I dag skriver vi 4. april og vips så spirer og gror det over alt. Vi har «utført» vårens vakreste eventyr. Du vet – ryddingen av alt det der som bikkjer, katter og hester helst ikke skal gjøre innendørs. Storarbeidet ble gjort med traktor og kar. Småarbeidet med gummihansker, bøtte og frue. Og det var visst nok aktivitet for meg i dag. Så etterpå tok jeg meg en tur i hagen med kamera og … jeg fant, jeg fant!
Vår!!!
Minner som snarest på hvordan det så ut for fire dager siden:
–
Det var før.
Her er NÅ!
Nå tiner bedet frem 
–
Og gjennom snøen kommer løkene!
–
I kaoset fra fjorårets løv kommer årets begynnende prakt.
–
Jordbærplantene har alt begynt å røre på seg.
–
Og på andre siden av huset der kun tuntreet viste tegn til liv for fire dager siden har syrinene begynt å knoppe seg.
–
Og opp av den svarte jorda under busker og trær dukker det snart opp gule blomster.
–
Snart står den slik: (bilde fra 30. april 2009). Noen som vet akkurat hvilken aurikkel (primula) dette er?
–
Stubbene etter nyhogde trær røper at sevjen stiger. Alt som har forsøkt å fyke forbi, sitter i klistret. Når man ser på kronene rundt kan man nesten fornemme kraften som strømmer opp i dem.
–
Og med fjorårets råtnende rester som tak, svulmer rabarbaraen.
–
Det min kropp ikke klarer å suge til seg av all denne kraft – kan i hvertfall mitt sinn og mitt hjerte fråtse, leve, fryde seg og vokse i!
Det er VÅR!!
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Å ja for en herlig tid. Vinterens kalde, våte og vanskelige dager blir snart et saga blott.
Jeg sto ute på gårdsplassen sent igår kveld og kjente på den varme fønvinden, kjente på vårlukten fra hagen min som nå har begynt å spire og gro, og så på en fantastisk klar og mektig stjernehimmel…..
Av alle årstider så er dette min absolutte favoritt.
Ja du deilige, deilige vår
Klemz søstra
Ja, det er herlig!! Den samme stjernehimmelen sto jeg og så på sent i går kveld. Umah har begynt med inn-og-piss-og-ut-og-dans, igjen. Så jeg sto tålmodigt ute og ventet på utetissing så hun kunne få maaaasse ros. Hun ser så tydelig forskjell på fy og bra, men sliter litt med å finne ut når hun gjør hva. Jeg går og spekulerer på hvorfor hun tisser inne igjen, og tror det kan være fordi vi prøver å vise at hun ikke får lov til å bjeffe ved enhver anledning. Så ta kan vi ha «bommet» og sagt fy når hun har bjeffet for å komme ut og tisse. Jeg er ikke sikker. Men hvertfall er jakten igang – jakten på soleklare BRA!! situasjoner.
Humre – en annen ting er at hun faktisk er litt mørkeredd. Både på dagen og på natta. Så hvis hun er ute alene, sitter hun og glor på alle trollene og så forter hun seg inn for å tisse. Søtingen. Det går nok over på et blunk, for hun er nok «i alderen». Hun er gammel nok til å skjønne at verden er myyyye større enn hun tror, men ikke gammel nok til å vite at det ikke er farlig i det hele tatt. Så matmams har stålsatt seg for litt ekstrauteopppholdelse’ – men det er jo ikke den verste skjebnen på våren
Ikke med slik stjernehimmel som tak!
Stor, stor klem til storesøstra mi!!
[...] var nesten et like stort sprang i fjor. Euriklene og rabarbraen var kommet like langt på samme tid. Men i fjor var det kommet igang en [...]