Herfra er det ikke lange turen til nærmeste kulturminne, taterbyen Fredrikstad. Jeg var der en tur for noen dager siden, tuslet rundt i området og undret meg over tiden. Vi mennesker er priviligerte som har i oss evnen til å se for oss ting vi ikke har vært med på. Vi kaller det minner. Kulturminner. Det å se historien og føle andres erfaringer.
Livet får en annen dybde når man sitter stille i skogen og lytter til fuglesang og suset av alt som en gang ble levet blant hus som ikke lenger finnes.
Taterbyen Fredrikstad ble opprettet i krigsårene som følge av at de tyske okkupantene var ute etter taterne. De som ikke kunne vise til et fast bosted ble blant annet nektet rasjoneringskort. Dere kan lese mer om taterbyen Fredrikstad på denne nettsiden: Latjo Drom – Romanifolkets/taternes kultur og historie.
Ett av husene finnes enda, men står et annet sted i bygden. Det skal nå flyttes tilbake.
Her får dere en liten smak på hvordan det er der i dag. Et trivelig sted å ha som turmål hvis man er på vandring i Selbu. De har latt vitnemålene få ligge igjen på plassen. Noe av det som gjør det helt spesielt, synes jeg.
Tror dere han tenkte at et tre skulle vokse seg stort og fint inni sykkelrammen hans, han som la den fra seg der en gang? Hvordan duftet maten som ble laget på varmen over disse ovnene? Var spaden til jordarbeid, husdyrarbeid eller til salg? Husene var så små at skyggen min nesten strekker seg fra den ene veggen til den andre. Var det lunt og godt da de gikk til ro for kvelden, eller var de urolige for tyskerne?
.. 
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Nesten rart det får stå i fred – så mye svær redskap a’gitt!
Taterne har lidd mye bakover i historien. Det trengs et stolt folk for å takle så mye urett og motvilje. Men mange problemer har de hatt seg selv å takke for også. En interessant og fargerik kultur på godt og vondt.
Jeg kunne ønske jeg kjente de som nesten ville vært naboene våre om tiden ikke var gått så fort avsted. Om det var tidsoverlapp. Det virker som om de var trivelige folk
[...] innlegget Kulturminnet Taterbyen “Fredrikstad” nevnte jeg at en av de opprinnelige bygningene fra taterbyen Fredrikstad skulle flyttes [...]