Og mye mindre enn en hane. Hvordan føles det, tror du. Midt i hønseflokken?
Helt ålræit, visstnok 
I dag var det første dagen ute i solen for hønene, omtrent 14 dager tidligere enn i fjor. Og både for høns, hans og hund’s ble det fest! Kira travet trofast innimellom de fjørkledde. Luktet litt her og luktet litt der – og stjal egg i skjul.
Umah er i alderen hvor hun bare suger opplevelser og nyter. Hun er ikke lenger redd for verken høns eller hans. Hver kveld er hun med ut for å fore og se til hestene, for å telle høner (nå telte hun meg også..) og slå av lyset. Og er hun trett før vi skal ut, blir hun hyper inntil vi går. Akkurat som alle småtasser som ikke vil risikere å gå glipp av noe.
I dag var det en sann fryd for henne å se de fjørkledde i dagslys!
Jeg lar bilder få fortelle om gårdslivsglede. Jeg tror det blir bedre enn ord 
.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Hihi kjempebilder!
Du hadde et innlegg for litt siden om likheten hos dere og hundene….. må jo si jeg tenkte denne tanken da jeg så bildet av silkis’ene dine og Uhma….
Søstra
Oops….kan ikke stave lenger……»Umah» så klart
Hehe
Jeg lurte litt på om jeg skulle ha følgende tekst til bildet: «Etter at det første egget var klekket fikk hanen en mistanke om at høna hadde truffet noen andre i løpet av vinteren….»
Tenk om alle dyr kunne ha det så godt som dine….Sukk…
Nydelige bilder!
Takk skal du ha
Det er ikke måte på vakre fotomodeller da, sjø.