I dag har jeg hatt en litt smågrinet stund. Det er lov det også, ikke sant? Jeg kan være litt smågrinete. Det er jeg flink til, så lenge det er bare en liten stund. Jeg holder ikke ut å være grinete så lenge….
Men det er perfekt vær til å leke ute! Mildt og herlig, bare to grader minus. Det er 17 grader forskjell fra i går! Og bare litt snø så det er lett å tumle rundt overalt. Kira og jeg dro frem kjelken og seilte ned låvebrua. Og så ned bakken langs hønsegården.
Men etter to slike tumlinger var jeg helt utslitt. Jeg ble så sint! Hadde jeg orket å trampe og stampe, fnyse og frese, så hadde jeg gjort det. Men jeg var allerede så sliten at det bare såvidt orket å boble litt sinne inni meg mens jeg sto helt stille og pustet på. Blopp, blopp sa det rasende. Ikke så imponerende akkurat. Og så gikk det over, heldigvis. Et slit er det, med slikt sinne.
Jeg har så lyst til å komme meg ut til hestene og leke litt i snøen! Men bare å gå bort til gjerdet er for tungt. Det er ikke dørstokkmila. Jeg sliter ikke med dørstokkmila. Den hopper jeg over uten tanke for at starten er tung. Det er etterpå, etter de første lette trinnene, at alt strekker seg milevis utover plutselig. Det er nesten magisk. Poff – så er veien lenger enn lang, og energilageret er tomt.
Jeg føler meg litt bedre når jeg rekker tunge til kroppen. Ah – så kan jeg fange snøfnugg, like godt. Jeg kan leke litt helt inntil her jeg står, jeg! Ingen motvillig kropp skal få ta fra meg leken.
Jeg får så lyst til å prate med nissen. Han er sikkert mange hundre år gammel, og vet vel godt hva en motvillig kropp kan lage av brysomheter. Og likevel er han godmodig som dagen er lang, med glimt i øyet og et hav av varme.
Jeg har så lyst til å spørre: «Hvordan gjør du det?» Og jeg tror han ville skottet på hodet, og sett på meg med blått blikk akkurat som dette. Og så ville han sagt: «Hvordan? Jeg gjør det jo bare.»
Så da får jeg bare fortsette å gjøre det, jeg også. Leve godt og leve vennlig tross litt motstand.
Jeg vil jo ikke være dummere enn nissen!
I dag har han forresten dratt skinnfellen litt opp over knærne. Snøføyka når helt inn til ham der han sitter.
Og rotta på hodet hans har bøyd nakken mot vinden så skjerfet har tatt av for det meste kalde. Mens dompapen har latt seg snø ned. Det ser lunt og godt ut. Som om han samler varmen inni seg, og så sitter han og lyser ut mellom snøfnuggene..
-
. 
Julestjerna bare ler. Hun pleier å henge så høyt og ha det så travelt i juletider at hun ikke får smake snøen. Nå som hun har krøpet ned i lomma til nissen, er livet plutselig fullt av nye opplevelser. Jeg synes jeg hører det klinger i lav, lykkelig stjernelatter: «Det kiler på nesen! Tenk – jeg visste ikke at snø var så deilig! Jeg visste den var vakker. Jeg har sett den leke over landskap og i vindkast. Jeg har sett den smyge seg inn overalt, legge seg tungt på det meste. Høyt oppe har jeg hengt, og sett. Men jeg visste ikke hvordan den kunne kile så deilig på nesen! Tenk så heldig jeg er, at jeg får sitte litt her nede. Ikke bare funkle der oppe!»
Nissen har spist av julegrøten. Nåså har vi heldigvis ikke hatt. Jegermeisteren står urørt (puster lettet ut). Det er snart på tide å rydde det bort. Men hele jula ut skal det stå. Til 13. dag jul. Men jeg er veldig glad vi ikke har nåså. Mon tro hva vi skulle gjort da? Hvordan blir man kvitt en slik en? Nissen bare ler. Han har blitt sterk på gården her nå. Det skal nok mange nåså’r til for å vippe ham av pinnen.
Jeg har masse å lære av nissen. Hvis jeg ler like godt, lar blikket være like blått og putter inn litt snill humørfylt trollskap, skal det nok mye til for å vippe meg av pinnen også. Mer enn en skarve kropp som ikke vil samarbeide.
Jeg tror jeg fanger et snøfnugg til på tungen, og smiler stort. Det er nemlig slik man gjør det når man bare gjør det. Lever godt og lever vennlig, altså.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Hei min venn! Ville bare ønske deg godt nyttår – selvom du er aldri så grinete!
Har mange blogger å besøke – så jeg får lese meg opp hos deg etterhvert! klem til deg!
Takk, og godt nytt år Valkyrien
Klemmer tilbake!
hei
og GODT NYTT ÅR !!
nå titter tåren frem i øyekroken her jeg sitter og sturer for meg selv og har hatt den dårligste julen i historien med kroppssmerter og migrene bare jeg såvidt tenker på deilig julefryd…men det er viktig å ikke la seg knekke og dras ned ….lev godt- om så 5 minutter av gangen
- og nå, etter å ha lest dine koke ord om å leve godt og vennlig , pusser jeg nesten, tørker sutretårene og går å legger meg. Med nytt mot imorgen og håp om en bedre dag da, at det nye året skal bli bedre enn det vi nettopp har forlatt.
«Leve godt og vennlig»- jeg har fått et nytt mantra
Klem fra
Lill
Hei Lill *klemmer tilbake*
.
Sov en ordentlig god natt, med mange gode drømmer! Og så satser vi på bedring for disse kroppene. Vi durer igang i morgen med håp og mot og godt’het og vennlighet…. Det gode året kan da vel ikke motstå oss! Vi tar det med storm
Godt nytt år!!!
Tenk om kroppen din bare hadde vært velvillig.. Da hadde du basa rundt med hester og høner – uten eventyrlige tanker å dele med oss lesere
Det hadde kanskje vært bra for deg 
, men bloggvæla hadde blitt litt mindre fargerik, da. (Misforstå meg rett! 
) Det er en kunst, det, å få noe positivt ut av noe som i utgangspunktet er negativt. 
Hiver meg forøvrig på «Lev godt og vennlig.»
Hei Prunella
Jøje meg for noen flotte bilder du har på bloggen din nå! Som jeg sier i kommentarfeltet på bloggen din: DET var kvalitets-leking!
Ja, ikke sant, Prunella!! Jeg tenker med gru på det samme. Jeg kan fort knipse hundre bilder om dagen *store øyne*. Jeg hadde aldri i verden hatt råd til å fremkalle en brøkdel av det jeg knipser
.
Ler og griner av og med deg – som vanlig
Godt nytt år!
Klem
Hei Tussaluso
Godt nyttår!! Stor klem *klem*!
Jeg synes du har en sunn holdning til det jeg – det er lov å være litt smågrinete når man ikke fungerer, og så tørker du tårene og får til å tenke og gjøre noe hyggelig likevel! Selv om det ikke ble helt som du hadde tenkt!
Det er faktisk ganske inspirerende og motiverende for meg som leser.
Og så mange flotte dyre- og naturopplevelser du har rundt deg og som du deler med oss!! DET setter jeg veldig stor pris på!
Ja, jeg vet at jeg ikke er en av de som er flinke til å kommentere rundt omkring, men jeg vil nå du skal vite at jeg leser og tar «input» og gleder meg med deg.
Hei SerendipityCat
.
Jeg er så glad for at du leser og gleder deg. Jeg er ikke den mest aktive på kommentar-siden rundt omkring selv. Men jeg er en veldig takknemlig leser! Det er utrolig mye inspirerende og spennende skriverier ute på nettet! Jeg er jo ofte hos deg uten å kommentere. Men setter stor pris på det du skriver, og jeg håper du vet det
Og tenk! Idag fikk jeg lekt med hestene! Min høyt elskede og forståelsesfulle livspartner tok traktoren en runde rundt på beitet og brøytet lekebane for oss! Og da var det bare for meg å tusle ut til midten av banen og rope høyt og lykkelig, så kom hestene springende. Og de sprang, og smilte og nufset på mamsen i forbifarten. Jeg tok to skritt hit og to skritt dit – og så lekte vi så hele bygden hørte det! Pippo jukset KJEMPEMYE! I hver sving tok hun snarveien gjennom løssnøen så hun nesten ble borte i en snøsky.
Og når hestene ikke orket mer, stoppet de oppe ved stallen og ventet på matmamsen. Det tok meg noen minutter å tusle tilbake dit – og da jeg kom snuste de over hele ansiktet mitt med varm mule og fniste litt: «du er ikke den raskeste i travet, du matmamsen». Nei, men så gøy det var likevel!! Så gjør det ikke noe om det blir lang hvilepause etterpå. Jeg kjenner jeg er helt varm i sjela
(og kinna).
Åååh, koselig!!!
Det er noe med å omgi seg med dyr altså, det gir en helt egen varme og glede!
Ja, det er noe stort med dyr
Tusen tusen takk for koselig kommentar! For en nydelig blogg du har og så fint du skriver! Jeg vet ikke hva du feiler, men skjønner at noe ikke er som det skal! Likevel du bringer fram latter og optimisme! Jeg har også en kropp som ikke er helt med, men jeg er en eldre dame som vet at skroget begynner å bli litt skraklete;) Det er annerledes når man er yngre og har mye ugjort, men hvis man kan gjøre litt er det bedre enn ingenting! Jeg vil gjerne følge bloggen din og legger meg til som følger;)) Klem fra Bestemor Drillo!
Hei!
Så trivelig å se deg her, Bestemor Drillo
Jeg har lest MYE rundt på bloggen din i dag. Så mye flott. Jeg kommer til å følge deg videre!
Klem!
Takk for koselig hilsen ine hos meg.
Hit skal jeg flere ganger.
Alt godt fra Eirin
Hei Eirin
Jeg vet jeg svarte deg, men vips var det borte. Og vips hadde jeg sovet meg gjennom lokalnytt og litt mer….
Takk for hilsen, og alt godt til deg også
Vi ses helt sikkert, for jeg kommer nok også innom igjen!
Sitat: «Jeg får så lyst til å prate med nissen. Han er sikkert mange hundre år gammel, og vet vel godt hva en motvillig kropp kan lage av brysomheter. Og likevel er han godmodig som dagen er lang, med glimt i øyet og et hav av varme.»
Vet du hva, Kari, jeg tror dere har svært mye til felles – sikter ikke til alderen
Livet handler jo om å stavre og gå, løpe og stå, med de skoene man til enhver tid har på. Alle har begrensninger, og alle har muligheter. Du viser på en bejaende måte her på bloggen, gang på gang, at det er mulig å være ung og glad i sinn selv om kroppen ikke helt lystrer viljen.
Ønsker deg og dine et år med mange gode dager og opplevelser
Åh, Phalloides. Ønsker deg og dine også et år med mange gode dager og opplevelser. Og sender deg en stor klem som er akkurat så varm at alle rynker litt mistenksomt på nesen. Men jeg tror nok egentlig de ser at det er på sin plass
Det er godt å slippe løs følelsene av og til, sundt og godt og riktig. Både det å bli sint, og det å bli lei seg og det å bli glad er følelser vi har og som vi har for en grunn. Men det er jo helt klart hyggeligere om man ikke er sint så altfor lenge om gangen, kan forstå det ja
Du skriver som alltid godt og riktig om vanskelige ting, takk for det
Takk skal du ha, Anne
Det er godt å slippe løs følelsene, ja. Og godt at de vonde går ganske fort over. Jeg tror at man går gjennom mange stadier når man treffer på virkelige vanskeligheter. De er ikke så lett å sette navn på som man kunne ønske. Og de er ganske forskjellige fra menneske til menneske – både i uttrykk, intensitet og varighet. Men så er det liksom ganske gjenkjennelig likevel. Og sinne-periode har jeg hatt. Jeg har vært så sint at jeg husker jeg en gang sparket den ene foten tvert gjennom låveveggen (jepp – før vi fikk låve med mur i første etasje…. humre). Og jeg har hatt det slik at «helsevesenet» helst ikke burde støtt på meg i et mørkt smug. Det var vondere når det var langvarig, dette sinnet. Men jeg er veldig sikker på at det var helt nødvendig.
Men det er godt når de vonde følelsene ikke henger i så lenge lenger. Når latteren ligger så høyt at den kommer poplende bare man glemmer seg et øyeblikk.
Hei, og takk for oppmuntrende og trivelige ord hos meg. Det setter jeg pris på!
Du er god til å skrive.
Vet du, at man kan finne gleder overalt.
Slik som stjerna her.
Se ting med nye øyne og å gjøre små oppdagelser hver dag.
Det beriker livet.
Har selv flere kroniske sykdommer, som gjør at jeg ikke klarer det som alle andre kan, eller alt jeg selv vil.
Kan f.eks. ikke stå på ski, ake osv.
MEN jeg leker meg på min måte.
Mye ved å skape.
Det finner jeg mye glede i!
Ønsker deg en fin dag
- med mange gleder!
Hei Ida
. Du tar helt fantastiske bilder! Det er nok ikke bare du som finner mye glede i det du skaper!
Takk skal du ha for de fine ordene dine. Jeg har vært inne på bloggen din og lest og tittet, og du er god til å skape
Ønsker deg en riktig fin dag!!
En sen hilsen med ønsker om et godt og kreativt nytt år til deg
Ta vare på deg selv, ta vare på pusten og på kjærligheta
Klem, Den urolige moren
Tusen takk, urolige moren
Jeg ønsker deg også et godt nytt år! Det er så kos å lese på bloggen din, og det blir spennende å følge med i 2010 også. Du skriver så flott!
Klem!
[...] versjoner, noe av det litt lett og noe ordentlig på alvor. Blant annet i innleggene: “Tanker full av eventyr fra en motvillig kropp” “Den lille mannen som falt over verdens ende“ ”Hva jeg grep da jeg [...]
[...] Her kan du lese litt om julestjerna som kom ned på besøk i fjor: Tanker fulle av eventyr fra en motvillig kropp. [...]