Kira fant endelig en plass hvor det ikke er hårreisende varmt i dag. Og der sovnet hun kjempegodt! Med tunga så fint i hvileposisjon mellom fortennene.
Da matmamsen kom med kamera – gløttet hun bare såvidt og kommuniserte søvnig «Å- dom igjed. La mej være i fred. Jeg lidder jo bade og soved…».
Ekstra tydelig i talen ble hun først da den plagsomme fluen kom….
–
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 


Den var kjempesøt da! Og litt av en reaksjon da flua kom! Tror nesten Kira fikk tak i den jeg! Et lite mellommåltid!?
Hei Valkyrien
Ja det tror jeg jammenmeg hun gjorde. Fliiiink jente. Håper hun fortsetter med de tusen andre fluene her i gården. Vi merker godt at vi har alle vinduer oppe, og husdyr ute. Fluer er noen raringer! De flyr rundt om kring i den herligste natur, med hestemøkk og jord og svette dyr – og så ser de et åpent vindu inn til et rent hus og tenker «oi – der må jeg fly inn.» Kan noen fortelle meg hvorfor fluer bare har lært å fly inn – og ikke ut? De burde jo komme innom, kaste et blikk rundt seg og si: «nei, her var det ikke noe å hente» og så fly ut igjen til all den herlige fluematen der ute. Men «ut» finnes visst ikke i deres atferdsforråd. *vifte vifte*
Bare helt herlig
! Det’kke no’ stress 
Klem Rutt
Klem til deg også, Rutt
Åh, så herlig! Det er tydelig at hunder, i likhet med katter, virkelig kan kunsten å slappe av. Også var det disse dumme menneskene som kommer og plager da…..;-)
Humre.
Ja – umulige, umulige mennesker