I dag gikk mye av Selbusjøen opp, og vi ser åpent vann. Vi hørte tranene allerede på morgenen og på ettermiddagen så vi dem i lufta.
Og linerla satt plutselig på låvetaket! Jeg så henne først fra siden, lys og fin. Hun vippet så blidt med stjerten. Hun satt på gårdens høyeste punkt og fløy over hestene når hun dro. Så vi kommer til å få et godt år med god avling! Og mine utsikter er lyse. Les mer om Fuglene i Norsk Tradisjon. En hel masse morsom lesning om tro og overtro 
Jeg har ventet stæren lenge, og synes jeg har sett den langt borte en og annen gang. Men i dag så jeg den endelig – i toppen av et tre. Det var flere egentlig. Stær i toppen av trær. Og de sang og sang så jeg kjente den siste frosten forsvant. Snøen ligger nok ikke mye lenger.
Godt.
For noen dager siden kom vipa. I går så vi ringtrost. Det er første gangen jeg har sett ringtrost. Gøy!
Her en dag så vi forresten også rugda. Jeg visste ikke at rugda hørte det onde til… For meg er hun bare vakker, og hun gir meg gode minner. Fra turer i bjørkebeltet på Dovre. Og fra den gangen Flippen fanget en og tok den med inn gjennom katteluka hvor han forlot den uskadd og forvirret blant alle skoene mine. Vel, for sikkerhets skyld skal jeg sørge for at rugda ikke får tak i håret vårt når vi klipper oss. For da kan hun visst sette vondt på oss….
Sukk – så mye å passe på…
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
