I dag fikk hønene komme ut i sola for første gang. Litt sent, siden vi ikke har fått bosatt oss på best måte for hønene enda. Men med litt improvisering fikk de en smal sti ut i vårværet. Og alle vet jo at det lønner seg å følge den smale sti 
Det var egentlig ganske få av dem som var tøffe nok til å komme ut. Men disse fikk vi da endelig tatt en skikkelig titt på i dagslys. Og da fikk vi se hva de kom til å «bli til» her i verden.
–
Sshhh – ikke skrem den.
Den har fulgt etter meg hele dagen… (brun italiener høne)
Fremtid? Fulgte sin egen skygge vekk fra solnedgangen en kveld,
og siden har ingen sett mer til henne.
–
Staut i strålende lys (lys sussex hane).
Fremtid? Jobber i posten. Som postkortposør.
–
Hanegal (sort silkehane).
Fremtid? Deltager i American Idol, men ryker ut i siste liten
fordi han er litt vel teatralsk…
–
Pastell (hvit silkehøne).
Fremtid: Begynner å jobbe for Jordan.
Hun er «ikke riktig hvit» i fargekartene.
–
Høne glis (hvit silkehøne)
Fremtid: Deltager også i American Idol, men ryker
tidlig ut pga at hun ikke riktig får opp volum og styrke…
–
Vakker, vakker solfanger (brun italiener høne).
Fremtid? Blir bonde og kjøper Felleskjøpets caps.
(tilleggskommentar: ender opp som lottomillionær på Verdal’n)
–
Posering (to silke og en blanding).
Fremtid? Etter å ha forfulgt og mislyktes med sine
sangkarrierer, stiller de som dommere i American Idol.
Bakerst finner vi «Simon», i midten «Paula» og foran har vi «Randy».
–
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Ps – måtte legge inn en kommentar om hun som blir bonde… Jeg glemte å nevne at hun ender som lottomillionær på Verdal’n.
For en gjeng. Skikkelig tupper-ware. Si meg, legger silkehøner egg, eller bidrar de til tekstilindustrien?
Hm – jeg tror at om man vil spinne av silkehøne må man være ganske spinnvill…
Stilig Kari.
Likte godt Pastel.
Og det siste bildet var nydelig. Spesielt med den blå-turkise fargen på veggen.
Har du greie på kaniner?
Har dvergvedder som fikk sitt andre kull med kaninunger. I det første kullet var alle døde. Det andre kullet ble født for en uke siden. 7 stk. I dag tidlig da vi kom inn til henne var alle kaninungene døde. Hva er det her for noe?
Er hun ikke dugelig til mor?
Er det fordi kaninmoren blir stresset?
Forstår hun ikke at hun skal die de?
vet du noe om dette Kari?
klem fra Alva
Hei Alva
Så trist med kaninungene. Jeg vet dessverre ikke så mye om kaniner. Jeg hadde en dvergvedder en stund, men ble allergisk for den. Så den levde resten av sitt liv hos søstra mi. Det var en gutt, så vi fikk ingen erfaring med unger. Den «største» og flotteste erfaringen vi fikk med kanin, var at de blir akkurat som hunder når de ikke har bur. Gikk turer, sov i sofaen og var renslig (bortsett fra guttemarkering). Og når man kom hjem, kom den stormende gjennom huset, stilte seg på to ben innenfor døra og vrikket henrykt nesen som velkomst.
Når det gjelder kaninunger, har jeg hørt at stress kan gjøre at de tar livet av ungene. Men utover det vet jeg lite. Litt sånn generelt tenker jeg på hva som er stress. Og da må man jo tenke som en kanin… humre – det er ikke helt lett kanskje. Men sånn «off the top of my mind»: Har hun en skikkelig god «hule» med rikelig bomateriale slik at hun føler at ungene er godt gjemt? Og mat, vann og annet miljø et lite stykke vekk fra boet, så hun kan trekke seg litt unna? Stress for henne kan være noe helt annet enn stress for oss. F.eks. at hun føler at ungene er for blottlagt, eller at det blir for trangt for henne. Og så tenker jeg umiddelbart på om hun kan ha noe mineral el vitaminmangel? Kanskje noe å sjekke opp, evt gi henne noe ekstra? Bare pass på at hun ikke allerede er for rund. Har hun vondt noe sted? Kan du se om tennene hennes er i orden, så hun får maten i seg uten problemer? Hvordan er det med lys og støy? Jeg vet at høns f.eks. reagerer med stress på for mye lys. De er veldig avhengig av mørke når det skal være mørkt.
Men hvordan er ungene – er de «bare døde» eller er de bitt ihjel? Hvis de ikke er bitt ihjel så er det hvertfall ikke stressdrap. Men som du sier, kanskje noe med diingen. Klarer dere å se om hun har melk?
Jeg skal tusle en tur ut på nettet og sjekke, og så kommer jeg tilbake til deg.
Klem
Da har jeg lest litt her og der. Men først vil jeg gjerne si at når man leser «råd», skal man ikke sitte og føle at man har gjort noe galt hvis man ikke har gjort det akkurat slik! I hovedsak er skapelsen av liv en robust affære. Det eneste man kan gjøre når alt går galt er eventuelt å gjøre noen endringer til neste gang for å se om det går bedre, evt å ikke prøve mer med akkurat denne hunnen.
Jeg finner ikke noe mer enn det jeg nevner i mitt første innlegg. Vær forsiktig med stress, og vurder hva som er stress. Gi nok næring – også mens hun går drektig. Utover dette så finner jeg at det er flere som har opplevd at kaninmor ikke er interessert, og dermed dør ungene. Disse lar de være å avle på, for det samme skjer bare neste gang også. Så dette må du jo sikkert vurdere. Så det ut til at kaninen din prøvde så godt hun kunne? Eller ignorerte hun ungene? Hvis hun prøvde så godt hun kunne, ville jeg regnet med at det var en eller annen type stress og at hun rett og slett mislyktes. Da kan dere jo prøve igjen, hvis dere har veldig lyst. Og så prøv å gi enda mer ro, strø og fortilskudd. Det er ikke lett å vite hva som er for lite eller for mye, men «litt mer» enn forrige gang gir hvertfall en positiv endring. Tenk litt på hvilke hann dere bruker. De må ikke være i slekt. Innavl kan gi svake unger.
Her fant jeg en trivelig side om kaninunger, Kaninsiden. Det som slår meg som spesielt nyttig her er at du vil se om ungene får for lite eller nok mat på om de er runde og fine eller skrukkete over magen. La du merke til noe slikt? Hvis dere får et kull til, kan du jo se etter dette. Men ikke sjekk dem hele tiden, og ikke bli aldeles forskrekket over at de sikkert varierer litt. Såvidt jeg skjønner får de mat med langt mellomrom gjennom dagen, og da er de sikker litt mer slunkne før enn etter diing. La det bare være en «synskontroll» når du likevel kontrollerer etter annet.
Pass på at bolet er varmt, lunt og godt polstret.
En annen ting jeg merket meg var at man kan vurdere å ta ut moren når man sjekker ungene hvis hun har en tendens til å bli veldig stresset. Jeg tror i såfall jeg ville gitt mor noe veldig godt i ytterburet, og når hun gikk dit ville jeg skjøvet et stykke papp el. ned i døråpningen mellom bolet og ytterburet – eller jeg ville løftet vekk moren når hun er der ute så hun ikke blir løftet bort rett fra bolet. Hvis mor ikke bryr seg og er veldig stresset ville jeg imidlertid bare gitt henne noe godt i rommet utenfor.
Hvis hun blir veldig stresset og ikke vil flytte seg, ville jeg sjekket bolet bare en gang i døgnet for å fjerne evt døde unger – og ellers latt henne få være helt i ro de første dagene.
Her er en annen side – fra Sarpsborg Her er to gode råd fra dem: 1. Den som undersøker redet bør være den samme som forer og steller kaninen til daglig. 2. Gni så hendene grundig i noe av hunnens strø.
Enda en side: Kanin.org
Det var mange gode sider på nettet. Noen mener man skal la mor og barn være helt i fred det første døgnet. Noen nevner dette med lukt og at de kan sky ungene hvis de blir tatt på. Andre sjekker og deltar tydeligvis mer. Resultatet er nok veldig avhengig av hvor vant kaninen er til å bli handlet vil jeg tro. Men det kan sikkert være et godt råd at kun en person (den som vanligvis gjør det) sjekker ungene de første døgnene. Jeg kan tenke meg at en god del av «sjekken» bør skje ved å forsiktig løfte taket og bare se at alle rører seg og ser passe runde ut. Og evt fjerne døde unger.
Lykke til neste gang hvis dere vil forsøke en gang til, Alva. Det hadde vært veldig gøy å få lov til å følge med på hvordan det går. Det hadde jo vært kos hvis hun fikk til et kull
Og mye kos med ungene!! Jeg er innmari glad i kaniner, men er dessverre allergisk for akkurat dem.
Er det noen flere som har råd angående kaninavl? Noen med mer erfaring enn meg?
Hei kari.
Åh, du er super altså. Tusen takk for all informasjon du har leitet fram fra nettet. Jeg tror personlig at hun ble stresset. Vi hadde nemlig bursdags selskap med 17 11 åringer. Og du vet alle skulle titte. Ingen berørte noen av kaninungene, sa de, men det var mye lyd og skriking og jeg tror hun ble for stresset til å die. De ble altså 5 dager gamle. Men det overrasket oss hvor lite hun brydde seg om dem. Hun var mest int. i å ligge for seg selv lengst unna. Så jeg var svært bekymret for mangel på mors-instinkt. Leste et sted at jeg kunne ha lagt henne på rygg og prøvd å legge kaninungene til pattene og hjulpet til med diingen. De var nemlig veldig skrukkete og så ut til at de ikke hadde fått nok næring. Ja, vi får bare forsøke en gang til. Hvis det går galt da også får vi heller anskaffe en ny hunn. De er veldig fine nemlig. Moren er svart og faren er sølvgrå. det er dvergvedder.
Hmm…
Hun er plassert i buret med hannen nå og de er vel parringsklare hele tiden disse kaninene, så om 31 dager har vi sikkert nye kaninunger.
Ha en riktig så fin dag Kari.
Klem fra Alva
Humre – 17 11åringer vil nok skape stress selv om jeg regner med at hun er vant til barn når det er 11 åring i huset. Jeg ville latt henne være helt alene utenom kun den «vanligste» matmoren de først dagene neste gang. Det er nok mulig hun må ha ekstremro denne gangen etter at hun har mistet to kull. Hvis hun har litt dårlig morsinstinkt trenger hun nok mye tid for seg selv for å føle at det er godt å være mamma. Litt stress har også da sikkert mye raskere den effekt at hun trekker seg unna ungene. Og så kan du slippe til familien sånn forsiktig etter hvert. Kaninungene er jo uansett søtest når de har fått noen dager på «baken»
Ha en riktig fin dag du også Alva!! Klem.
Hei. Leste om kaninungene deres. Vi har nettopp fått unger selv. Første kullet døde. Vi trodde at vi hadde to hanner og var da ikke forberedt. Jeg hørte meg rundt og fikk vite at hannkaninen ofte dreper ungene og at det er helt vanlig at det første kullet dør. Det vi gjorde var å skille han og henne etter parringen. Nå har det blitt unger igjen. Kaninmoren er nesten ikke i huset hos dem, men kaniner ammer visst bare 1-2 ganger i døgnet og bare i noen få minutter. Ellers blir moren fortere stresset enn vanlig og vi lar dem være i ro så mye som mulig. Det ser ut som det fungerer. Lykke til neste gang!
Hei Maria
Jeg visste ikke at hannkaninen ofte dreper ungene.
Takk skal du ha. Det var ikke min kanin, men kaninen til Alva. Jeg skal sende din lykke til videre til henne. Jeg vet ikke om hun har hatt hannkanin sammen med hunnen, men jeg skal tipse henne i forhold til det også. Jeg lærer masse oppi dette, jeg
Så kos det må være med kaninunger! Hvor mange har dere i kullet? Jeg husker at noen slektninger passet to kaniner av samme kjønn for noen som var på ferie en gang. Humre – de fikk også unger. Sammen… Humre.
Lykke til med kaninungene!
Hei Kari! Skjønte ikke helt at det var din hjemmeside
Vi har 4 kaninunger. Det var først 5, men en var mindre enn de andre og ble bare borte. Vet ikke om jeg har kastet den ut med strøet uten å se det eller om den fortsatt ligger gravd ned i reiret, uff! De andre er en uke i dag, begynner å få pels i forskjellige farger og er veldig søte.
Flotte bilder av hønene!
Hei Maria. Takk skal du ha
Høns er forferdelig morsomme fotoobjekter.
Jeg har hørt at kaninunger har blitt helt borte slik før. Kan det være at det var noe galt med akkurat den ungen, så moren «fjernet» den ved å spise den helt opp? Jeg ser på enkelte internettsider om kaniner at slikt kan skje, og jeg mener også jeg har hørt om det før. På en måte er det litt logisk. Hvis man har et kull med sårbare små unger og en av dem kanskje ikke er frisk, vil det jo lønne seg for moren og de andre ungene å ikke ha den svake ungen der. Teoretisk kunne den jo i verste fall ha en sykdom som smitter eller tiltrekke seg rovdyr (ute i naturen) eller ta verdifull mat fra en frisk unge. Det er jo et godt overlevelsesinstinkt å fjerne det hvis moren føler det er noe galt et sted.
Jeg har sett noe lignende hos høns. Altså – å fjerne svake individer som utgjør en fare for flokken.
Vi hører jo så mye om at høns kan være rå med hverandre. Hakkeorden og alt det der. Jeg opplever imidlertid egentlig høns som svært omsorgsfulle dyr. De varmer syke «venner» ved å legge seg inntil dem og holde seg i nærheten av dem, beskytter hverandre og i noen tilfeller har jeg sett dem mate syke flokkvenner. Men så er det akkurat som om det finnes en terskel. Når et dyr blir så syk at de andre muligens tolker det slik at den ikke kan reddes eller (kanskje mest sannsynlig) er en fare for flokken – så prøver de regelrett å avlive/fjerne den syke. Jeg regner med at de i naturen ville ha fjernet seg selv fra den syke rett og slett. Men i våre flokker har de ikke anledning til det så instinktet deres gir en annen effekt.
Vel – dette er litt teoretisering, uten at jeg på noen måte har forsket på det. Men jeg gjør meg jo noen tanker om overlevelse av flokken og arten, og at noe av det vi føler er rå atferd kanskje er både logisk og «humant», selv om det går på instinkter og ikke bevisste valg hos dyrene.
PS – kannibalisme hos høns har jeg hørt om. Men det er litt noe annet. Det er gjerne en effekt av stress. Jeg forhindret akkurat at noe sånt skulle skje i flokken min for mange år siden. Jeg oppdaget plutselig at en av hønene ble hakket i baken og hun hadde fått noen merkelige sår rundt kloakken. Og jeg har hørt av andre at dette er skader som gjerne kommer av at man har fått ei eller flere høns som tendenserer mot kannibalisme. Så jeg tok meg en «vokterunde» i hønsehuset utover kvelden. Da viste det seg at akkurat denne høna elsket å sitte på vaggelen rett under lampa. Og når lyset sto på utover kvelden, ble hønene ved siden av stresset av lyset – og hakket henne som satt der nærmest irritasjonskilden. Og når de hakket, beskyttet hun hodet ved å vende nettopp stumpen mot dem andre. Stakkars stumpen. Jeg løste problemet enkelt og greit ved å passe på at lyset ikke sto på om kvelden. Dermed kom høne ut av «spotlighten», de andre sov istedet for å irritere seg og sårene grodde fint til på null komma niks.
Nei – nå jabber jeg i vei. Hvilke farver har de fire ungene da? Er de langhåret eller korthåret? Jeg skulle SÅ ønske vi kunne ha kanin, men det går ikke. I fjor var vi «barnepiker» for en som bodde i hønsehuset og i hønsegården en ukes tid. Og da kunne jeg nesten ikke gå dit inn, selv om jeg holdt god avstand. Allergi er en merkelig ting. Jeg skjønner ikke helt hvordan man kan være så allergisk mot ett dyr og så tåle bortimot alt annet. Hvor er logikken i DET, liksom?
Hei igjen. Det var jo interessant! Kan tenkes at mammaen har spist opp ungen, men jeg trodde ikke hun tåler det. Har hørt om en som har spist opp alle ungene og døde av det. Men mammaen her er i form. Hun er hvit med grå prikker, pappaen ser ut som villkanin. Begge løvehøde med mye pels og ganske sma. Det ble to hvite unger, en med hvit og en med grått rundt øynene, en mørkegrå og en brun som pappaen ser det ut som.
Ønsker meg høner jeg også. Men vi har hester, katter og kaniner. Innimellom har vi lyst til å dra på ferie… Dessuten har høner vel ofte midd som kan smitte både hest og kanin. Har du hørt om det? En vennine måtte avlive 2 kaniner pga. det. De fikk svulst i hodet.
Har du hørt om allergifrie kaniner? De er korthåret. Så en som var svart og hvitflekkete og ganske stor (ift. mine dverger). Det må vel være en mulighet for deg!
De høres nydelige ut, kaninene dine
Jeg skal ta en titt på nettet etter de allergifrie kaninene. Det hørtes spennende ut. Takk for tipset!
Nå har jeg lest en del på nettet om hønsemidd og den kan visst smitte til kaniner og hester, ja. Men vi har hester, og har ikke sett noe slikt. Jeg kjenner andre som har hest og høns sammen også. De har heller ikke hatt noen slike problemer. Men høns og hest står ikke i samme rom. Det bør de uansett ikke gjøre, fordi høns støver så mye at det kan påvirke lungene til andre dyr.
Man kan gjøre en del fornuftige tiltak. Skifte strø ganske ofte, ha lettoversiktlige flater som man tar storrengjøring på et par ganger i året, sørge for at man har friske dyr, behandle alle angrep av lus eller midd så snart som mulig, redusere tiltrekningen for mus og andre fugler som kan ta med seg midd osv. Og man kan holde dyrenes leveområder litt fra hverandre. Høner kan godt ha sitt eget hønsehus og hønsegården et lite stykke unna de andre, selv om de er frittgående ellers. Midd er visst veldig knyttet til bygningen.
Vi bruker en del urter på dyrene, fordi vi mener det holder dem i bedre form. Blant annet hvitløk. Og jeg mener at frittgående dyr gir friskest dyr. Vi har ikke fått til å ha frittgående høns enda, men jeg håper vi kommer dithen. Og da kommer de jo i kontakt med hestene. Men selv om hønsemidd visstnok er et økende problem, så føler jeg at vi får ta det som det kommer. Det blir sikkert kaos hvis vi får midd (det vi har nå er visst «bare lus». Humre). Vi får bare håpe at det ikke skjer siden det er mye vanskeligere å bli kvitt dem enn lus.
Å begynne i nytt hønsehus, og å ikke handle mye med voksne dyr kan redusere risikoen for å få midd. Men man kan alltids få det uansett. Phu. Men slik er det jo, og da må man bare finne ut om man vil ha høns til tross for denne risikoen
Trives du med hest og kanin og har veldig lyst til å høner også – så kan du jo sjekke med en veterinær eller andre som kan litt om det og høre hvor stor risikoen reelt er?
–
Hønene har jeg erfaring med at det er relativt lett å få noen til å passe. Hvis de er «hønepassere» trenger de jo bare sjekke innom en gang eller to om dagen, fore og skifte vann. Og så får de alle eggene i den tiden. Mange synes det er kjempekos, og tilbyr seg raskt som hønevakt. Mens hestene er mer skremmende for folk som ikke er vant til dem.
Hehe. Ferie… Her er det vel hestene som først og fremst holder oss vekke fra ferieplaner
Hm – jeg finner ikke de allergifrie kaninene på nettet. Vet du hva de heter?
Vi traff en gang en jente som gikk med kanin i bånd og fortalte at den var allergifri. Jeg vet dessverre ikke hva rasen het. Beklager.
Vi har en god løsning for hestepass: Vi leier bort plass til en hest og eieren må passe dem når jeg er borte. Dessuten har jeg en vennine med mange dyr som jeg passer når hun er bortreist. Så gjør hun det samme her. Det fungerer fint. Hestene går på utegang og får for 2 ganger om dagen. Det blir ikke så mye jobb med måking.
Hei Maria
Jeg får holde øyne og ører åpne, så kanskje jeg kommer over rasen en gang.
Hestepasseløsningen deres høres herlig ut. Kanskje vi får til noe slikt en gang vi også. Vi har også utegangere. De gjør som de selv vil, og har et skur/le som de kan gå inn under når de vil. Så på sommeren er det veldig lite stell. Da går de jo på beite, og noen må bare se til at de har vann og at de har det ok. Jeg skulle forresten gjerne hatt en stall etter hvert. Så får de heller ha le i tillegg. Vel – vi får se en vakker dag. Det er hvertfall forferdelig kos å ha dem, så jeg ville ikke vært foruten hestene våre, ferie eller ei
Hei Maria og Kari.
Tusen takk for alle opplysningene
Ja, vi var klar over dette med hann og hunn i samme bur, så vi hadde skilt de fra hverandre. Ja, ja vi får bare prøve engang til.
Jeg tror jammen den er gravid igjen allerede. De er kjappe disse kaninene leeer
Den har nemlig allerede begynt å lage seg i hi igjen og vi har flyttet hannen til et annen bur.
Det høres så koslig ut med alle dissa dyra dine kari. Kjempe fine bilder du tar. Noen av dem er skikkelig tøffe.
klem Alva
Hei Alva
Det blir gøy å høre hvordan det går. Takk for at du synes bildene er fine. Det er forferdelig morsomt å ta bilde av disse samboerne våre. Noen av dem er tøffe, ja! Sånn som høna med «horn» 
Stilig. Jeg tror vi må skaffe oss noen flere av dem.
Så spennende! Vi satser på at det går bra denne gangen
Stor klem