoppa opp på fjernsynsapparatet – den gamle typen med god plass oppå – og hang ned for å ta dem som gikk over skjermen.
Når skidamene forsvant ut av bildet på siden gjorde han det han kunne for å holde dem tilbake.
Jeg tror han befølte alle langrennsdamene før han gikk lei!
Det er vel unødvendig å nevne at vi mennesker som egentlig skulle se langrenn ikke fikk med oss noe av det som foregikk i løypa, kun det som foregikk i vår egen stue.
Nå lo jeg godt, Magda
.