I går trimmet vi hovene til Pippo og ingenting smaker så godt som hestehov. Hvem skulle trodd det…

Og tenk at et låvegulv, litt høy og lyset fra senvinteren kan gi slik en nydelig ramme rundt et måltid for en hovhund.
Jeg har forresten hatt veldig glede av The Happy Hoof’s Channel for trimming av hovene til hestene (se på uploads på høyresiden).
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 

Hihi, har noen «hovhunder» her i Humlehagen også. Hønene er jo også helt vill etter hovrester. Har et svare strev med å holde hoven oppe for å trimme, mens hunder og høner sloss om restene. Godt at en har hester som er vandt til smått og stort som springer rundt beina deres
Det skulle blitt filmet! Ser dem så levende for meg
Og… hvordan var innelufta på kvelden?
Alle stallhundene jeg har vært borti har eeeeelsket avtrimmet hov – men samtlige eiere har sagt at det fører til litte granne mye luft i magen
Humre. Det er jo ikke verdens morsomste konsekvens akkurat. Men vi kjente ingenting slikt. Begge hunder dufter fremdeles bare hund. Det er egentlig ganske fasinerende. Det er ikke måte på hva de har i seg i løpet av dagen; hestskit, hønseskit, kattskit, diverse planter og råtne røtter og altså hov. Men kommer det en fis, kommer den gjerne på en dag da de ikke har spist noe spesielt ekstra…. Men DET kan jo endre seg, spesielt på den lille som fremdeles er under utvikling.