Det er snart 17.mai og det er snø over alt. Vel, i dag er det egentlig Norge i blått, grått og hvitt med en anelse grønt. Himmelen og Selbusjøen stråler i blåeste blått. Nedi bygda har de vintergrå jordene og grå stammene av løvtrær like før museører dukket frem fra den flyktige snøen.
Her oppe i lia ligger snøteppet imidlertid standhaftig fremdeles. Det går takras og i de få tinede flekkene er det tett meg fugl som roter frem mat. En hare har hoppet forbi og laget spor bak låven.
Det er snart 17. mai – og man kan ikke fri seg fra at det er ganske vakkert med det strålende hvite i solen. Og det duse hvite om natten. Det kunne vært hvitveis…. men, pytt.
Jeg håper imidlertid ikke det blir slik en nabo spådde i går: «Ja, det blir vel siste året med barmark, dette…..».
–
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Hehehe – ikke optimist, denne naboen?