Jeg våknet i morges med en følelse av at noen så ufravendt på meg. Et dovent blikk rundt i soverommet avslørte at
1) min kjære hadde stått opp og
2) i det ene hjørnet av rommet befant det seg et fremmed, mørkt manneansikt.
Og selv om det var vanskelig å finne blikket hans i de mørke øyehulene, føltes det som om han fulgte min minste bevegelse med mystisk ro.
Ser du ham?
–
Heldiggrisen meg. Jeg våknet med en spennende, fremmed villmann på soverommet.
Her er han – ser du ham nå? Et manneansikt som er vendt halvveis mot deg?
Jeg må innrømme at han umiddelbart sporet tankene mine til hulemenn, klubber og «dra kvinnen hjem etter håret». Jeg kunne formelig kjenne bålrøyken og stanken av svidd bjørnekjøtt på spidd. En liten snacks før kvinnen våkner… (å kom igjen – vi bor jo i Selbu. Bjørnekjøtt på spidd er det sikker fler enn meg som ser for seg her i bygda…)
Men et eller annet sted på veien, når jeg skulle se ordentlig på denne lekre villmannen, ble han forandret rett foran øynene på meg.
Som enhver ekte kvinne begynte jeg nemlig å forme og skisse den perfekte villmann. Jeg prøvde å se ham ordentlig. Vise ham frem. Gjøre ham helt perfekt, ikke sant? Og jo mer jeg malte drømmemannen med store strøk og visket heftig over hans mange feil og mangler, fjernet han seg lenger og lenger fra huleboervillmannen.
Og hva endte jeg opp med, tror du?
Jopp – min egen flowerpower mann 
Da jeg sto opp og tuslet bustet og smådratt i trynet ut mot badet, hørte jeg ham mumle halvdopet der han hang over vifta: «I think you’re shagedelic baby! You’re switched on! You’re smashing! You’re shagadelic, baby!».
Jaja. Jeg tror nok at skulle jeg byttet ut min kjære mot en annen villmann, måtte det nok bli en med like mye humor som Austin Powers. Jeg må vel se det i øynene. Det skulle litt til før det ble nettopp meg en hulemann valgte å klubbe ned og dra hjem til hulen.–
Men et lite øyeblikk var han ganske fasinerende.
Så dere ham med en gang? Eller er det bare jeg som ser fremmede menn i skinnfell på soverommet når jeg våkner?
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Neeeei, jeg ser nok ikke «drømmemannen» din… Men jeg ser en kjempekanin med hengeører. En skikkelig koselig kjempekanin som jeg godt kan tenke meg å gi en god klem.
Villmannen er bare et lite mørkt hode midt inni skinnet, og jeg så ham sikkert så godt fordi det var mørkt på soverommet så skinnet ellers gikk i ett med mørket rundt. Jeg har vist ham frem til de andre i huset, og de bare seeer på meg og rister bekymret på hodet. Humre.
Har du det bare bra i finværet? Utrolig deilig å våkne til sol hele to dager på rad.
Ved titt nr 2 så jeg hulemannen din. Må innrømme at jeg likte kjempekaninen min bedre…
Hulemannen ser litt spooky ut – som på et gammelt fotografi av et spøkelse… uhu….
Jo takk, har det bra i finværet. Nyter de siste feriedagene.
Ja, du har rett! Det ser ut som et gammelt fotografi av et spøkelse. Det er sikkert derfor jeg så for meg at han var fra riktig riktig gammel tid
Ønsker deg riktig kjempeflotte siste-feriedager! Jeg var inne som snarest og tittet på bloggen din, og så at du har funnet masse kantareller. Deilig! Jeg rakk bare ikke å kommentere før det ble aktiviteter rundt meg her. Men jeg stikker snart innom igjen.
Snakkes
He he, jeg måtte kikke en stund før jeg så ham
Først så jeg nemlig en kanin med lange hengeører som hadde sovnet etter å ha ranglet for mye kvelden før 
Morsomt
Sånn i forhold til førsteinntrykk så er altså forholdet
hulemann – kanin 1-2
(en ser hulemann først (jeg) og to ser kanin først)