Husker du hvordan det føltes som om noe skummelt lusket i skogen bak utedoen?
Lita trengende jente så også bittelittegrann bekymret ut i dag da hun for første gang satt på do med de store skoger bak ryggen. Helt alene der på utedo, i skogen, alene…. Hvertfall flere meter unna Kira og matmenneskene sine.
Tross fargen fikk jeg litt Ronja Røverdatter assosiasjoner. Det er nesten sånn at jeg ser noe gli fremover mot henne mellom stammene. Uuuuummmmah Uuuuumaaaah – kom og leeeek med oss.
Mon tro om firbente (og bevingede) skapninger har like vill fantasi som oss?
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Så søt !
Men dette var da virkelig kaldt mor!!!
Nydelig hund;) Ha en god ukestart og klem fra meg!
Brrr – du skulle sett henne i 27 kuldegrader. Orntli-doingen gikk fint, men tissing gikk mer på forhandlingsgrunnlag. Ett tiss inne og to ute, eller to ute og ett inne…. Og så mamsen som ikke er så klar i hodet, da. Hun er lett å lure hun! Så det var en stund med “inn å pess og ut å dans”
Hun må være noe av det grommeste på fire bein!
Og jeg tror absolutt firbeinte har fantasi. Athene kan bruke evigheter på å jakte på noe vi ikke ser eller hører – hun sniiiiker seg innpå en tom flekk på gulvet, hopper på den, hopper av igjen, og løper sin vei med ekornhale. Alma også, hun kan av og til få helt spader på tur i skogen. Stopper og stirrer og så skyr hun sidelengs unna. Hvor mye jeg enn stirrer ser jeg aldri noe som helst der inne… Da tror jeg det er huldra hun har sett 
Det samme med store steiner – det er en bestemt sten langs ridestien vår, den har allitd ALLTID vært der, og har aldri gjort noen noe fortred, men alikevel synes alle hestene det er den skumleste steinen som noen sinne har eksistert.
Å, så spennende! Den steinen skulle nok noen ha sjekket. Kanskje det sitter noen på den
Jeg tror nok også at dyra har fantasi. Jeg vil egentlig tro at så lenge man er et rovdyr eller byttedyr (eller begge deler), vil man ha godt av fantasi som en slags innebygget treningsarena. Om fantasien er av samme kvalitet som vår, er jo ikke godt å vite. Men sånn sett vet vi jo ikke om andre menneskers fantasi er av samme kvalitet som vår heller
. Vi har bare indikasjoner… Humre.