Feed on
Posts
Comments

Som dere har observert, kommer det ikke mange innlegg på bloggen lenger. Dette fordi jeg har store tekniske problemer med den og det ser ikke ut til at det er lett å fikse.

Jeg tror nok dessverre bloggen er på vei til å bli stengt.

Det er mulig jeg får hjelp til å fikse ting. Det er også mulig det ikke går. Kommentarfeltene skal nå være stengt, siden bloggen oversvømmes av spam og det er nesten umulig å sortere ut «ekte» kommentarer.

Jeg beklager så mye ovenfor alle leserne. Og jeg håper jeg får til å komme tilbake etterhvert. Muligens under nytt navn og design. Forhåpentlig redder jeg også noen av de gamle innleggene.

Forhåpentligvis ses vi igjen snart!

Test

Teknisk test

Jeg har ikke hatt det noe godt en stund nå. Ikke på det sykeste, men fryktelig langt fra hvor jeg kunne vært. Det har vært litt for tungt. Mine følelser – og tildels manglende nærvær – har nok skint igjennom, for jeg har begynt å få private meldinger fra nettvenner jeg kjenner om ting som er på gang – og med lyse, gode ønsker om å IKKE GI OPP! Det SKJER TING!

Jeg holder meg fast i det alt jeg kan.


Og i dag – 12. mai – er det den internasjonale ME-dagen.

En fryktelig viktig dag for meg, for andre med ME og våre pårørende.

Jeg begynner å få håp om at nettopp denne internasjonale ME-dagen er ganske annerledes enn de foregående. Ikke at det ikke har skjedd mye før. Men nå begynner det å skje mer og mer, fortere og fortere – som mange bekker små som gjør en stor å. Og en eller annen gang, vokser slike å’er seg så store at de lever sitt eget liv og ingen kan stoppe dem.

De bortgjemte skal ikke være bortgjemt for alltid.

Se denne vakre videoen, om hva MEsyke tenker om å bli frisk i morgen.

I ME-foreningens kalender kan man lese om flere aktiviteter rundt i landet. I Oslo, Alta, Moss, Skien, Bergen og Fredrikstad.

Jeg vil gjerne dra frem arrangementet i Oslo: MEd frihet til å skape hvor den internasjonale ME-dagen 12. mai blir markert med en kunst- og håndverksutstilling der alle arbeid er laget av ME-pasienter fra hele landet.  Statsminister Erna Solberg åpner utstillingen, som holdes ved MESH i Tordenskiolds gate 3 i Oslo, og åpningstid er fra kl 15:00 til 20:00 (pressemelding).

Det er mer enn 700 bidrag fra MEsyke og alt er til salgs. Inntektene går til ME-forskningen på Haukeland Sykehus.

Har du anledning, så møt opp! I dag kom gladnyheten om at så mange er interesserte at utstillingen holdes en dag ekstra! Følg med på facebooksiden deres (lenken over) for åpningstidene i morgen.

Takk til alle MEsyke som har bidratt til utstillingen og som står på disse dagene med de kreftene de har – for å sette fokus på ME, på forskning og på de MEsyke!! Jeg kunne ønske jeg kunne bidratt. Jeg trodde jeg skulle klare det – i det minste med et produkt eller to – men falt av lasset. Jeg er så glad det er andre som har klart det!

Andre ting jeg gjerne vil dra frem, er en av de siste store nyhetene om at Kavlifondet bevilger nye millioner til MEforskning i Oslo og Bergen. Tusen takk til Kavlifondet!!

Her kan du lese hva de skriver om MEforskningen på Haukeland: Leter etter svar på ME-gåten

Og det er flere forskningsprosjekter på gang. ME-foreningen bevilger i år 200 000 kroner til fullfinansiering av et gen-prosjekt på ME ved Haukeland universitetssykehus. Les mer om dette og flere interessante prosjekter på MEforskning.no.

Ha en riktig god dag, alle sammen! Jeg skal gå ut i hagen – og holde fast på tanken om endring. Og holde fast på at jeg skal klare å holde meg fast.

 

Den der følelsen når jeg går over beitet for å lukke grinda etter hestene på kvelden – og den første flaggermusa stuper forbi over hodet mitt! Det er en av vårens virkelige deilige følelser :-D.

Det er ikke det samme med den-der-følelsen av årets første myggstikk. Dette året plassert midt på ene skinka. Men – av det ene følger det andre. Og da kan jeg ikke på noe vis synes det er trist med mygg, knott eller annet insektmangfold. For uten den hadde det vel heller ikke vært noe innrykk av alle våre vakre insektspisere.

Og sånn for ordens skyld. DETTE er skinka til hesten og ikke min ;-).

vårtegn mygg 2015


Flaggermusa’s ankomstdato er relativt tidlig sammenlignet med andre år. Fotografi av gårsdagens ankomst, har jeg som vanlig ikke. Men her er et arkivbilde av sånn det faktisk ser ut for det blotte øye :-). Lydløst farer de forbi i rastløst og tilsynelatende vinglete søk etter bytte.

flaggermus


Flaggermus 2010 -19.-20. mai

Flaggermus 2011 – 08. mai
Flaggermus 2012 – 25.-26. mai
Flaggermus 2013 – 24. mai
Flaggermus 2014 – 23. mai
Flaggermus 2015 – 07. mai

Iiii – invasjon! Akkurat nå har vi godt over 30 bokfink hanner, flere bokfink damer og over 50 grønnsisik her. I tillegg kommer grønnfink, svarttrost, gråsisik og de vanlige; dompap, pilfink, en toppmeis, granmeis, gulspurv, kjøttmeis, blåmeis, flaggspett, skjære, nøtteskrike….

I dag var det ikke vanskelig å få mange arter på et bilde.

fem arter på et knips


De faste ser litt himmelfalne ut. Flaggspett hannen så ut som om han holdt på å bli svimmel. Mens flaggspett hunnen var mer blasert. Eller matmålbevisst, kanskje?

Rødstrupa vår var her i går også. Men nå ser jeg den ikke. Det er nok for mye liv for den så den holder seg litt i utkanten. Eller kanskje den har fortsatt litt videre.

Gråsisiken en egentlig en nykomling denne våren. Slike store mengder med grønnsisik også. Gråsisiken er krass på brettet.

vårtegn gråsisik


Og så dukket det opp en annen nykomling: Jernspurven! Så inderlig vakker :-).

Vårtegn jernspurv


Hver gang de flyr opp i samlet flokk på grunn av en eller annen innbildt fare høres lyden faktisk godt inn på stua og det er som en sky som fyker avgårde.

Jeg må tydeligvis ut og kjøpe mer mat.

Våren kommer i rykk og napp. Det er ikke kommet mer enn bokfink hann og svarttrost hann + hunn i hagen. Men i natt gikk det plog på plog over gården. Så vakker lyd nå på våren!

Vi har tittet litt rundt i bygden uten å ha sett så mye enda. Det er ender her og der. Stokkender og kvinender. Og i går traff vi på en enslig kanadagås. Et sted ligger det nok flere nå etter nattens aktivitet.

Kanadagås

 

I dag så jeg en enslig vakker vipe nede på Vikaengene. Det er alltid like morsomt! Fineste fuglene (bilde tatt fra bil).

vårtegn første vipe 2015

*nynner glad*


Traner

Det store innrykket har ikke kommet enda. Men nå fløy det akkurat 10 traner rett over gården! Så nydelig seilende på vårvinden… i regnværet. Og om man plukker mat på bakken er det lite som er så vakkert som litt regnvær.

Som jeg skrev i 2014 – tranene er av de fuglene som vi nok ikke pleier å være de første til å høre i bygda. De holder mer til på en litt annen kant. Så her registrerer vi nok ikke ankomst, bare når VI først hører (eller ser) dem.

Så langt jeg kan spore på vårtegndagbøkene mine er dette noe ca slik som dette:

Traner 2010  – 13. april
Traner 2011  –  11. april
Traner 2012 – 4. april
Traner 2013 – 16. april
Traner 2014 – 23. mars
Traner 2015 – 07. april


Morsomme sportegn på stranda
Noe annet som hører våren til på et vis er å gå langs sjøen på tur. I går gikk vi en deilig runde på sandbankene som ligger tørre nå som Selbusjøen er senket i påvente av snøtiningen i fjellene.

Selbusjøen langgrunt


Og der la vi merke til noe veldig morsomt. I de fleste sporene i sanda over et stort område lå det hareskit. Skritt for skritt var det skitt på skitt :-). Vi så for oss hvordan de blåste rundtomkring som klinkekuler og la seg på plass i sporene. Sikkert et morsomt syn på en vindfull dag. Og det må være en god del hareaktivitet der. Kanskje man burde satt seg der og fulgt med på dem en dag.

hareskit i hestespora

De tyve kyllingene våre har vokst utrolig i påska. Og de begynner å bli sosiale, tillitsfulle og sprelske. Men de er så sårbare når de er «nye» i verden og på en ny plass slik. Og i går skjedde noe som kunne blitt trist.


Syk kylling

Midt i flokken lå det plutselig en liten en med lukkede øyne som ikke responderte på de andre som sprang og herjet og spiste. Dette var i 18-19 tiden.

Da jeg løftet den ut var den slapp som ei fille. Slikt går utrolig fort med disse små. De blir dehydrerte på null komma niks om det skjer noe som gjør at fuktigheten går fortere ut av kroppen enn inn. Det er ikke godt å vite hvorfor det ble slik. Kanskje er den litt svak? Var uheldig og ble dyttet unna mat og vann av de andre? Fikk noen annen tilfeldig nedtur i formen? Diare? Jeg så ikke noe spesielt og må bare godta at noe skjedde.

syk kylling hvilerDen lille var i hvertfall uten tvil dehydrert. Og når jeg så hvor slapp den var – den responderte knapt på å bli håndtert – trodde jeg dette var en vi kom til å miste. De vipper over et punkt hvor de rett og slett slutter å ta til seg vått og tørt.

Å miste noen må man nok regne med når man får kyllinger. Men det er samtidig ikke noe man vil. Vil ikke vil ikke vil ikke!

Og – så lenge det er liv er det håp (ps – det røde på bildet er ikke blod, men gjenskinn av varmelampa).

Jeg puttet den lille krabaten inn under genseren – i halsgropa. Der lå den slapp og ubevegelig og sov tungt. Bare det å «la seg» legge ned slik viser hvor syk den var.

Så lagde jeg diverse miksturer som jeg tvang den til å drikke bittelitt av ca en gang i kvarteret.

  1. Den første miksturen inneholdt litt tran. Jeg bet av toppen av en trankapsel, blandet litt vann inn i og fikk den til å drikke en dråpe rett fra kapselen.
  2. Neste mikstur var av lunket vann med litt hvitløk og gressløk i.
  3. Tredje mikstur var lunket vann med havregryn og litt sukker i.

Kyllingen var så slapp at hodet faktisk lå og dinglet i neven min og den ville stort sett ikke åpne øynene. Så jeg holdt den opp inne i neven med hodet hvilende mot siden av fingrene mine. Når den lå i passe stilling med nebbet – helst med nebbet liggende i en av «rynkene» som dannes ved knokene når man bøyer fingeren – dryppet jeg miksturen der og ventet til den instiktivt smattet og svelget.


Lang natt

Litt før midnatt begynte den å være med nok til at den selv hakket på tuppen av sprøyta når det hang seige dråper av vanntrukket havregryn på den.

syk kylliing 1Ved 01-tiden fant jeg frem et eget lite bur til den og satte ved siden av de andre kyllingene. Den var da «på bena», men var så svak at den bare sto og hang.

Jeg fortsatte å plage den med dråper vann i nebbet utover natten. I 02-tiden kokte jeg et egg, mikset det med litt vann og prøvde det. Og da kom gjennombruddet. Den lille reiste seg plutselig opp og tok til seg noen biter egg på eget initiativ.

Så sovnet vi. En og en halv time senere var jeg oppe igjen og tvang i den litt mer vann. Da var den litt slapp igjen, derfor tok jeg et par økter til. Deretter var det søvn i et par timer… og på’n igjen…

syk kylling på beina igjenDa morgenen endelig kom så jeg fra sofaen en liten en som reiste seg opp på vaklende ben – og gikk for å finne mat. Aldeles av seg selv. SÅ glad matmams ble!


Forsiktig overgang

Etter å ha spist godt, sovet litt til og vist at den sto ganske stødig – fikk den komme inn til de andre «på besøk». Smitte blåste jeg litt i for jeg så ikke noe som tydet på noe slikt og de hadde jo uansett gått sammen helt til kyllingen ble syk. Jeg har erfart at impulser fra andre kyllinger er viktig for å få igang mer interesse for mat og vann. Den vaklet riktignok fornøyd rundt der inne og tok til seg litt mat her og litt der når den fikk komme inn i storburet.

Men når den ble sliten klarte den ikke å fote seg nok til å motstå all den glade dyttingen. Så da fikk den komme i eget bur for å sove igjen.

syk kylling ikke redd for å erte litt syk kylling hos kameratene igjen 1

Trygg bedring
På formiddagen en gang var den våken og oppe igjen. Og nå ville den inn til de andre – «på ordentlig». Da jeg skulle løfte den denne gangen, var det ikke mye slappis-som-finner-seg-i-alt mer! Det var sprelling og indignasjon og masse kraft i den lille kroppen.

Nå i kveld går den sammen med de andre – og er sterk nok til å dytte DEM vekk iblant. Faktisk er det vanskelig å kjenne igjen kyllingen fra i natt :-).

Og matmams er veldig glad :-).

Det er kort vei fra himmel til helvete for disse små. Men heldigvis KAN det være kort vei andre veien også. Det er første gang jeg har lyktes med å få på beina igjen en SÅ syk kylling. Det er nok ikke en jobb man gjør med mange kyllinger på en gang. Og det trenges ikke å lykkes hver gang.

Men denne lille var en av få heldige. Jeg også.

Det er rart hvor glad man blir i dem.

Og like glad er jeg for at det i dag ikke har blitt flere syke. Man er alltid redd for at man ser starten på noe..

Men – nå håper vi DET er over :-D. Hva som skjer rundt neste sving er umulig å gjette. Så det blåser vi i så lenge!

Nå begynner vi også å se forskjell på dem, så nå er det snart navnetid. Jups, det skal bli en utfordring. Like moro er det hver gang også. Hva kan f.eks. passe på denne lille, svarte silken som har hatt et slikt røft døgn?

For nye lesere må jeg nesten legge ved lenke til tidligere navn på høns og hans her på gården. Navn er moro.

 

Milepæl

I mange år har jeg ikke klart å henge klær systematisk til tørk, men har brukt tørketrommel til det meste. I dag kom en av de der merkelige milepælene i livet.

Utetørk – på ordentlig tørkesnorplass!

snortørk milepæl


Tørketrommelen har gått fisføyka. Men istedenfor å styrte avgårde for å kjøpe ny har vi fikset ny tørkeplass for klærne. Under tak og luftig så tørken skal være god.

Vi har rigget det til slik at jeg senker snorene og henger opp klærne i passe arbeidshøyde. Og så heiser jeg hele sulamitten i været til slutt. Dette passer meg bra, siden jeg blir raskt dårlig av å holde armene oppe lenge av gangen mens jeg har mye mindre problemer med enkeltstående litt-tunge-tak.

Mens – først vask, så bæring av vått tøy, deretter opphenging med armene i været for så å få til planleggingen med når det skal inn igjen… Det har vært for tungt – lenge. Det er mange andre ting jeg får til. Men dette har vært et perfekt eksempel på en slik prosess som fungerer som tua som velter lasset. Ihvertfall for meg.

Eller – det gjorde det. Dette kan være en ekte milepæl. Kanskje. Man vet aldri med slike ting.

Men det er om å gjøre å huske at milepæler ikke trenger å være 100%-ere! Milepæler kan også være små og trinnvise. Det blir nok tørketrommel igjen etter hvert. Sommertid kan være lettere å mestre enn vintertid. Men kanskje jeg nå er i grei nok form til å henge opp ganske mye for deilig, friskduftende utetørk?

Det kjentes i hvertfall veldig greit og ganske flott i dag. Faktisk… så ble jeg overraskende på gråten av glede etter å ha hengt opp den første vasken. Jeg mener – klær ble da tørket utenom tørketrommelen ellers også. Men altså – nå med tilpasning og utsikt til fjellene og fuglekvitter. Som regelen og ikke unntaket en stund *stort glis*.

Herlig!

(jada – jeg vet alt om det der med oppgavefordeling ;-). Men dette handler om min mestring.)

God Påske!

Påskehilsen 2015 blogg

Det er fint med bursdag. I år ble litt av gavene til matmor puttet i nye seler til hundene. Disse kan kombiners med vesker til kløv. Og de ble øyeblikkelig populære hos hundene. De satt veldig godt på kroppen og det virket som om de syntes det var veldig behagelig med båndfestet langt bak.

kimmimela og kira med ny sele og kløv a

Kimmimela med ny sele a
Kira ny sele a

Her kan du lese mer om selene: hunden.no og Dogmania

Selene er kjøpt på Elite Zoo Stjørdal og Zoo-1 har dem på tilbud akkurat nå. HER kan du se tilbudsbladet deres.

 

Older Posts »