Feed on
Posts
Comments

Iiii – invasjon! Akkurat nå har vi godt over 30 bokfink hanner, flere bokfink damer og over 50 grønnsisik her. I tillegg kommer grønnfink, svarttrost, gråsisik og de vanlige; dompap, pilfink, en toppmeis, granmeis, gulspurv, kjøttmeis, blåmeis, flaggspett, skjære, nøtteskrike….

I dag var det ikke vanskelig å få mange arter på et bilde.

fem arter på et knips


De faste ser litt himmelfalne ut. Flaggspett hannen så ut som om han holdt på å bli svimmel. Mens flaggspett hunnen var mer blasert. Eller matmålbevisst, kanskje?

Rødstrupa vår var her i går også. Men nå ser jeg den ikke. Det er nok for mye liv for den så den holder seg litt i utkanten. Eller kanskje den har fortsatt litt videre.

Gråsisiken en egentlig en nykomling denne våren. Slike store mengder med grønnsisik også. Gråsisiken er krass på brettet.

vårtegn gråsisik


Og så dukket det opp en annen nykomling: Jernspurven! Så inderlig vakker :-).

Vårtegn jernspurv


Hver gang de flyr opp i samlet flokk på grunn av en eller annen innbildt fare høres lyden faktisk godt inn på stua og det er som en sky som fyker avgårde.

Jeg må tydeligvis ut og kjøpe mer mat.

Våren kommer i rykk og napp. Det er ikke kommet mer enn bokfink hann og svarttrost hann + hunn i hagen. Men i natt gikk det plog på plog over gården. Så vakker lyd nå på våren!

Vi har tittet litt rundt i bygden uten å ha sett så mye enda. Det er ender her og der. Stokkender og kvinender. Og i går traff vi på en enslig kanadagås. Et sted ligger det nok flere nå etter nattens aktivitet.

Kanadagås

 

I dag så jeg en enslig vakker vipe nede på Vikaengene. Det er alltid like morsomt! Fineste fuglene (bilde tatt fra bil).

vårtegn første vipe 2015

*nynner glad*


Traner

Det store innrykket har ikke kommet enda. Men nå fløy det akkurat 10 traner rett over gården! Så nydelig seilende på vårvinden… i regnværet. Og om man plukker mat på bakken er det lite som er så vakkert som litt regnvær.

Som jeg skrev i 2014 – tranene er av de fuglene som vi nok ikke pleier å være de første til å høre i bygda. De holder mer til på en litt annen kant. Så her registrerer vi nok ikke ankomst, bare når VI først hører (eller ser) dem.

Så langt jeg kan spore på vårtegndagbøkene mine er dette noe ca slik som dette:

Traner 2010  – 13. april
Traner 2011  –  11. april
Traner 2012 – 4. april
Traner 2013 – 16. april
Traner 2014 – 23. mars
Traner 2015 – 07. april


Morsomme sportegn på stranda
Noe annet som hører våren til på et vis er å gå langs sjøen på tur. I går gikk vi en deilig runde på sandbankene som ligger tørre nå som Selbusjøen er senket i påvente av snøtiningen i fjellene.

Selbusjøen langgrunt


Og der la vi merke til noe veldig morsomt. I de fleste sporene i sanda over et stort område lå det hareskit. Skritt for skritt var det skitt på skitt :-). Vi så for oss hvordan de blåste rundtomkring som klinkekuler og la seg på plass i sporene. Sikkert et morsomt syn på en vindfull dag. Og det må være en god del hareaktivitet der. Kanskje man burde satt seg der og fulgt med på dem en dag.

hareskit i hestespora

De tyve kyllingene våre har vokst utrolig i påska. Og de begynner å bli sosiale, tillitsfulle og sprelske. Men de er så sårbare når de er «nye» i verden og på en ny plass slik. Og i går skjedde noe som kunne blitt trist.


Syk kylling

Midt i flokken lå det plutselig en liten en med lukkede øyne som ikke responderte på de andre som sprang og herjet og spiste. Dette var i 18-19 tiden.

Da jeg løftet den ut var den slapp som ei fille. Slikt går utrolig fort med disse små. De blir dehydrerte på null komma niks om det skjer noe som gjør at fuktigheten går fortere ut av kroppen enn inn. Det er ikke godt å vite hvorfor det ble slik. Kanskje er den litt svak? Var uheldig og ble dyttet unna mat og vann av de andre? Fikk noen annen tilfeldig nedtur i formen? Diare? Jeg så ikke noe spesielt og må bare godta at noe skjedde.

syk kylling hvilerDen lille var i hvertfall uten tvil dehydrert. Og når jeg så hvor slapp den var – den responderte knapt på å bli håndtert – trodde jeg dette var en vi kom til å miste. De vipper over et punkt hvor de rett og slett slutter å ta til seg vått og tørt.

Å miste noen må man nok regne med når man får kyllinger. Men det er samtidig ikke noe man vil. Vil ikke vil ikke vil ikke!

Og – så lenge det er liv er det håp (ps – det røde på bildet er ikke blod, men gjenskinn av varmelampa).

Jeg puttet den lille krabaten inn under genseren – i halsgropa. Der lå den slapp og ubevegelig og sov tungt. Bare det å «la seg» legge ned slik viser hvor syk den var.

Så lagde jeg diverse miksturer som jeg tvang den til å drikke bittelitt av ca en gang i kvarteret.

  1. Den første miksturen inneholdt litt tran. Jeg bet av toppen av en trankapsel, blandet litt vann inn i og fikk den til å drikke en dråpe rett fra kapselen.
  2. Neste mikstur var av lunket vann med litt hvitløk og gressløk i.
  3. Tredje mikstur var lunket vann med havregryn og litt sukker i.

Kyllingen var så slapp at hodet faktisk lå og dinglet i neven min og den ville stort sett ikke åpne øynene. Så jeg holdt den opp inne i neven med hodet hvilende mot siden av fingrene mine. Når den lå i passe stilling med nebbet – helst med nebbet liggende i en av «rynkene» som dannes ved knokene når man bøyer fingeren – dryppet jeg miksturen der og ventet til den instiktivt smattet og svelget.


Lang natt

Litt før midnatt begynte den å være med nok til at den selv hakket på tuppen av sprøyta når det hang seige dråper av vanntrukket havregryn på den.

syk kylliing 1Ved 01-tiden fant jeg frem et eget lite bur til den og satte ved siden av de andre kyllingene. Den var da «på bena», men var så svak at den bare sto og hang.

Jeg fortsatte å plage den med dråper vann i nebbet utover natten. I 02-tiden kokte jeg et egg, mikset det med litt vann og prøvde det. Og da kom gjennombruddet. Den lille reiste seg plutselig opp og tok til seg noen biter egg på eget initiativ.

Så sovnet vi. En og en halv time senere var jeg oppe igjen og tvang i den litt mer vann. Da var den litt slapp igjen, derfor tok jeg et par økter til. Deretter var det søvn i et par timer… og på’n igjen…

syk kylling på beina igjenDa morgenen endelig kom så jeg fra sofaen en liten en som reiste seg opp på vaklende ben – og gikk for å finne mat. Aldeles av seg selv. SÅ glad matmams ble!


Forsiktig overgang

Etter å ha spist godt, sovet litt til og vist at den sto ganske stødig – fikk den komme inn til de andre «på besøk». Smitte blåste jeg litt i for jeg så ikke noe som tydet på noe slikt og de hadde jo uansett gått sammen helt til kyllingen ble syk. Jeg har erfart at impulser fra andre kyllinger er viktig for å få igang mer interesse for mat og vann. Den vaklet riktignok fornøyd rundt der inne og tok til seg litt mat her og litt der når den fikk komme inn i storburet.

Men når den ble sliten klarte den ikke å fote seg nok til å motstå all den glade dyttingen. Så da fikk den komme i eget bur for å sove igjen.

syk kylling ikke redd for å erte litt syk kylling hos kameratene igjen 1

Trygg bedring
På formiddagen en gang var den våken og oppe igjen. Og nå ville den inn til de andre – «på ordentlig». Da jeg skulle løfte den denne gangen, var det ikke mye slappis-som-finner-seg-i-alt mer! Det var sprelling og indignasjon og masse kraft i den lille kroppen.

Nå i kveld går den sammen med de andre – og er sterk nok til å dytte DEM vekk iblant. Faktisk er det vanskelig å kjenne igjen kyllingen fra i natt :-).

Og matmams er veldig glad :-).

Det er kort vei fra himmel til helvete for disse små. Men heldigvis KAN det være kort vei andre veien også. Det er første gang jeg har lyktes med å få på beina igjen en SÅ syk kylling. Det er nok ikke en jobb man gjør med mange kyllinger på en gang. Og det trenges ikke å lykkes hver gang.

Men denne lille var en av få heldige. Jeg også.

Det er rart hvor glad man blir i dem.

Og like glad er jeg for at det i dag ikke har blitt flere syke. Man er alltid redd for at man ser starten på noe..

Men – nå håper vi DET er over :-D. Hva som skjer rundt neste sving er umulig å gjette. Så det blåser vi i så lenge!

Nå begynner vi også å se forskjell på dem, så nå er det snart navnetid. Jups, det skal bli en utfordring. Like moro er det hver gang også. Hva kan f.eks. passe på denne lille, svarte silken som har hatt et slikt røft døgn?

For nye lesere må jeg nesten legge ved lenke til tidligere navn på høns og hans her på gården. Navn er moro.

 

Milepæl

I mange år har jeg ikke klart å henge klær systematisk til tørk, men har brukt tørketrommel til det meste. I dag kom en av de der merkelige milepælene i livet.

Utetørk – på ordentlig tørkesnorplass!

snortørk milepæl


Tørketrommelen har gått fisføyka. Men istedenfor å styrte avgårde for å kjøpe ny har vi fikset ny tørkeplass for klærne. Under tak og luftig så tørken skal være god.

Vi har rigget det til slik at jeg senker snorene og henger opp klærne i passe arbeidshøyde. Og så heiser jeg hele sulamitten i været til slutt. Dette passer meg bra, siden jeg blir raskt dårlig av å holde armene oppe lenge av gangen mens jeg har mye mindre problemer med enkeltstående litt-tunge-tak.

Mens – først vask, så bæring av vått tøy, deretter opphenging med armene i været for så å få til planleggingen med når det skal inn igjen… Det har vært for tungt – lenge. Det er mange andre ting jeg får til. Men dette har vært et perfekt eksempel på en slik prosess som fungerer som tua som velter lasset. Ihvertfall for meg.

Eller – det gjorde det. Dette kan være en ekte milepæl. Kanskje. Man vet aldri med slike ting.

Men det er om å gjøre å huske at milepæler ikke trenger å være 100%-ere! Milepæler kan også være små og trinnvise. Det blir nok tørketrommel igjen etter hvert. Sommertid kan være lettere å mestre enn vintertid. Men kanskje jeg nå er i grei nok form til å henge opp ganske mye for deilig, friskduftende utetørk?

Det kjentes i hvertfall veldig greit og ganske flott i dag. Faktisk… så ble jeg overraskende på gråten av glede etter å ha hengt opp den første vasken. Jeg mener – klær ble da tørket utenom tørketrommelen ellers også. Men altså – nå med tilpasning og utsikt til fjellene og fuglekvitter. Som regelen og ikke unntaket en stund *stort glis*.

Herlig!

(jada – jeg vet alt om det der med oppgavefordeling ;-). Men dette handler om min mestring.)

God Påske!

Påskehilsen 2015 blogg

Det er fint med bursdag. I år ble litt av gavene til matmor puttet i nye seler til hundene. Disse kan kombiners med vesker til kløv. Og de ble øyeblikkelig populære hos hundene. De satt veldig godt på kroppen og det virket som om de syntes det var veldig behagelig med båndfestet langt bak.

kimmimela og kira med ny sele og kløv a

Kimmimela med ny sele a
Kira ny sele a

Her kan du lese mer om selene: hunden.no og Dogmania

Selene er kjøpt på Elite Zoo Stjørdal og Zoo-1 har dem på tilbud akkurat nå. HER kan du se tilbudsbladet deres.

 

I det siste har det vært minst to store opplevelser å få med seg på himmelen. Det var et svært aktivt nordlys for to-tre dager siden. Og i dag var det solformørkelse.

Jeg må jo nesten vise frem litt av hvordan det så ut akkurat her fra gården.

Nordlys
Naboen ringte plutselig her om kvelden og sa jeg måtte se til å komme meg ut for å se nordlyset. Noe jeg gjorde… heldigvis! Flottere nordlys har jeg sjelden sett. Jeg sprang rundt på jordene som ei hodeløs høne, med kamera i været. Og jeg kaklet nok omtrent like mye. Til stor moro for naboen som lo tilbake fra der ute i mørket.

Sosiale medier ble oversvømmet av lekre bilder det nærmeste døgnet. Det er noe veldig flott og stort med slike fellesopplevelser over det ganske land.

nordlysengel

Nordlys over Berglund 5 2015 b Nordlys over Berglund 3 2015 b
Nordlys over Berglund 2 2015 b
Nordlys og gran b
nordlys furu b nordlys bjørk b
– 

Solformørkelse sett gjennom en sveisemaske
Og den neste store fellesopplevelsen lot ikke vente lenge på seg. I dag har jeg smatt jeg fra hvilestol til trapp jevnlig for å få med meg solformørkelsen bit for bit.

Som kjent skal man ikke se direkte på sola. Og ei heller fotografere uten spesialfilter da dette kan gi skader på kameraet. I mangel på spesialfilter fant vi frem sveisemaska. Dermed fikk vi både sett og fotografert solformørkelsen.

Og den ble… vel, grønn :-).

Jeg fikk rare bilder, bilder i en tidsakse og et ganske så lekkert et på slutten hvor hele skuespillet flyttet inn mellom grenene til lønna.

Solformørkelse 2015 b solformørkelse gjennom sveisemaske b solformørkelse 10b


Jeg håper dere også har fått med dere noen av disse store opplevelsene. Om ikke – er det ikke for sent å få med seg en til. Det er nemlig supermåne i kveld også. Det er rett og slett solformørkelse, supermåne og vårjevndøgn på samme dagen.

Det burde være nok for selv den mest kravstore, det :-).

Tre svarttrost springer rundt her nå. Like etter kommer vanligvis bokfink hannen i trekket. Og i dag dukket den opp.

Det er OGSÅ det tidligste jeg har registrert på de årene jeg har registrert her i hagen (oversikten finnes på selve hovedinnlegget Vårtegn 2015).

Spennende. Når jeg leser tidligere vårinnlegg får jeg nesten litt panikk, for de andre kommer jo gjerne som perler på en snor etter de første. Så – vips – kommer våren til å være over og sommeren er igang.

Sa jeg panikk? Stor glede, mener jeg :-D.

Men nå er det om å gjøre å være tilstede i tilværelsen om man skal nyte våren.

Vårtegn 2015 bokfink hann

 

Den er alltid nesten litt eventyrlig den der opplevelsen av at her kommer årets første sommerfugl flygende. Sååå tidlig og alltid like inderlig velkommen og bejublet.

Vårtegn 2015 første sommerfugl


Sommerfuglen dukket opp samme dag som hestehoven endelig blomstret i hagen. I år var vi ikke de første med hestehov i området :-). Men mindre velkommen var den ikke lell.

vårtegn 2015 første hestehov i hagen

flaggspett trommer på metalletFlaggspetten vår bruker metallet på toppen av stolpen på tomta til å hevde territorium. Den gir en god, skarp klang som bærer langt.

Dette er en lyd jeg elsker å våkne til om morgenen.

Fineste hakkespetten.

 

Older Posts »

Follow

Get every new post delivered to your Inbox

Join other followers: