I dag hadde vi besøk av en underlig flygende en.

For å presentere Brandhaug ordentlig i salgsannonsen, ble det tatt bilder fra luften. I den anledning kom det to karer med et radiostyrt helikopter med kamera under magen. Det var en liten utfordring for helikopterføreren at det blåste friskt i dag. En utfordring, men tydeligvis ikke noe problem.


Brandhaug viste seg fra en av sine mange gode sider. Med blå himmel og sommergrønn frodighet. Tenk – vi har jordbær i jordbæråkeren enda! Fjellvåken kom seilende for å sjekke konkurransen. Eller sjekket han opp en potensiell elskerinne? Det er ikke godt å vite. Men som alle usikre friere, holdt han seg blygt utenfor bildet.
Vakre, vakre Brandhaug. Det er vanskelig å vite hvordan jeg skal klare å gi slipp. Fra første dag ga du meg bare lykke, og ingen svik eller bekymringer. Du kommer alltid til å være med meg.
Humre – nå også med minner fra luften.

Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 

Så morsomt med helikopter på tunet!
Skjønner det er trist å reise fra det.
Og så flott tun dere har
men dere kommerkanskej til noe som er like fint
Har aldri hørt om at de tar bilder av huset med helikopter til prospekter. Smart i grunn
Hei Tordenlill!
Ja, det var morsomt med sånt fjernstyrt helikopter. Fikk nesten lyst til å begynne med ny hobby! Det så gøy ut. Og smart, ja! De tar visst på seg oppdrag med å ta bilder av eiendommer fra luften også når det ikke er til salgs. Det blir mye mer intime og detaljrike bilder enn flyfoto.
Så jeg ble fristet til å bestille dem til nyplassen. Men det blir jo noen tusenlapper. De foreslo å slå seg sammen med noen naboer, slik de har flere oppdrag på samme plass og man deler reiseutgiftene osv. Humre – vi får vel hilse på naboene ett par ganger før vi foreslår noe slikt
Det er et flott tun vi har. Og det blir trist å reise. Men vi kommer til et like fint sted, ja. Og gleden over den plassen er så stor at vi skal nok klare det triste med å reise herfra. Vi har vært der i dag og gått tur, og det er så fint der. Bikkjene koste seg storligent også, og det betyr mye for meg.
Etter turen sprang de mot ny-tunet og skulle inn i huset for å kose seg, sa de. De så forundret ut når vi sa vi skulle kjøre hjem først. Øynene sa: «Har dere ikke nøkler? Kan vi ikke bare bli?»
Men det blir snart
Blir spennede å se det nye tunet deres
Noe flyfoto av eidommen vår som ligger i ett 50-talls boligbyggestrøk blir liksom ikke helt det samme
Bra hundene likte seg der!Nøkler kommer snart
På hva slags kant av landet er det dere flytter?
Hei Tordenlill!!
Vi holder oss i Sør-Trøndelag, bare en halvtimes tid herfra.
Vi kan jo ikke flytte så langt fra sopp plassene og de gode gamle turstedene. Trondheim kommer en halvtime lenger bort, da. Men det tåler vi vel godt