Når energien er en begrenset ressurs er energiøkonomisering en av de viktigste tiltakene man igangsetter. Dette gjelder for mange tilstander og ikke bare for kronisk syke. I enhver livssituasjon der du står i fare for å bruke mer energi enn du har, kan du ha nytte av energiøkonomisering.
Jeg forvalter min energien ved å
- tenke praktisk så jeg ikke «sløser» med min energi. Jeg prioriterer, bruker hjelpemidler, er bevisst på hvordan jeg bruker kroppen og fjerner energityver (f.eks. støy samtidig som fysisk arbeid).
- være bevisst summen av energiforbruk i løpet av en dag og at en dags energiforbruk kan ha effekt for hvor mye jeg kan bruke dagen etter.
- passe på å ha en god balanse mellom pause og aktivitet
For MEsyke kan energiøkonomisering ha svært stor betydning for hverdagen og sykdomsforløpet. Jeg føler selv at det er det viktigste jeg gjør ved siden av aktivitetsavpasning. Og de to tingene går mye inn i hverandre.
Tre eksempler på hvordan jeg energiøkonomiserer
1. Bruke rullestolen
Jeg bruker den på dager jeg har mye begrensinger i energinivået mitt. Blant annet brukes den til transportetapper, med andre ord for at jeg ikke skal bruke unødvendig energi på å komme meg til det stedet jeg skal gjøre noe. Jeg bruker den også til å kunne delta sosialt ute og samtidig nesten hvile. Og så bruker jeg den til lengre turer. Ved å spare energi slik, kan jeg i de beste periodene mine la vær å bruke stolen. Den er virkelig min beste batterilader, og har gjort stor forskjell på hvor aktiv jeg klarer å være.
2. Bruke tørketrommel
Å bære våte, tunge klær og henge dem opp (kanskje til og med stå med armene over hodet!) for så å gå og hente dem igjen når de er tørre… Det er for meg ekstremt tungt og noe av det mest «bortkastede» jeg gjør. Tørketrommelen er ganske sikkert en av de beste verktøyene jeg har. Den brukes også om sommeren! Jeg fikk stor effekt av den allerede et par uker etter at den var kommet i hus.
3. Å hisse meg minst mulig opp over slikt det ikke er nødvendig å hisse seg opp over
Jeg prøver å:
1) ikke bli unødvendig sint, og
2) ikke blande meg i/hisse meg opp over ting jeg ikke har noe med.
Dette sparer jeg MYE energi på. Det vil ikke si at jeg er likegyldig, for all del. Men overdreven engasjement i ting som ikke egentlig fortjener slik engasjement- det stjeler mye energi! Det er enormt mye her i verden man ikke trenger å hisse seg opp over! Og enda viktigere – ikke bli sint over! For eksempel hvordan andre oppdrar barna sine, hvordan de parkerer bilene sine, hvor mye de tjener og hva de bruker pengene på, hvilken religion de tilhører, politikk, været, andres meninger, følelser…. og ikke minst tilfeldige små irritasjonsmomenter.
Det er ok å ha meninger. Og det er flott og viktig å stå for sin rett. Men det å humre hvis noen uten å mene det kræsjer med postkassa di… Vel, det er ikke så verst energiøkonomisering, faktisk.
Som oftest ordner ting seg uten at man blir opphisset. Sinne kan man prøve å spare til det er nødvendig. Og da er det nok bedre energiøkonomi å slippe den ut enn å stenge den inne 
Det er ikke alltid jeg klarer det. Her en dag hadde jeg et lite raserianfall over at jeg hadde glemt å eu-kontrollere bilen. De varsler ikke lenger, vet dere. Og jeg freste over at vi skal huske på ALT! Det kommer flere og flere regler (selv om akkurat denne er noen år gammel) og vi må huske mer og mer selv. Ja, vi må til og med lete opp informasjonen selv. Jeg tror nok jeg ble sint fordi jeg plutselig måtte gjøre noe jeg ikke hadde regnet inn i budsjettet mitt, og jeg følte meg litt hjelpeløs som ikke husket dette og som ikke egentlig orket å ta tak i det. Og så spant det avgårde til et utbrudd av slaget: «H…etes regler og urimelig og late byråkrater»! Selv om jeg godt vet at de sparer en hel masse unødvendige utgifter ved å si at vi skal følge med selv. Og det er jeg jo eeegentlig for, når jeg tenker meg om.
Etter slike ergrelser blir jeg helt utslitt. Tenk å bruke energi på noe slikt, egentlig. Dobbel panneklask!!
–
Hva er dine tre beste energiøkonomiseringstips?
Som en følge av SerendipityCats gode kommentar under innlegget Mer energiøkonomisering, utfordrer jeg herved MariasMetode, TiredofME og Alva i Svingen til å komme med tre konkrete energiøkonomiseringstips hver. Og dessuten vrir jeg litt på det hele og utfordrer Iskwew til å komme med tre konkrete energiøkonomiseringstips sett fra en pårørendes ståsted.
Jeg håper dere synes det er en spennende utfordring og at dere sender den videre. Vi har så mye å lære av hverandre, enten det er i forhold til ME eller andre sykdommer, tilstander eller livssituasjoner hvor det å bare bruke sin egen kropp har blitt et energispørsmål.
Alle lesere er dessuten invitert til å gi sine beste tips i kommentarfeltet her 
..
For å lese mer om energiøkonomisering, gå f.eks. inn på denne artikkelen: Energiøkonomisering/ arbeidsbesparende metoder, utarbeidet av ergoterapeuter i seksjon for lungerehabilitering ved Ullevål universitetssykehus. Materialet er basert på egne erfaringer med kroniske pasienter, samt erfaringer fra medlemmene i Norsk faggruppe for lungeergoterapeuter. Og det er redigert og tilpasset M.E.-syke i august 2006 av spesialergoterapeut Irma Pinxsterhuis.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Hei Kari, jeg tar i mot utfordringen.
Skal jeg legge det inn her i kommentarfeltet eller på bloggen min?
Jeg er ikke helt inne i dette jeg vet du, Kari, så jeg stiller helt sikkert veldig dumme spørsmål hihihi
klem fra Alva
Gratulerer med ny blogg forresten.
Takk for gratulasjon
. Jeg håper flere lesere blir med etter hvert. Det forsvant mange lesere med flyttingen, sukk. Og jeg som er så glad i dem alle sammen. Jeg håper ikke jeg har gjort noe rart et eller annet sted.
Så flott at du er med *stort glad smil*! Du gjør aldeles som du vil om hvor du vil legge det inn. Jeg synes imidlertid det er så trivelig å komme innom bloggen din, så jeg blir glad om du legger det der
. Beklager at det har blitt litt få besøk i det siste, men jeg tenker på deg og jeg er helt sikkert «plutselig tilbake» igjen! Jeg går litt i hva jeg kaller matmamma-tåka akkurat om dagen.
Hei Kari og takk for utfordringen!
Så det er her du holder til? Så fin bloggen din er blitt!
Du vet…jeg er litt…veldig dårlig på energiøkonomisering. Det har kanskje noe med at jeg er blitt bedre de siste månedene og derfor ikke trenger det i samme grad som tidligere?
Det jeg gjør nå, er å raskt avslutte det jeg holder på med når jeg får tanker som ligner på «autopilot». Autopiloten er nesten uhørlig fordi den har lagt seg som en slags bakgrunnstemme etter at jeg har brukt den så lang tid, så jeg må være påpasselig når den kommer.
Altså; hører jeg meg selv si til meg selv; kom igjen nå, ikke slakk av, bare litt til, press litt til -når hele kroppen egentlig er matt; da stopper jeg.
(Når jeg leser ordet «energiøkonomisering» så tenker jeg på da jeg var hos min lege tidligere i høst og han sa at jeg måtte aktivitetsavpasse og bruke 70%. Det er ikke noe som heter «70%», fordi det som er 100% er umulig å forutsi. Det varierer fra dag til dag, ergo vil 100% variere fra dag til dag også. Jeg ble provosert og spurte ham om jeg skulle avpasse så mye at jeg til slutt bare lå og pustet så stille jeg klarte. For det var slik jeg følte det; uansett hvor mye jeg «hvilte», like utmattet var jeg. Det var vel da jeg lagde MariasMetode. Jeg fant ut at livet mitt ikke kunne være slik at jeg måtte ringe etter drosje for å komme opp den 100 meter lange bakken jeg tidligere på dagen hadde gått ned.)
De siste dagene har jeg tenkt på hva som stjeler energi og hva som ikke stjeler. Tidlig fant jeg ut noe av det du snakker om; å irritere seg, bli fortvilet over hva som IKKE skjer for ME-pasienter, sugde hull i meg. Dette måtte jeg slutte å skrive og lese om. Å fokusere på det som ikke gikk, det jeg ikke fikk til, det jeg savnet, er dårlig energiøkonomisering.
Mye tid på nett, som Twitter, der mye info seiler forbi hele tiden, er slitsomt. Krangling med folk som aldri gir seg, kverulerer og er umulige å kommunisere med, er tappende. Det gidder jeg heller ikke mer. Når jeg blir mentalt sliten, kjenner jeg det veldig godt i kroppen.
Det som gir energi er det som gir meg glede. Samtaler. Gå en tur. Se vakre ting. Kose med datteren min. Nå som jeg kan gjøre husarbeid igjen, gjør jeg et rom om gangen. Tørketrommel er helt klart et must!
Hmmm…kanskje ikke veldig mye nyttig her, men…det var det jeg hadde akkurat nå.
Takk for at du tok utfordringen, Maria! Og takk for mange nyttige tips
Energiøkonomisering, og knallhard prioritering er essensielt skal en greie seg gjennom dagen. Her er mine tre, ikke så mye konkrete tips, som en måte å leve på.
1: Forsøker å bruke den energien jeg har på positivt laddede ting.
Det vil si at jeg gjør ting som bygger meg opp, ikke tråkker meg ned/stresser meg/gjør meg sur/lei meg. Dette var et av de aller beste rådene jeg fikk i starten.
Jeg har funnet frem til aktiviteter (både små hverdagsgreier og større av og til greier) som gjør at jeg får føle mestring, ting som gjør meg glad eller stolt eller rett og slett fornøyd. Jeg unngår aktiviteter som trekker ned, feks alle nettsider hvor det krangles, eller hvor jeg ikke greier å henge med og hvor det blir tydelig for meg at jeg er syk.
2: Akkurat det samme som over men fysisk.
Jeg prioriterer knallhard hvilken aktiviteter som gjøres, slik at alle aktiviteter jeg gjør gjør jeg fordi jeg har lyst, og fordi jeg føler de gir meg noe. Om mannen er hjemme så ber jeg han ofte lage mat til meg selv om jeg har energi, for så kan jeg heller gå en liten tur i hagen eller rydde i bokhylla eller ringe noen. En annen gang jeg har energi så bruker jeg den på å sortere klesvask og sette på da det å delta i husarbeidet føles meget givende, men lar mannen henger opp og tar ned og legger vekk da det er for slitsomt.
3: Jeg respekterer at jeg er syk.
Jeg orker ikke være oppreist/sitte på vanlig stol lenge, så når jeg er i feks butikk eller legekontor og må vente, så setter jeg meg på gulvet (bedre for meg enn stol for gulvet har en vegg jeg kan lene hele meg til og bena strekkes rett ut). Jeg veit jeg ser teit ut, det får bare være. Jeg har superkomfortable klær på (jeg går altså daglig i ullpysjbokse og div ulltopper fra Nøstebarn – anbefales), jeg ber folk dempe seg og sette seg når de snakker til meg, og jeg setter mine egne behov mye høyere enn jeg ville ha gjort om jeg var frisk.
Nå høres jeg egoistisk ut, og på sett og vis så er jeg det. Men jeg er også bevist på å gjøre ting for andre når jeg har mulighet til det. Jeg og mine nærmeste er dessuten av den mening at det beste for alle er at jeg gjør det som gjør/holder meg friskest mulig. Det blir ikke mindre husarbeid på mannen av at jeg presser meg til å gjøre husarbeidet en dag ettersom det fører til at jeg så får dager og trenger mer oppfølging.
Supert! Takk for nyttige tips, Anne
[...] spør Kari: Hva er dine beste energiøkonomiserings-tips? Gå inn på hennes blogg og del med andre, eller skriv et blogginnlegg om dette selv og lenke til [...]
Dette var en flott post og jeg har tenkt på den i dagesvis og har endelig fått skrevet en anbefaling til folk om å komme inn hit og bidra – før du vet ordet av det har vi nok tips til å gi ut et lite hefte vettu!
Og her er altså noen av mine tips:
1. Sitting
Å sitte med beina rett ut er mindre slitsomt enn å sitte rett opp og ned på en stol, derfor prøver jeg å begrense tiden jeg må gjøre dette. (Når vi spiser f.eks. hender det jeg har en ekstra stol ved siden av meg og slenger beina opp på den så jeg sitter litt sidelengs.)
2. Holde meg unna bråk
Som andre har sagt her: Styr, mas, lange diskusjoner og hevede stemmer sliter. Det kan jeg ikke være med på.
3. Dele opp lista over ting som må gjøres
Når jeg først kommer meg ut har jeg ofte en lang liste over ting som må gjøres. Her må jeg være ganske hard med meg selv for ikke å slite meg ut. Både postkontoret OG butikken er kanskje ikke nødvendig? Den pakken kan kanskje ligge der noen dager til før den blir sendt tilbake, og da kan noen andre hente den for meg.
4. Dropper matlaging
(Og rester kan fryses etc.)
Jeg lager brødmat selv, og mannen er flink til å lage middag når han er hjemme. Men planlegging, innkjøp og laging av varmmat blir for mye for meg, og derfor har jeg bestemt at Fjordland faktisk er godt nok!
Et tilfeldig utvalg der kanskje, men det er noe av det som får meg gjennom dagen.
Veldig bra initiativ dette!
Takk for anbefaling, Serendipity *klem*
Gode tips. Spesielt det med sitting slo meg. Jeg opplever akkurat det samme, og jeg skjønner ikke riktig hvorfor det er slik. Men jeg blir mye mer sliten om jeg sitter med bena ned enn om jeg sitter med dem høyt. Da jeg søkte om hvilestol, ba jeg spesielt om en som er slik at bena kan komme høyere enn kroppen – såkalt sjokkstilling, men jeg fikk ikke akkurat den funksjonen. Jeg fikk en Nova løftestol. Den er veldig god, selv om jeg da i perioder må bygge opp under bena med puter i tillegg til fotbrettet, noe som gjør at løftefunksjonen ikke fungerer så godt (det blir kaving i puter).
Men uansett er løftestolen min et virkelig godt verktøy som nok også bidro til å snu formen min. Det er slike små, men store tiltak som kan utgjøre forskjell.
Å unngå å ta til seg andres negative innstillinger til småting i tilværelsen er et godt energisparetips. Det er viktigere enn noensinne å definere stress ut av livene våre.
For en fantastisk god ide! Spennende å se hvor like erfaringer vi gjør oss. Siden det er flere her som skriver om hvor viktig det er å ikke irritere seg over unødvendige ting og ellers holde humøret oppe, så kommer jeg med tre tips om å hindre energitap den veien. Jeg opplever at det å være nedfor, gruble eller være sur kan være skikkelige energisluk, og det er noen ting som har hjulpet meg veldig. Jeg tror IKKE at ME-pasienter har større problemer med dette enn andre, tvert imot så tror jeg at ME-pasienter ofte gjør samme erfaring som dere andre her, at dette er et energisluk, og at det derfor er best å holde seg unna unødvendig sløsing. Jeg tror det å ha ME nødvendigvis fører til at man må holde igjen også her. Men nettopp fordi det er et sånt energisluk med den vanlige variasjonen i følelser som livet tross alt har, så tar jeg det med:
1. Vente med å irritere meg, være deppa eller gruble til etter at jeg har hvilt.
Dette krever en forklaring! Fordi irritasjon, fortvilelse og grubling/bekymring ofte kommer når jeg er dårlig eller når jeg har slitt meg ut, så har jeg inngått en avtale med meg selv som er noe sånt som dette: Premiss: Når jeg er utrolig dårlig, så tenker jeg helt idiotiske ting, skrur meg opp for ingenting og småproblemer blir fjell. Ofte er de tingene jeg tenker og føler når jeg er på mitt aller dårligste totalt ute av takt med det jeg kjenner når jeg er uthvilt. Ergo: Jeg tar meg en hvil, sover, doper meg med noe teit på tv en time eller helst mer, sover på det, også tar jeg heller opp tråden når jeg er litt bedre. I denne pausen er det obligatorisk med bortskjemming av meg selv! Stort sett klarer jeg også å vente med å bli sur, deppa eller bekymret, fordi jeg vet med meg selv at jeg ikke helt kan stole på sånn jeg har det emosjonelt når jeg er på mitt aller mest slitne. Forbløffende ofte så ser jeg helt annerledes på tingene etterpå når jeg har fått hvilt. Av og til er det jo ordentlige ting som ikke blir bedre av at jeg har tatt meg en pause, men da har jeg mer overskudd til å ta det også. Når det ikke er mulig å ta seg en hvil, da har jeg et mantra som jeg sier for meg selv, nemlig at «det går over». Det vil si: Jeg kan ikke være rasende/sint/bekymret bestandig, og hvis jeg bare «står han av» så blir det bedre om ikke så lenge. Det kjennes mindre dramatisk enn den følelsen en kan ha av å falle ned i et hull som en ikke klarer å komme opp av, det i seg selv gjør det lettere å håndtere. Og det kan være hva som helst som fører til et skifte, et eller annet morsomt i avisen, på nettet eller en bok eller at noen ringer, at jeg setter i gang en klesvask og glemmer hele greien, ett eller annet som distraherer.
2. Når de virkelig tunge stundene melder seg: Av og til er likevel pausetrikset eller det går over-trikset ikke nok. Av og til er det store og alvorlige ting som tar voldsomt på. For fortvilelse og bekymring kan dette fungere (sørg gjerne for å være alene i huset): a) skriv dagbok, hent frem alle de vondeste følelsene. vær så ærlig du kan med deg selv og husk å få med alt du bare tenker halvt og kvart, men ikke helt. Blir du trist, sørg for å grine det du klarer (og ja, det der er ganske slitsomt, men det kommer mer). (Klarer du å grine sånn at det kjennes ut som du overdriver litt, så er det bare positivt, for da kjennes det ut som om man er ferdig) b)avslutt med en halvtimes avspennings-CD eller noe sånt, eller ta en ordentlig lur (finnes MASSE gode avspenningsting på Itunes og Amazon, for eksempel, som er enda litt mer effektivt enn søvn. Jeg pleier alltid å sovne etterpå og føler jeg meg alltid bedre. Når det gjelder sinne, så har jeg veldig stor tro på pauserådet om minst en halv time hvor en ser på tv eller gjør noe helt annet. Men jeg føyer til, etter en halv time tenker man igjennom følgende: 1) Er dette noe jeg kan påvirke? (Jeg har måttet ta noen runder med meg selv om sykelønnsdebatten i det siste, for eksempel. Kan jeg stoppe den? Nei. Det er bare et energisluk.) Hvis nei, så bare registrerer jeg det egentlig, og det hjelper ofte. Ofte holder det bare å snakke med noen om det og få støtte på at det ikke er lett å være i den situasjonen jeg er i. Hvis ja, og det er snakk om en relasjonsting, altså at noen har tråkket meg på tærne, spør jeg meg selv: Hvor viktig er det for meg å ha rett, å få mitt poeng igjennom? Ofte oppstår det så utrolig ørkesløse energisløsende krangler eller konflikter fordi man skal diskutere hvem som har rett, eller jeg går rundt og er veldig sint fordi noen mener eller har sagt ett eller annet som jeg oppfatter som feil eller dumt eller slemt eller ufølsomt eller noe sånt. Ofte er dette helt poengløst, fordi det ikke har noen konsekvens om den andre personen eller jeg har rett. Jeg har vel kommet frem til at det bare er verdt å bruke energi på å hisse seg opp når det er snakk om noe som skal skje, om det er krav til at jeg skal gjøre noe, eller om det er snakk om en eller annen ting som får en eller annen form for faktisk konsekvens for meg eller noen jeg bryr meg om ute i verden, og jeg kan påvirke det. Det er utrolig deilig å plutselig oppdage at om vedkommende har rett eller jeg selv har rett ikke spiller noen rolle – jeg kan sette meg ned og se på tv i stedet og hvile resten av kvelden.
3. Spoil yourself.
Det kjennes ofte så utrolig bra å kjøpe unødvendige og syndige ting til seg selv. Dyre kremer, parfymer, smykker, tekniske duppeditter, fine ting til huset som man kan glede seg over, blomster, ekstra god sjokolade, sånne ting. SerendipityCat hadde en så utrolig fin bloggpost for noen dager siden om fine nye ting til huset – det gjør underverker for humøret og for utholdenheten! Nå er jo kanskje ikke ME-pasienter noen stor pressgruppe økonomisk, men det å unne seg fine ting tror jeg er kjempeviktig. Ting må jo heller ikke være veldig dyrt for at det kan kjennes ut som en luksusting man unner seg. Det er noe med signaleffekten, om hva man sier til seg selv at man er verdt. Jeg er like mye verdt som en L’Orealdame. Minst. (Hva med Biotherm, for eksempel…)
Spent på flere innlegg! Og for å benytte anledningen – tusen takk til dere andre for spennende råd og tips! God bedring til alle!
Beklager at innlegget ble så kompakt! Jeg trodde jeg hoppet over linjer, jeg… Tror jeg må hvile!
Veldig bra innlegg, Onyx! Jeg kjente meg kjempegodt igjen. Når jeg er skikkelig dårlig, blir jeg veldig ute av takt emosjonelt og små tuer blir store berg. Hø – både samboer’n og moren min kommer til å snøfte gjenkjennende av dette. De er flinke til å kjenne igjen at jeg er så sliten at jeg får store fakter av små ting. Og hvile hjelper. Dette formulerte du skikkelig godt, synes jeg
PS – la inn et par linjeskift, jeg.
Tusen takk! Og takk for linjeskiftene. Det er ikke sånn at enhver ME-pasient blir blek av synet..
Hei! Jeg anbefaler varmt Thich Nhat Hanh’s lille bok HVERT SKRITT ER FRED – Kusten å leve med oppmerksomhet og glede.
Hvert skritt er fred.
Den skinnende røde solen er hjertet mitt.
Hver en blomst smiler med meg.
Så grønt, så friskt alt som vokser.
Så svalt vinden blåser.
Hvert skritt er fred.
Slik blir den endeløse veien til glede.
Takk for tipset
Jeg er så glad i små, gode bøker om glede.
Så godt det gjør å lese! Jeg har skammet meg sånn over at jeg må ty til ferdigmat…
Nå kan du skryte av deg selv istedet
Ferdigmat er god energiøkonomisering, og det finnes jo etterhvert mye bra på markedet.
Litt sånn apropo, siden jeg plutselig kom til å tenke på det: Jeg tror jeg levde av chillinøtter i mange måneder da jeg var på det verste. Det var nok ikke verdens beste ferdigmat akkurat. Men å åpne en slik pose var slitsomt nok, og de virket så godt mot kvalmen (jeg skulle nok ha spist mer Fjordlands, men er ikke sikker på om de var kommet da.)
Det ble en og annen chillinøtt på både den ene og den andre i heimen en stund. Veterinæren til Louise-nymfeparakitt ble mildt sagt sjokkert av parakitt-kostholdstipset mitt. Da Louise hadde et uhell (hun fikk en 15kilos hund oppå seg) måtte hun inn til litt «reparasjon». Veterinæren hadde aldri sett en så muskuløs og sterk parakitt før og lurte på hva jeg foret henne med.
Vel – eh – chillinøtter….
Virker det så virker det
(men jeg må visst spise litt mer for jeg har ikke blitt muskuløs og sterk…. enda).
Her var det mange gode tips ! Leser bloggen din iblant, Kari, og jeg blir så glad av måten du skriver på
Har skrevet et innlegg med togreisetips for sånne som meg, og det finnes her: http://ipedersen.wordpress.com/2010/02/17/pakking-og-togreisetips/
Det er nok noen tips der som kan brukes til andre situasjoner også
Tusen takk Ingvild!
. Jeg er så glad du lenket.
Det er kjempegode tips du kommer med
[...] en oppfølger til dine beste energiøkonomiseringstips presenterer jeg nå “Ti utvalgte nødvendigheter” blant alt som hjelper meg gjennom [...]