En fortellerblogg
sept 8th, 2008 by KariVO
Alle disse dagene som kommer og går..
Jeg vet at det er livet.
–
Og jeg griper det med begjær.
Med sinnsro, med glede, i sorg eller sult. Modig, nysgjerrig, avslappet, distre, redd eller intens. Trengende og liten eller større enn meg selv.
Gråtende, undrende, syngende eller lattermild passer jeg på å være tilstede.
Dagene som forsvinner? Det er bare de jeg ikke griper.
Skal jeg velge meg et ønske, så er det: Måtte grepet mitt alltid være fast.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag.
Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
2011
2010
E-postadresse:
post@englerisneen.com
KariVO på Hvordan går det med den mytende?
Carina Josefine på Hvordan går det med den mytende? KariVO på Hvordan går det med den mytende?
Lilljekonvall på Hvordan går det med den mytende?
Garnkurven på Blomsterutgaven stråler i gult
Min Verden – Hanne på Blomsterutgaven stråler i gult
Åshild på Blomsterutgaven stråler i gult
Irene på Ikke bare katter og engler i sne..
anne – moseplassen på Blomsterutgaven stråler i gult KariVO på Blomsterutgaven stråler i gult KariVO på Ikke bare katter og engler i sne.. KariVO på Blomsterutgaven har farge blå KariVO på Blomsterutgaven – Mitt rosa bidrag
Marie på Blomsterutgaven stråler i gult Marie på Blomsterutgaven har farge blå
Hm – men det er ikke alltid jeg er fin på håret….
Her inne, på denne bloggen, var det hyggelig å være.
Tusen takk! Så glad jeg blir for å høre det
Klem!
Hei Lilth.
Åh, det så nå utrolig idylisk ut.
Kanskje jeg skal kjøpe det?
Du har vel mye å gjøre du nå.
Alltid litt stress med pakking og flytting.
Håper du får hjelp:-)
Klem Alva
Hei Alva!
Ja – kanskje du skulle kjøpt Brandhaug? Det hadde vært trivelig med kjentfolk her!
Det bygger seg gradvis opp til mer og mer å gjøre med pakking og flytting. Men vi prøver å ta det veeeeldig rooolig. Jeg begynte å pakke litt, men trives veldig dårlig med å bo i kasser, så jeg stoppet igjen, jeg
Hysj – pakket til og med et par stykker opp igjen (glis).
Vi fant ut av vi pakker det meste når vi får nøkler, og så kjører vi opp og setter det rett inn. Det som er så dumt med tidlig pakking er at kassene liksom får «etablert seg». Og da blir det plutselig fare for at det tar lang tid før vi får alt opp igjen
Så konsentrere vi oss om uteareal foreløpig. Kjører mat til hestene, og har kjørt opp endel gjerdemateriell. Så kan vi begynne å sette opp gjerde og ordne ute så snart som mulig.
Vi kommer til å få hjelp i flyttehelgene, heldigvis.
Men det går overraskende bra dette. Må være fordi jeg ikke egentlig har begynt enda – humre