Nå er det ikke lenge til valpen kommer i hus. Og jeg gleder meg så jeg nesten ikke kan sitte stille. Det er mange koselige ting å tenke på og å glede seg til.
Jeg er imidlertid sånn skapt at jeg mener man også godt kan gå gjennom «hva kan skje» og «hva gjør jeg da». Man sjekker jo batteri på brannvarslere, holder øye med det elektriske, feier pipa regelmessig, låser dørene når man drar hjemmefra og bruker sikkerhetsseler (mot tro hvor jeg har alle disse sikkerhetssjekkgreiene fra, papsen?).
På samme måte kan man godt gå raskt gjennom sikkerhet, helsekunnskap og eventuelle førstehjelpsrutiner for dyrene. Når man skal få et nytt familiemedlem er det en grei milepæl til en slik liten øvelse.
–
Her er noen av de tingene jeg passer på å ha i orden og noen erfaringer
- Fjern alle farlige spiselig ting som f.eks.: medisiner, vitaminer, helsekosttabl etc. Mange av disse kan være dødelig for små tasser i små doser. Sjekk også at det ikke ligger fremme sjokolade eller andre matvarer som ikke er bra for små valper. Se f.eks. disse sidene for tips om hva som er giftig: Dødelig julegodt, Dødelige hager, Giftig hageflis (kakaoflis), Muggsopp, Giftig jul, under G på denne siden finner du en artikkel om andre giftige utfordinger.
- Har du bakevarer, lett tilgjengelige såper, rensemidler eller annet interessant i underskap? Kan valpen komme seg inn dit uten at du ser det? Vanligvis er det nok at en vanlig skapdør er lukket. Valper er ikke barn med små nysgjerrige fingre. Men pass på dine egne rutiner! Pleier du å bare slenge døren igjen på noen skap? Ikke ha giftige ting der! Valper har ikke små fingre, men er døren åpen har de nysgjerrig snute, tunge og smaksorganer.
- Fjern (eller ha kontroll på) alt småtteri som en valp kan finne på å svelge. De færreste hunder spiser en legokloss, men sånn sett spiser også de færreste småbarn legoklosser. Inntil en viss alder kan det likevel være verdt å huske at de ikke har helt kontroll på hva de gjør, og det meste puttes i munnen. Svelger de noe som er lite, men litt for stort risikerer man kvelning eller hvis det kommer ned i tarmen – forstoppelse og behov for akutt operasjon. I tillegg til småting som nøtter, legoklosser etc er det ikke bra om valpen spiser strømper, truser eller kluter. Disse kan lage en ganske så effektiv stopp i tarmen.
- Bor du i høyden? Fallskader fra verandaer og åpne vinduer er ikke helt uvanlig for dyr.
- Kan du litt førstehjelp på dyr? Her kan du lese litt om dette. Og blant annet her hos Dyrebeskyttelsen i Bergen finner du noen tips om behandlig av bittskader, hjerteproblemer, kvelning etc.
- Hvis dyret blir pjusk uten at du ser hvorfor, ha noen sjekkpunkt for å vurdere alvorlighetsgraden. Først – kjenn ditt husdyrs normalhelse: Du kan lese om katt her: Den friske katten. Og om hund her: Helsesjekk, Skien hundeskole. Der leser du også om hva som er tegn på noe galt, og mer om førstehjelp. Jobb gjerne litt med deg selv for å føle deg sikker på hva som er normalt og noen enkle sjekkpunkter for helsekontroll. Det kan gjøre at du både slipper å være unødvendig urolig og at du unngår å overse ting som bør behandles.
- Hva har du i medisinskapet til dyrene? Jeg har bandasjer, selvklebende bandasje, materiale jeg kan lage trykkbandasje av, kompress, sokker, krage (så de ikke slikker på sår), parafin, sprøyte (uten nål) til å få i dem flytende ting (ved langvarig diare har jeg noen ganger vært nødt til å gi vann med sprøyte med korte mellomrom i et døgns tid), bacimysin pulver og salve for egenbehandling av små sår, hydrokortisonsalve, termometer, lotion for tørre føtter, klotang, saks til å klippe det som må bli nødvendig (hårballer f.eks.).
- Nød lærer naken kvinne og alt det der. Krage til hunden kan du lage av et gammelt sitteunderlag. Og som erstatning for krage kan du ta på dem en t-skjorte eller lignende så de ikke kommer til. Bruk det du har.
Thelma fikk en lett t-skjorte på seg etter en liten operasjon. Matmamsen kunne ikke dy seg for å «skrive på».
- Fyll opp medisinskapet med det du er tom for. Jeg trenger desifeksjonsmiddel og noe å rense sår med.
- Ha en strategi for trapper. Enkelte hunderaser bør ikke gå i trapper før de er i en viss alder. Andre små bylter klarer det meste, men er trappen glatt og bratt kan det være smart å sperre den inntil valpen er stor nok til å beherske den. Fall kan gi skader, både på ben og psykisk. Følg med på hvor godt de klarer trappen. Er de rolige eller er de av typen «bevisstløs-tror-den-har-vinger». Tenker de «hvor kommer jeg hvis jeg går gjennom dette fine hullet mellom de to øverste trinnene?». Ser du at dette er et problem – sett på grind!
- Ha viktige nummer lett tilgjengelig. Jeg har nummeret til veterinær på mobilen. Ha gjerne også nummeret til giftsentralen tilgjengelig Nummeret til giftinformasjonen er 22 59 13 00. Et greit tips kan være å ha det skrevet opp på skapdøren der du har plaster etc, inne i eventuell førstehjelpspute du har i bilen – evt i hanskerommet, i lommeboken eller på mobilen. Dette gjelder jo alle med små barn også!
- Man kan aldri sikre seg mot alt! Når ulykken skjer, skjer den jo nettopp fordi det uforutsette skjer. Men noen små ting kan f.eks. beskytte dyret i trafikken. Refleks er en ting. Innkalling av hund kan være viktig i enkelte situasjoner. Med katter har jeg opplevd at det kan ha en effekt at man «går opp» et relativt trygt territorium på de beste områdene den kan være på. Hvis du har en vei nedenfor huset, kan man prøve å dra kattens oppmerksomhet til andre siden av huset ved å bli med dem på tur mens de er kattunger. Og har du hunden i bil uten bur? Det finnes fine hundesikkerhetsseler.
- Har du ofte hunden med i bil, uten å ha med bånd fordi den er veldig lydig eller fordi den rett og slett skal vente i bilen? Ha alltid bånd liggende i bilen! Hva om du får motorstopp eller kræsjer og må forlate bilen? Du vil ikke ha en løs hund springende i en slik situasjon uansett hvor lydig den er. Den kan være skadet eller ha panikk.
- Ha dyrene i bakhodet når du gjør ting som er farlig. De trenger ikke være med på alt! Hos oss er dette f.eks. manøvrering av bil på gårdsplassen, traktorkjøring, flytting av hengere, slått, brøyting etc. Og så er det andre små ting man ikke tenkte på før det kom en nestenulykke, slik som haneslakt. En av de første gangene jeg slaktet en hane, tenkte jeg ikke på kattene. Og akkurat da jeg hogg, dukket det opp et nysgjerrig kattehode og en labb over kanten av hoggestabben! Det gikk bra (for katten… Hanen mistet jo hodet). Det var siste gang jeg slaktet hane uten å stenge inn kattene.
Ellers så passer vi på at det ikke er noen som blir innestengt noe sted (viktig på sommeren hvor det blir fort varmt uten lufting og vann), at ingen står under noe tungt som lempes på (f.eks. høyballene) osv osv. Stressende? Neida – løsningen er enkel. Vi har rutiner for at dyrene ikke skal være med når noe er farlig. Det handler bare om planlegging, stengte dører, sikring med bånd eller f.eks. inngjerdet hage.
Enhver livssituasjon er unik. Å ha sikkerhet i bakhodet er ikke stressende når man tetter hullene etterhvert som man finner dem.
Spisst, bratt, glatt, tungt…. Det er ikke dumt å være våken.
Sylskarpe tinder på en høyrive lent opp mot låveveggen kan være en stygg felle for lekende dyr. To planker skrudd sammen over tindene, og vips så er det ingenting som kan skade noen.

–
ER DETTE Å MALE FANDEN PÅ VEGGEN?
Vel, vurder selv. Her er en liten kavalkade av noe av det som har gått galt når mine gamle hunder var små:
Tripp trapp – det glapp
Thelma stakk hodet gjennom gelenderet på trappen til en venninne som passet henne. Min tålmodige venninne måtte demontere hele trappen midt på natten! Heldigvis var det en skrudd furutrapp!
Lilith falt ned en annen bratt trapp (som hun ikke egnetlig skulle hatt tilgang til, men hun åpnet døren). Dette kan være årsak til hennes forkalkningsproblemer senere i livet.
Treg avføring
Thelma fikk tak i fårebein og disse splintret seg i tarmen hennes. Heldigvis var det kommet nesten helt ut før det satte seg på tvers. Hun fikk kraftige smerter og bet seg bak. Jeg smurte inn fingeren min og stumpen hennes og klarte å fjerne splintrene uten å gjøre skade.
Fint farget drikkevann
Lilith drakk vannet som malingskostene sto i. Jeg ringte straks giftsentralen og produsenten. Det viste seg å ikke være giftig maling jeg hadde brukt. Og tenkt – sjefen for produsenten ringte oss opp på kvelden for å høre hvordan det gikk med oss!
De stikker!
Jeg bandt Thelma i et lite tre for å gå inn i en hytte på besøk en gang. På veien inn fikk jeg en følelse av at noe var galt, og dobbeltsjekket henne. Det viste seg at jeg hadde satt henne ved et jordvepsbol. Jeg måtte røske henne ut av svermen, og da hun kom løs sprang hun (det skjer ofte at dyr springer blindt når de blir skadet. Ikke slipp dem hvis du ikke må!). Heldigvis sprang hun hjem. Jeg ringte veterinær og fikk tips om hva jeg kunne gi henne (husker ikke nå hva det var – men husk å ALDRI gi hunden menneskesmertestillende uten å sjekke med veterinær!! De kan være dødelige!).
Thelma fikk rett medisin, men ble så syk at jeg ikke fikk kontakt med henne på en time. Så ble hun heldigvis plutselig bedre og vi slapp veterinærbesøk.
Lilith ble sannsynligvis stukket av hoggorm, og vi måtte til veterinær – på søndag selvfølgelig.
Råtnende hund
Lilith stakk av etter rev og fikk reveskabb. Hun fikk også en bakterieinfeksjon i huden som følge av skabben. Det viste seg at hun også reagerte på medisinen, og hun «var borte» nesten et døgn. Jeg satt ved sengen hennes hele det døgnet. Huden hennes løsnet i store, blodige stykker og jeg sårstelte henne kontinuerlig. I løpet av ca to
døgn forandret hun seg fra frisk hund til dette:
Hun ble helt frisk igjen!
Her henger jeg og kan ikke annet
Thelma hoppet over et sauegjerde og fikk bena tredd inn mellom de øverste hullene. Hun ble hengende med den øverste strengen under buken uten noen bakkekontakt. Dette ga store smerter, og ville nok gitt store skader etter kort tid. Jeg sto heldigvis i nærheten og fikk løftet henne vekk.
På feil sted til feil tid
Lilith holdt på å bli påkjørt av traktor fordi langbåndet hennes kom inn i hjulet. Det var en traktor som hadde kjørt feil og rygget for å komme seg ut fra gården igjen. De så imidlertid ikke henne som hadde dukket opp bak. Jeg så det hele på avstand og gjett om jeg sprang! Jeg fikk stoppet dem da Lilith sto med hodet nesten inntil hjulet.
Fine stenen
En hund jeg passet svelget en rund sten. Den kom heldigvis opp igjen rettveien når hunden fikk rikelig parafin. Hvis den hadde gått ned i tarmen ville det vært garantert operasjon. Hunden viste aldri tegn på ubehag.
Slosskamp
Flippen sloss med en hund og fikk et lite sår på magen. Utpå kvelden hadde det åpnet seg omtrent to cm så jeg følte jeg «så rett inn». Såret måtte sys fordi det ville ha sprukket videre om det ikke ble reparert.
Miopus har blitt kloret i øyet tre ganger nå. Han har en fenomenal evne til å leges (med medisiner). Ubehandlet ville han kunne blitt blind.
Et lite sår på Flippens hale ga betennelse under huden og skinnet løsnet på halve halen. Salve som renset og tørket såret hjalp heldigvis.
PS – dette har ikke skjedd mine dyr, men husk at hunder som sloss eller leker med halsbånd kan vikle seg inn i hverandre og kvele hverandre!
Pilletrille – hvor mange har du svelget?!
Kira hadde vært oppe på kjøkkenbenken (innerst, bakerst) og hentet en pilleboks med smertestillende for hund. Hun hadde åpnet lokket og spredt pillene over hele rommet. Flere var våte. Jeg har aldri tellet så fort før! Og resultatet var at det var flere piller i boksen enn hva det sto på etiketten. Verdt å vite! Man kan altså ikke stole på at barn/dyr ikke har fått i seg medisin selv om tallet med piller stemmer med det som står på boksen. Men siden dette var medisin for dyr, kunne jeg hvertfall være sikker på at hun ikke hadde fått i seg overdose.
Oooooppps
Lilith reiv av seg en tå. Hun måtte til dyrlegen for et inngrep. Etterpå gikk hun en stund med bandasjert pote. Fin, rød, selvheftende bandasje.
Teknisk innsikt
En hund jeg passet hoppet ut av bilvinduet da vi sto i et lyskryss. Ikke ha bilvinduet for åpent hvis hunden sitter løs i bilen! En annen hund jeg passet åpnet selv vinduet ved å tråkke på den elektriske åpningsknappen.
Kaldt!
Flippen katt lurte seg inn i kjøleskapet og ble sittende der en stund. Bra det ikke var fryseren!
Farlig liv for en nymfeparakitt
Louise nymfeparakitt ble flådd av Thelma en gang. Thelma hoppet på henne ved en feil, og rev huden av 30-40 prosent av fuglekroppen. Det gikk bra, men det var jo garantert vondt inntil det grodde!
Louise holdt også på å bli druknet av Lilith. Louise badet i vannskåla til hundene samtidig som Lilith tagg hektisk på godis. Lilith satte seg rett og slett i vannskåla med fuglen oppi!
Kattungen? Vent – var det ikke middagen jeg svelget?
Thelma hund adopterte Sylvester katt da han var nyfødt. Hun passet ham som en smed, og når hun skulle noe sted bar hun ham i munnen. To ganger svelget hun ham nesten helt ved en feil (han var ikke synlig for meg) og brakk seg til han kom opp igjen… Jeg pleier å si til Sylvester at han var så elsket som baby at moren hans nesten svelget ham levende.
Opphengt katt
Lurven hang seg selv på en spiker på låven. Han kom seg ned selv, og kom tuslende med et fint hull fra haken og inn mellom de nedre kjevebenene. Såret grodde fint.
–
Ja – jeg har helt sikkert flere historier på lager. Og mine dyr er ikke engang spesielt uheldige (tror jeg). Men underholdende er de! Og det er veldig greit å vite hva man skal gjøre når de… vel, når de gjør sitt.
PS- lenkene er et lite utdrag fra internett. Finner du motstridende opplysninger eller er i tvil om noen ting, spør veterinæren din.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 


Bra innlegg! Heldigvis går det som regel bra til slutt.
Hunden (Aiolos) som svelget steinen, levde til han ble 13 (om jeg ikke husker helt feil). Han døde lykkelig på rypefjellet. Han falt om mens han løp etter ei rype. Det må vel være den beste måten å forlate denne verden på når man er en fuglehund.
Det er smart å ha førstehjelpsutstyr for hånden. Vi måtte sy hunden min en gang med min svigermors synål og tråd, desinfisert i svigerfars brennevin. Det gikk faktisk veldig bra, men svigerfar måtte ha en støyt «desinfeksjonsmiddel» underveis, til innvortes bruk…
Å, for en fin måte å forlate livet på selv om det sikkert var et sjokk for de som var med. Fine Aiolos. Jeg hadde steinen i mange, mange år. Jeg skal si ifra hvis den dukker opp, men det er vel sannsynlig at den har forsvunnet nå etter mange flyttinger siden den gang
. Den var tøff for den hadde faktisk blitt svartere av magesyren, som om den alltid var litt fuktig.
Jauhau! Tøffinger! Jeg skjønner godt svigerfars behov for desinfiseringsmiddel. Jeg satte sprøyte på Mio, og der traff jeg en slags grense for hva jeg orket. Å sy med synål og tråd ville jeg nok funnet problematisk. Det er rart hva man får til hvis man må – men jeg håper jeg slipper å må’e det!
Trivelig å høre fra deg
Håper dere har en kjempefin vinter og nyter lyset som begynner å komme tilbake! Når det kommer valp må dere komme en tur og hilse på.
For noen sinnsyke historier! Jeg blir nesten sjokkert over at det har gått så bra som det har gått! Men det er vel slik når man har/ har hatt så mange dyr som du har hatt, at det blir en del kaos og mye som skjer… Vi har bare historien om Magnus, som spiste en femtiøring å snakke om. Og den endte jo desverre ikke så bra… .Huff ja.
Veldig nyttig innlegg forøvrig!
Hei Ingvild
Som du sier, de er mange og det er jo snakk om mange år. Og det er rart slik dette livet; det kan skje tusen ting og gå bra hele tiden – og så kan det skje en liten ting som går riktig galt. Klem.
I allverden! *stum* (som forøvrig er en sjelden tilstand for meg)
Jeg har hatt dyr hele livet, men sånne dyr har jeg aldri hatt! Hvor i allverden får du tak i sånne dyr?