Vi har en stor stamp som i tidligere tider har blitt brukt til salting av kjøtt. Da jeg fikk den var den aldeles i staver og det var litt av et puslespill å sette den sammen.
Da den først ble hel og fin tok vi den beslutningen at vi heller bruker den så mye som mulig enn å gjemme den unna igjen. Noen ting tas best vare på ved bruk og ikke ved lagring. Å ta vare på er ikke alltid å få det til å vare evig. Noen ganger er det også å ha full glede av det mens det er der.
Nå bruker vi den som dam til dyrene på somrene. Slik holder den seg trutnet og dyrene har et stort vannreservoar. Hvis vi hadde satt den til pynt uten vann, ville den raskt falt i staver igjen. Vi kunne nok holdt den sammen med juksebånd, men synes det er gøy å holde den i orginal stand.
På vinteren faller den litt fra hverandre igjen. Det er vanskelig å unngå, siden vi ikke klarer å oppbevare den våt. Og da er den store utfordringen å trutne den med stavene på plass igjen.
I år brukte vi noen triks:
1) Vi oppbevarte og bar den på en løsbordplate så vi slapp å lempe på den med løse staver.
2) Vi begynte å trutne den ved å spyle og så la vi på et ullteppe som holdes våt oppå.
3) Vi holdt båndet på plass rundt stavene ved å bruke kiler så det hele ble stramt selv om bånd og staver var løse.
4) Ettersom det trutnet trakk vi kilene sakte utover så de ikke ble låst fast (og det holder vi på med enda). Stavene høydejusterer vi etter hvert. Man må bare passe på at de ikke setter seg helt fast/trutner helt først.
Snart er det bare å fylle stampen gradvis til sprekkene er tette helt opp og så holde den fuktig gjennom hele sommeren. Vi passer på at det ikke kommer for mye direkte sol på slikt treverk på de varmeste dagene. Vi gjorde den feilen med badestampen. Med kaldt vann inni og steikende sol på utsiden, slo noen av stavene seg. Vi får den fremdeles tett og den er fullt brukbar, men altså med en liten skjønnhetsfeil.
Vi skifter vannet ofte og setter stampen opp på noe så den ikke står nede i jorda. Slik unngår vi å få så mye jordslag. Vi har fått endel på saltstampen fordi den utover sesongen sklei umerkelig ned fra plankene vi hadde lagt under. Men vi skal nok få det i orden igjen.
Neste vinter skal vi prøve å oppbevare den slik at stavene ikke faller igjen. Vi skal prøve å slå et strammebånd rundt den og stramme det forsiktig ettersom treverket tørker – altså følge treet «innover». På våren kan vi kile båndene på plass og slippe strammebåndet forsiktig ut – følge treet «utover»- til treverket fyller ut helt til metallbåndene igjen. Det blir spennende å se om det går. Man må følge opp nøye i såfall. De tørker sent på høsten. Og når den tid kommer, trutner den fort! Da er snakk om timer mellom hver gang man må flytte litt på kilene.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
