Som noen av dere kanskje husker, skrev jeg om nissesenga for noen uker siden. Oppi den senga bor det en nisse. Denne nissen har jeg høytidelig invitert med på flyttelasset (jeg mener – det kan vel ikke bli mer høytidelig enn en helt egen invitasjon på internett?!).
Nissesenga er på plass i vårt nye hjem. Og nå er det spennende å se om han virkelig har fulgt med. Jeg følger nøye med på alt som skjer på gården, så jeg ikke skal gå glipp av det aller minste tegn på at han har gjort oss den ære.
Og som alle sikkert vet, kan man se at nissen har ligget i senga ved at du finner en grop i den. En grop på størrelsen av sånn bortimot, omtrent en katt. Og gjett hva jeg fant i nissesenga i dag! Jo – den som setter spor etter seg i form av en grop i senga på størrelse av en … katt!
Da er det jeg begynner å tenke. KAN det være slik kanskje… at nissen er en katt? Er DETTE et av disse tegnene som kan være så lett å overse for oss menneskene som tror at alt er bare rett frem etter nesa og helt etter boken?
Det vakre lille vesenet som lå der, gjorde hvertfall sitt beste for å se ut som om hun var noe heeelt annet enn en katt. Ser hun ikke trolsk (eller nissat’) ut kanskje? Som om hun når som helst kan bli forvandlet til – noe annet…
Jeg tok opp saken med Lilith, som også kom traskende for å sjekke nissesenga. Dyr er jo så mye mer sanselige for slike overnaturlige ting…. Så spørsmålet var om hun kunne sjekke om det var nisse eller katt som lå der?
Lilith lyttet til matmamsens merkelige tanker. Så hoppet hun forsiktig opp i senga, satte seg på trygg avstand og betraktet det lille vesenet som lå der.
Og katten gjorde atter en gang et helhjertet forsøk på å demonstrere at det kunne være mer ved henne enn «bare en katt». Hun KUNNE kanskje være en nisse, om du titter dyyypt inn i det svarte som ligger bak drøvelen et sted.
Men uansett hvor mye Lilith tittet og snuste, fant hun ikke annet enn rester av gårdsdagens kattemat der inne. Så hun snudde seg og så på matmamsen med et svært så talende ansiktsutrykk:
«Noen ganger mamsen… Noen ganger løper fantasien din så løpsk at jeg nesten blir litt bekymret for deg…»
Og mon tro hva katta tenkte? Katter er jo så mye mer utspekulerte og skøyeraktige enn hunder, og kan nok noen ganger bli ekstremt frustrert av hunders naive ærlighet. Jeg mistenker at Helene-pus tenkte noe slikt som dette:
«Panneklask!! Dumme bikkje! Jeg var SÅÅÅ nær ved å overbevise henne om at jeg er selveste nissen i nissesenga. Men nå går hun vel ut for å lete videre etter den ekte nissen.
Og vet du ikke det – uvitende gamle hund – at nissen helst ikke vil bli funnet?!»
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Så koselig å høre fra dere igjen
Vi syns katten minner litt om en Nåså på bildet. Og nisser kan vel ligne litt på nåsåer?
Dette er jo direkte skremmende. Tenk om Helene er en nåså? Nåsåer er jo ikke akkurat nissevennlige. Tenk – de jaget alle nissene ut av Trøndelag!!
Jeg tror jeg må ta en liten nåsårensing for sikkerhets skyld. Først og fremst må jeg servere Helene litt alkohol, så hennes sanne nåså eventuelt kommer frem. Jeg må jo være helt sikker i min sak. Så kan jeg jo late som om jeg har Den Store Klokeboken, og slik lokke henne inn på et egnet nåsårensningssted.
Men da kommer problemet. Jeg HAR jo ikke Den Store Klokeboken. Og det er bare der det står hvordan man kan bli kvitt nåsåen!!
Jeg får prøve å drive nåsåen regelrett ut av pusen ved å julepynte masse rundt henne, kanskje pakke henne inn i julepapir med nissemotiv og juleglitter, og så synge julesanger så høyt jeg kan. Når hun springer vilt rundt i rommet og klorer på veggene, vet jeg at jeg nærmer meg å jage nåsåen ut av kroppen på henne….
Ingenting er som en god, gammeldags overdreven julenissesyngedose iblandet litt overdrevet julepyntedose! Og jeg har sett julesyngingen min påvirke selv normale mennesker, så jeg kan bare tenke meg hvordan det påvirker en nåså!
—–
Men et lite spørsmål. Hvis jeg finner tegn til at det ER en nisse i huset, da KAN vel ikke pusen være en nåså?
Jeg har nemlig mine mistanker om nissenærvær. Jeg finner nesten ingenting der jeg tror jeg har lagt det. Altså – det ER ganske ekstremt! Jeg finner for eksempel ikke føneren i baderomskassa. Det skulle ikke forundre meg om den er i kjøkkenkassa. Og hvem puttet den der?! Og bilnøklene og lommeboka ligger aaaldri der jeg mener å ha lagt dem. Og (puster dypt og sjokkert) når jeg legger sjokolade i kjøleskapet, så bare forsvinner den…. UTEN at jeg kan huske å ha spist den. Slikt rot er (heeeelt sikkert) ikke vårt verk. Det MÅ være nissen!
Vi skjønner at dette må virke skremmende. Vi ble ganske skremt vi også.
Vi har aldri sett en katt forandre seg til nisse så det kan hende vi blander det sammen med hvordan en nåså i endring ser ut. Om Helene skulle vise seg å være en nåså så vil jeg tro nissene på gården har boka og kan tre hjelpende til? Brandhaugnissen er jo ingen fjott.
Vi heller imidlertid til at bildet viser en katt/nisse-endring.
Phu – skremmende, ja. Jeg forklarte det hele for en gjeng mannfolk som hjalp til med flyttingen i dag. Og de mente det uansett vil gå bra hvis vi ikke gir henne brennvin…
Gurimalla – og så jeg som tenkte jeg skulle teste med litt brennvin! Noen ganger er man jammenmeg nære på å ta seg vann over hodet. Eeeegentlig vet jeg jo ikke helt hvordan jeg skulle taklet henne hvis hun virkelig ble en nåså i full mundur.
Og – PANNEKLASK – selvfølgelig har Brandhaugnissen med seg Den Store Klokeboken!! (Jeg håper ikke han har pakket den like godt bort som jeg har pakket alle mine saker og ting).
Jeg tror for sikkerhets skyld at jeg også heller til at bildet viser en katt/nisse-endring.
*hvisker* Det føles best, siden jeg snart sikkert får min første natt alene på gården. Tror jeg tar henne med i sengen, jeg – så jeg kan følge med littegranne. Tar med bikkjene også – så de kan hjelpe meg hvis det går galt. Mon tro om det er plass til en hest eller tre i sengen også? DA hadde jeg nok følt meg trygg. Hvertfall burde jeg ta med doktorhesten – sånn i tilfelle.
Øø – det er bra jeg egentlig ikke er mørkeredd. Egentlig. Dette er jo ganske skumle ting, altså.
Hei kari.
der var du igjen:-) Det var kjekt.
Går det bra på den nye gården?
Og har dere fått solgt i disse turbulente tider?
Håper det ikke er noe muffens på den nye gården. Nisser er nå trivelige vesener, men man kan jo kjenne energien fra andre vesener også som ikke alltid er gode krefter.
Håper her er gode energier.
Stor klem fra Alva
Hei Alva
Her er jeg igjen, ja! Og det føles godt.
Vi fikk solgt, ja. Vi var nok kjempeheldige, og kom akkurat i forkant av alt det økonomiske kaoset. Og nå romsterer vi rundt på gammelgården og pakker det aller siste, mens nyeierne tusler rundt og forbereder seg på å flytte inn. Og det er kjempetrivelig!! Det er skikkelig koselige folk som har kjøpt.
På nygården er det bare gode energier. Det er veldig rolig og blidt her. Så det er eventuelt bare den spesialinviterte nissen som har flyttet inn
For vi satser på at det er nissen, og ikke nåså’n. Hvis ikke så har det skjedd noe alvorlig rart med invitasjonen. Litt av en trykkfeil i såfall!!! Humre.
Håper alt er bra med deg!
Klem!!
Klapre Klapre Klapre Klapre Klapre Klapre Klapre Klapre Klapre Klapre Klapre Klapre Klapre
Dvs sitter og hakker tenner i skrekk og fryd over hvordan dette skal gå med nisser, nåsåer, brennevin og julen som kan komme i år også.
Ja ikke sant?!
Jeg har store øyne og håret stritter i nakken. Helene-pusen ser imidlertid ut til å ta det hele med knusende ro.
Hva kan det bety….? Huttemegtu. Det blir en spennende adventstid i år.
Hei kari.
Håper du legger ut noen bilder etterhvert av paradiset ditt.
Håper at dyrene finner seg til rette og at dette er et fint sted som gjør det mulig for deg og ferdes rundt i fartøyet ditt.
Gleder meg til å se bilder.
Joda, det er etter forholdene bra med meg. Har hatt en operasjon og må ta en til. Skal inn om en uke. Gruer meg:-)
Klem fra Alva