Har du hørt svartspetten noen gang? Hør den her, på denne lille videoen.
Gamle historier sier at svartspetten varsler regn når den roper i sin flukt (historien om Gjertrudsfuglen). Men sannheten er vel at dette er lyden den har, regn eller ei. På dette lydklippet høres begge lydene dens, beskrevet slik i Svein Haftorns «Våre fugler», 1985:
I motsetning til de fleste spetter som regel lett å bestemme på låten: i flukt et kraftig kri-kri-kri-kri, også gjengitt som krrykk, krrykk….; etter at den har slått inn i et tre høres et vidtlydende, klagende kieee.
Jeg klarte heldigvis å sette sammen en video som ikke var så dårlig i billedkvalitet at den ikke kunne vises 
. Jeg har også tatt meg en liten runde og har funnet et par andre morsomme spor etter svartspetten.
–
Sportegn
Svartspetten lever av insekter, særlig maur og biller. I tørre trær kan du finne sportegn etter den der den har hakket etter f.eks. stokkmaur. Det ligger ofte lange fliser etter den; revet opp og kastet til siden. Dette er sannsynligvis et svartspett-»åsted» .
Skadeverk
Låven vår er full av hakkespetthull, med stor sannsynlighet etter svartspetten og kanskje også gråspetten. Men vi synes ikke dette er skadeverk. Vi er så glad i disse fuglene, at for oss er dette spor etter storfint besøk.
Men man kan jo skjønne at enkelte spor kan betraktes som skade. Dette stolpehullet (klikk på bildene under) er også sannsynligvis spor etter svartspetten – et reirhull på et svært ugunstig sted. Det er ikke vanskelig å skjønne at et slikt hull svekker styrken i stolpen.
Som dere ser er det gjort et forsøk på å skremme/ gi inntrykk av at denne stolpen er opptatt – ved at det er satt opp en kunstig spett på stolpen. Enten ble den kunstige hakkespetten satt opp som følge av at reirhullet var oppstått, eller så har ikke akkurat effekten vært som ønsket (jeg tipper det siste).
Øverste pilen viser et reirhull, like over hodet på «territorieeieren».
Hakkespetten er fredet, så det skal nok atskillig mer til enn dette for at man skal få felle den. Heldigvis.
Man får bare prøve å avverge skader så godt man kan, reparere det som alt har skjett – og så bli glad i disse flott fuglene! Da er det mye lettere å glede seg over ett hull enn å erge seg.
For meg er det akkurat like lett å se slike hull i et positivt lys, som det er å se på rynker som vakre tegn på liv og glede .
Les mer om hakkespettens livslystsspor og tiltak på NOF sin side: Spetteskader på bygninger
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
[...] Svartspett (Dryocopus martius)- lyd og sportegn [...]
[...] vekkerklokka en svartspett [...]
Hei. Syntes dette var en fin bloggsak om svarttspetten
)
Tok meg derfor den frihet å linke til den på en sak på vår hjemmeside! Håper det er greit…
http://nedenomogvolvo.wordpress.com/2010/08/13/nedenom-og-ferlinghetti/
Kjempemorsomt
Sprek hjemmeside med mye sprek tekst!
Det var fint
)
Og takk for fint skryt
Synes ditt bloggunivers her også er veldig bra! Tiltalende måte du presenterer sakene på. Og et bredt spenn av temaer… Ser du er opptatt av hage også. Kan da nevne at jeg i skrivende stund befinner meg i en hagekolonihytte her i Oslo. Her bor vi store deler av sommeren, når vi ikke er i Berlin eller Roma eller no sånt… Vi har litt blomster, men aller mest frukt og bær. Og et par hagenisser…
Tusen takk, Inge
. Her på gården har vi ikke kommet inn i moden-hagebær-tid enda. Dere har vel alt høstet, tenker jeg. Mmmm det er mye godt i denne årstiden!
Tenk at en hagekolonihage kan være så lik vårt småbruk. Med nisser og greier