En fortellerblogg
feb 4th, 2010 by KariVO
Det er deilig å ha en bamse som er bare sin. Hos oss har de fleste hunder hatt sin egne bamse. Umah har Kamelia. Deilige, smakfulle, lekne Kamelia.
Ps – du trenger ikke lyd. Det er bare sus og et par, tre fuglelyder i bakgrunnen. Jeg fant ut hvordan jeg setter lyd til kameraopptaket, men nå husker jeg ikke hvordan jeg slår det av igjen…. Og akkurat det tror jeg at jeg skal lære meg neste måned en gang. Eller noe slikt noe…
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag.
Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
2010
2009
2008
E-postadresse:
post@englerisneen.com
KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
Sukkerspinnengelen på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! Sukkerspinnengelen på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
stubbetufsa på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
Kjersti på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
~SerendipityCat~ på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Det spirer og det gror
Irene på Det spirer og det gror KariVO på Tøffe galler på løvtre
Anneli på Tøffe galler på løvtre KariVO på Det spirer og gror – også under overflaten KariVO på I år avbestiller vi knotten
Sukk
Tror jeg er bitte litt forelsket…