Og så noe som er kjempemorsomt: Når Umah ikke kommer på innkalling, gjør Kira akkurat det samme som Emma gjorde. Hun står ved oss og betrakter den umulige valpen der ute, og når Umah begynner å nærme seg stormer Kira mot henne og refser henne med brumming og dytting og småknøvling. Husker du hvordan Emma gjorde slik? Vi sto ofte på gårdsplassen på Sørli og fikk aldri tak i Thelma for å dressere henne selv, fordi Emma alltid var først. Jeg prøvde å «fortelle» Emma at valpen skulle ha kjeft når den ikke kom og ros når den kom. Men hun sa at vi mennesker tar helt feil. Valpen skulle ignoreres når den ikke hørte og refses når den kom tilbake til flokken etter å ha gjort noe galt.

Mon tro hvem av oss som har rett? Det er jo litt til å tenke over at Kira gjør akkurat det samme. Kanskje de sier «Når du oppfører deg slik er det ikke sikkert jeg slipper deg inn i flokken igjen» istedenfor slik som vi sier «å så glad vi er du kommer å så glad vi er for at du kommer». Når man ser det slik, føles det jo som om man selv er litt ute på viddene når man «bedriver positiv trening».

Herlige Noa!! Jeg håper du kommer igang med blogging snart. Det er så mange morsomme episoder hos deg i Humlehagen!

Jeg er litt lei meg over at ulven vår ikke får oppleve slik deilig tosomhet…, men kanskje vi får det til etterhvert… =)