Jeg har jo filtet figurer til MEandYou’s nettbutikk – til inntekt for forskning på ME. Og underveis opplevde jeg noe rart.
De er nemlig levende disse små filtede vesener…(nesten). Noe jeg noenganger glemmer. Og mens jeg filtet og ordnet i innspurten her om dagen, sto jeg plutselig med ei lita ei i handa som IKKE ville til MEandYou…
Tror du ikke på det? Vel, det var ikke så vanskelig å forstå når alt kom til alt. –
Nå skal du høre..
Mens jeg filtet tenkte jeg et øyeblikk at jeg kanskje ikke hadde riktig overskudd nok til å filte alle de figurene jeg hadde lyst til å sende. At jeg kanskje kunne bruke noen som var skapt fra før?
Jeg hadde laget en mørk rottehann som jeg tenkte skulle ha ei lys motpart. Og ei lita lys rottedame hadde jeg jo. Jeg lagde henne til jul. Ei ivrig ei som hjalp meg med pyntingen.
Jeg gikk ut på stua, strakte meg inn i gammelskapet der de filtede figurene bor, fanget henne og dro henne ut. Jeg flettet av henne julebåndene hun fremdeles lekte med. Så bar jeg henne bort til den nye frieren og sto og betraktet dem.
De passe jo så fint sammen. Kanskje de skulle bli et par?
Men det føltes liksom ikke ok. Etter hvert ble den følelsen kjempesterk!
Jeg skjønte virkelig ikke helt hvorfor.
Men jeg har jo egentlig bestemt at om de er «de første» og ikke minst om jeg alt har lovt dem å få bli - ja, så skal de få bli. Og selv om denne damen ikke var den første rotta jeg filtet, var hun den første hvite…
Kanskje det var det?
Eller kanskje hun ikke likte frieren?
Kanskje herren ville være alene?
Jeg sukket og skjønte at jeg i hvert fall måtte gi opp ideen med å gi fra meg min sta, hvite rottedame.
–
Og tenk – jeg hadde glemt noe kjempeviktig!
Noen ganger finner man aldri ut hvorfor man føler som man gjør og handler som man gjør. Andre ganger blir det plutselig åpenbart.
Da jeg åpnet skapet for å sette min vakre hvite rotte på plass igjen, fikk jeg meg nemlig et lite støkk. Det jeg hadde glemt (selv om det nok lå langt der nede og vaket i underbevisstheten) var at det jo skjedde noe helt spesielt før påske!!
Der inne i skapet satt ei lita miniatyrrottejente med en brun nese som nesten er litt for stor til henne. Hun så aldeles forvirret og fortapt ut. Så liten at hun nesten forsvant mellom alle de andre figurene som holdt på med sitt.
Ei lita jente – som savnet ei helt spesiell stor hvit mammarotte.
Tenk så nære det var at dette gikk galt!! –
–
Slemme matmor
Rottemor (tenk at jeg kunne glemme at hun var mor!) krøyp raskt inn, sopte ungen opp i armene og satte seg til langt der inne. Hun så bebreidende ut på meg.
Og jeg skjønte henne godt.
Fy meg!
Selvfølgelig skal jeg ikke skille dem. Og ikke skal de flytte heller. Jeg lovte dem alvorlig og på tro og ære med kryss på halsen og alt det der å aldri tenke på noe så tullete en gang til!!
Snipp snapp brun snute!
–
Å reise – det får de nemlig gjøre de som er skapt for eventyr..
.. og lovet en tur ut i den store verden :- ). De ligger her og gleder seg til de får beskjed om hvor de skal hen og reisen kanskje kan begynne. Hønsefiltefigurene skal snart dra til ei snill dame. De gleder seg!
Og det ble ei lys rottefrue til. En helt nyskapt en som er full av eventyrlyst. Om hun skal være sammen med en mørk rotteherre? Se, det får skjebnen bestemme.
–
Følg med på MEandYou sin nettbutikk. Kanskje blir det deg de skal reise til?
Og har du lyst til å gi noen kroner til MEandYou og forskningen på Haukeland sykehus uten å kjøpe noentingsomhelst, så blir både rotter som ikke vil reise og distre matmamser veldig glad!!
Se hvordan du kan donere HER.
Tags: MEandYOU
.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
