Nede ved gravstedet til dyra – der det bor så mye – fantasi, tro og kjærlighet. Der nede foregår det magiske ting for tiden.
For det første gror det og spirer det. Vårens eget eventyr. Fjorårets påskeløker kommer opp nå – og er aldeles bedårende. Fia-grisens kirsebærtre skyter allerede skudd. Thelma sin egne staude kommer for fullt. Lurvens liljer setter bladverk. Flippen sin staude er litt mer sjenert, men titter såvidt opp. Snart skal Lilith få komme på plass. Hun har tilbragt vinteren i en urne i mitt gamle yndlingsskap.
Hønene som også begraves her har et eget skilt hvor det står «Chicken crossing». Det er greit med noe som kan flyttes litt rundt omkring på hønenes gravsted, for der vendes jorda ganske ofte. Og det er ganske passende, er det ikke det da? Chicken crossing?
Men så var det den andre magien, da. Matmamsen har begynt å lage juleveden. Husker dere den? Syv sorter skal det være. Helst magiske, som Telemarksavisa skriver i sin artikkel Jul fra A til Å
Ved: I tidligere tider måtte juleveden ikke forveksles med alminnelig ved, som ble brukt ellers i året. Juleveden skulle tradisjonelt bestå av sju forskjellige tresorter, helst «magiske» planter som hegg, or, selje, einer, krossved, geiteved og tysbast.
Jeg har ikke alle disse magiske vedtypene. Men jeg er god på å lage litt egen magi. Så nå samler jeg opp det beste av det beste. I tillegg til det tradisjonelle furu, gran og bjørk blir det også ved av eple, syrin, lønn, solbær og mye mye mer.
Under åpen himmel, likevel i ly av skogen og gården og med utsikt over marken der hare hopper og rådyr smyger kan juleveden puste og tørke på plassen der minner hviler blidt..
Det skal vel skape godt nok grunnlag for litt julemagi når den tid kommer, tror dere ikke?
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Åh, nå har jeg litt klump i halsen
For dyrenes hvile syns jeg er litt sårt, jeg blir så ubehjelpelig glad i mine små venner! Men så vakkert du forteller om det, og javisst passer det seg med Chickens Crossing! 
… «der minner hviler blidt» – snufs! Spennende med juleved, det har jeg ikke hørt før. Så deilig å planlegge og gjøre klart, sånn i lett vær og god tid. Kos deg og fortsatt god pinsehelg!
Stor klem og fortsatt god pinsehelg, Embla *klem*
[...] så er det på tide med en innrømmelse… Dere husker kanskje den magiske veden som skulle brennes til jul? Den lå hele sesongen i fjor ved gravstedet til dyrene og samlet magi. [...]
[...] etter at vi hadde kommet til ro i vårt nye hjem døde vår vakre katt Lurven. Så ble den magiske gravplassen vår skapt. Mange av våre gamle dyr ble borte en etter en og det kom flere små venner dit. Sånn [...]