Feed on
Posts
Comments

Da jeg kom ut i låven i går morges grep jeg nettene med høy som hestene skulle ha, gikk bort til stalldøren deres (som er lukket mellom låve og utestall om natten) og ble stående med hodet på skakke mens jeg lyttet konsentrert.

Hva var det jeg hørte?

Det lød da vitterligen som.. splosj splosj splæsj?

Da jeg slo opp døren, stakk Pippo fornøyd hodet inn på leting etter høy. Hun syntes ikke det var noe problem noe sted så lenge hun hadde utsikt til mat, hun. Mens jeg fikk en ubehagelig forklaring på lyden. Hun sto i vann til langt opp på hovene. Og bak henne plasket shettisene omkring.

Og så SÅ sølete det blir når det kommer massevis av ikke-så-rent-vann inn blant nattens hestskit og ruskinndragning.

Nå er det jo slik at hestene har utegangerstall, eller hva man kan kalle det. De går ut og inn som de selv vil, så dette var ikke noen krisesituasjon som måtte løses øyeblikkelig. Men så er det jo slik at det er meningen at de skal stå tørt og i ly der inne. Der har de vann og mat, og et sted å rulle seg i den friske halmen. Ikke noe av dette fungerte når det var flere cm vann på gulvet, så det var ikke noe å vente på heller. Det var bare å gå igang med rydding og vask.

Årsaken til all overflod av vann var ikke vanskelig å finne. På utsiden av stallen var det ikke god nok avrenning til å ta unna all pårenning til – vel, renna.

All halm ut, kosting og tørking av gulver, litt opptining av tett sluk og bortleding av vannet. Vips så var stallen tørr, ren og velduftende igjen. Ja, slettes ikke helt aldeles “vips” selvfølgelig. Enhver ekstraordinær ekstraarbeidsepisode koster ekstraenergi. Men slik er det å ha dyr.

Da vi sto der med møkkavannet rislende rundt støvlende, med surklingen av søkkvåt halm i ørene – fant jeg ut at det var bare en ting å gjøre her. Å erklære høyt og tydelig for seg selv og alle som gadd å høre på: “Det er aldri så gæli at det ikke er godt for noe. Det var vel på tide med en storrengjøring…”

Og hestene ble fornøyde. At det skinner i gummimatta under Pippo, er fordi den er ren – og ikke fordi den står under vann :-)

Blogger på nettet kategoriseres i mange sammenhenger for at det skal være lettere å finne frem for lesere. For eksempel har Blogglisten denne oppdelingen:

  • Blogg
  • Data og IT
  • Diverse
  • Foto
  • Mote
  • Personlig
  • Samfunn

Sonitus har denne:

  • Bilder
  • Debatt
  • Kultur
  • Kunnskap
  • Mat mm
  • Meg
  • Miks
  • Samfunn

I mens Bloggurat kategoriserer etter hva leserne selv skriver, og har en stor liste hvor man ser hvilke kategorier som er mest populære.

Og dere har vel vært innom Bloggpuls? Et aldeles ypperlig initiativ, som jeg følger med stor interesse. De har så langt hovedoppdelingene:

  • Hage
  • Hobby
  • Interiør
  • Kultur
  • Om livet
  • Rynkefritt
  • Samfunn

Innenfor hver hovedkategori har de en rekke underkategorier. Fem forskjellige redaksjoner følger med og anbefaler blogger innenfor sine områder; Allmennredaksjonen, Hageredaksjonen, Hobbyredaksjonen, Interiørredaksjonen, Rynkefrittredaksjonen. Dette gjør det oversiktlig og greit. Og om noen har ideer og forslag til noe annet, oppmuntrer de til å ta kontakt :-)

Så hvor hører bloggen hjemme?
Det er jo litt viktig å høre til et sted i forhold til synliggjøring. Og synlige vil jeg jo gjerne være :-) . Jeg blogger på ett vis bredt og på et annet vis smalt. I tillegg til nettsteder som gir oversikter over blogger, anbefaler blogger eller gir bloggere anledning til å pinge finnes samlenettsteder/blogger som f.eks. Hageblogger, Katteblogger, Valgprat.no (politiske blogger), Bloggedamer 40+ og den nye Hobby for alle. Det hadde vært fint å kjenne på at man hørte helt og holdent hjemme hos en av dem (ps – jeg er med blant annet i 40+ og føler meg selvfølgelig hjemme. Men dere skjønner sikkert hva jeg mener. Det er noe med å være helt i boks..).

Akkurat nå er innleggene mine fordelt over disse kategoriene (antall i parantes):

  • Kategorier

    • Dyr, hage og natur (324)
      • - Andre husdyr (4)
      • - Gris (2)
      • - Hage (11)
      • - Hest (34)
      • - Hund, katt og nymfeparakitt (119)
      • - Høns (50)
      • - Natur og vilt (140)
    • Fortellinger (65)
      • - Antikviteter, andre gamle ting og historier (20)
      • - Eventyr, fantasi og humor (18)
      • - Filosoferinger og tankelurer (13)
      • - Fra da jeg var liten (10)
      • - Morsomme historier (9)
    • Håndarbeid og hobbyer (62)
      • - Annet hobbyrelatert (6)
      • - Bokormen (5)
      • - Julekalender 2009 (24)
      • - Mat (11)
      • - Oppussing og restaurering (2)
      • - Skinn (5)
      • - Strikket eller sydd (1)
      • - Ull, filting og toving (9)
    • Konkurranser (11)
    • Livet med ME (34)
      • - Energiøkonomisering, AAA og hjelpemidler (10)
    • Samfunn (21)
    • Småbruk (29)
    • Stort og smått (12)
    • Ukategorisert (2)

Etter hvor hovedtyngden av antall innlegg ligger, bør kanskje bloggen kategoriseres under Dyr, Hage og Natur. Men det føles ikke helt rett, siden jeg legger en god del vekt på å ha en bredde langt utover dette. Dessuten er det vel ikke noe som heter dyr, hage og natur. Det er mer enten eller enn både og.

Grunnlaget for at jeg blogger er at jeg i perioder er husbundet på grunn av sykdom og jeg ville så gjerne finne frem til og vise et godt liv tross sykdom. Bloggen kan etter min mening likevel ikke defineres som en sykdomsblogg, siden jeg legger vekt på å formidle mest av det gode livet og ikke så mye på den vonde delen av hverdagen. Er dagen ikke helt til å holde ut, går jeg på jakt etter noe godt å formidle. Fuglebrettet, et glimt fra barndommen, et gammelt skap med en historie…

Og da kretser jeg kanskje rundt svaret på mitt eget spørsmål. For dette var mye av mitt mål med bloggen og det kommer det nok til å være også i overskuelig fremtid: å sette fokus på det gode livet.

Hm

For å bli enda litt lurere gikk jeg inn på www.bladkongen.no for å se på hvilket magasin(er) jeg kunne tenkt meg å skriver for, hvis jeg hadde vært så heldig. Her hadde de en lang og omfattende oppdeling (du finner den inne på siden deres).

Uten tvil ville jeg hatt en fot i Dyr og natursjangeren der også. Men hovedsaklig føler jeg meg hjemme under sjangeren Livsstil. Også dyrene, småbruket og det bevisste forholdet til naturen er en del av en valgt livsstil – når jeg nå står i den livssituasjonen jeg gjør. Også jeg som ikke bruker ordet livsstil på bloggen i det hele tatt!

Når jeg da går tilbake til bloggpuls, finner jeg en tilsvarende kategori Om livet som er delt opp i Barn & foreldre, Dagbok & personlig, Dyr, Friluftsliv, Helse, Humor, Psykisk helse, Reise&ferie, Sex&Samliv.

:-)

Føler meg hjemme der også, kjenner jeg. Både her og der og littegrann overalt innenfor kategorien Om livet.

Men så passer bloggen min litt som hobbyblogg også.

Og litt som kulturblogg…

Og naturblogg…

Eller for den saks skyld en landliv/småbruksblogg…

En fotoblogg..

En katteblogg…

En hundeblogg…

En høneblogg…

*sukk*

Det er i hvertfall en ganske bevisst plan for valg av tema og vinkling på bloggen min. Det er en god livsgledetrening for meg å fokusere på det gode, viktige og nære. Det er meningen at leserne skal få et ørlite lysglimt i hverdagen i ny og ne; noe å le av, noe som er ukomplisert eller noe som er bare søtt. Og innimellom håper jeg det jeg skriver gir noe å tenke på, og at jeg bidrar litt til bevisstgjøring eller kanskje at noen kjenner seg igjen og føler at det er litt støtte i at vi er flere i samme båt.

Jeg sloss for et godt liv. Og rett som det er – ja ganske ofte faktisk – så er det nettopp det det er. Et godt liv. Fordi jeg vil at det skal være slik.

På et vis kunne jeg ønske kategoriseringen av bloggen reflekterte nettopp dette. Jakten på, kampen for og valget av det gode liv.

For det er egentlig det jeg forteller om.

..

*nytt sukk*

..

Så er jeg i gang igjen. Kanskje det egentlig er en fortellerblogg?

..

Jeg legger for sikkerhets skyld inn dette innlegget under Ukategorisert. Og når jeg kommer på noe som gjør at jeg også føler meg helt hjemme i et rom som rommer hele meg – ja da skal jeg si ifra :-) .

Takk for jobben dere gjør alle dere som jobber med å gi oss arenaer, synligjøre enhver som de individ de er – og skaffe oversikt over blogger i Norge! Om jeg føler meg litt forvillet i kategorier og tilhørlighet for bloggen, så føler jeg meg uansett veldig hjemme på nett!

All vår medfølelse og omtanke går i dag til de som mistet sin bolig i brann i Vikvarvet i natt. Det var skremmende og det smertet langt ned i magen å være vitne til brannen uten å kunne gjøre noe. I dag leser vi at det var en fantastisk innsats fra naboer og brannvesen der borte, noe som berget de andre husene på gården. Jeg berømmer virkelig deres innsats. Hele bygden så ut til å være på bena i natt, og uten disse gode naboene kunne det nok gått mye verre. Fra her vi satt, så alt for langt unna til å kunne hjelpe, virket det en stund usannsynlig at de skulle klare å berge driftsbygningene. Men det klarte de.

“Kjære Gud, la det ikke være folk i husa”
Jeg sovnet på sofaen i går, og midt i Poirot våknet jeg, grep fjernkontrollen og slo av tv’n. Det første jeg la merke til da det ble mørkt var det giftige lyset utenfor stuevinduene. Så snart jeg hadde reist meg opp, så jeg at boligbygningen på gården over dalen sto i lys lue. Jeg ropte på Robert, kastet meg over telefonen og ringte 110 siden jeg ikke kunne se noen utrykningsbiler der borte – og alt det forvirrende lyset gjorde det umulig å se om det var annen aktivitet der. Sentralen hadde heldigvis fått beskjed alt, og brannvesen var på vei. Mens vi skrekkslagen sto og så på kom det kjørende traktorer, biler og uttrykningsbil på uttrykningsbil.

Det er nesten så man jamrer i slike situasjoner. Jeg kjente jeg hadde spring i bena, men alt vi kunne gjøre når hjelpen alt hadde kommet dit var å be om at det skulle gå bra. “La det ikke være folk i husa!” og når ilden flammet som verst og vi ikke kunne fatte at det ikke tok fyr i driftsbygningen: “Å, vær så snill. Ikke la det være dyr som går med i natt.” Sorgen over å miste sin bolig må være enorm. Om man mister husdyr i tillegg, må det være så uendelig mye verre å bære.

Det gikk så fort. Det gikk så skremmende fort! Poirot begynte omtrent klokken halv tolv. Da tuslet vi rundt foran vinduene og la ikke merke til noenting. Midt i filmen, var det fremdeles ikke noe lys fra noen brann som vekket oppmerksomheten. Og vi ser jo ut vinduene hele tiden. I media sier de at brannen ble varslet første gang 0055. Antagelig omtrent da vi også oppdaget den. Og da var det full fyr.  På veggen mot oss var alle vinduene fremdeles mørke. Brannen hadde ikke kommet dit. Men det tok ikke mange minutter før flammene sto djevelsk ut av alle vinduene og på en times tid var hele boligen mer eller mindre borte.

Det var en trist natt, dette. Ord blir så fattigslige. Men våre tanker har vært med familien i hele natt, som de kommer til å være det i tiden fremover.

Det var nære øyet…

En liten påminnelse om at uansett hvor romantisk det høres ut å ha så mange forskjellige dyr, så er det ikke helt ukomplisert. Helenepus syntes Umah fikk alt for mye oppmerksomhet av matmamsen idag. Og når den lille valpen var frekk i tillegg, fikk hun refs.

Og DEN kloa var nære øyet.

Selve såret er bittelite og helt inne ved neseryggen. Hadde det vært inne i selve øyet hadde det ikke hjulpet om det var bittelite…

Vi passer på dem, men noen ganger skjer det små uhell likevel.
Matmamsen får helt panikk, men det går heldigvis som oftest bra!

:-)

Bloggaward

Jeg har fått en bloggaward, og tror du ikke jeg fikk den to ganger! Tusen takk til Alva i svingen (jeg håper du får ordnet pc-problemene og har en god bloggpause, Alva :-) ) og Tired of ME. Jeg setter stor pris på dere begge to, og ble så glad da dere tenkte på meg til denne blogawarden.

Med denne blogawarden følger disse reglene:
- Kopiere awarden til bloggen sin
- Link til den personen som ga deg awarden
- Fortell 7 interessante fakta om deg selv
- Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til
- Link til deres blogger
- Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden

Så da hiver jeg meg uti syv interessante fakta om meg selv:

  1. Jeg har funnet den perfekte støvel: muckboot :-)
  2. Jeg har hatt omtrent 93 høns over 10 år, og nesten alle har hatt navn med en betydning
  3. Jeg tror på viktigheten av å legge seg med gode tanker, og stå opp med nytt pågangsmot
  4. Barndommens viktigste bamse het Charlotte, og står på stua mi i dag
  5. Jeg kan godt ommøblere huset, bare for å sette alt tilbake igjen fordi det ble så annerledes..
  6. Jeg er absolutt fan av aloe vera
  7. Hvis jeg blir skikkelig såret, kan jeg ty til det kvinnelige “Ingenting…” når jeg blir spurt om hva det er…. Men det er ikke fordi jeg ikke vil prate om det. Jeg er bare smart nok til å vente en liten stund til jeg ikke er så lei meg at jeg har lyst til å kaldkvæle vedkommende. Det er like lite konstruktivt å fly i strupen på noen som å si “ingenting”, jeg innser det. Men høyst sannsynligvis tar jeg opp saken i en gemyttlig tone om en stund, og de aller fleste gangene klarer jeg å forklare hva jeg føler så det blir forstått og respektert, uten at noen føler seg kaldkvælt og strupebeflydd.

Jeg vil gjerne gi awarden videre til: Den hvetefrie bloggen, My wasp in a jar, Stjernesøkerens bloggsmutthull, VampBea’s blogg, Lykkefunds Blog, Emme og Bestemor Drillo. Tusen takk for at dere deler med dere på deres flotte blogger som er lærerike, inspirerende, varme, vakre, tankevekkende og morsomme :-) .

Høk over høk

Høk over høk litt sånn i motsatt fortegn, kanskje…..

Takk for bidragene i den lille konkurransen om tekst til dette bildet:

De som har deltatt er:
Søstra mi, bestemor drillo, Anna, SerendipityCat, Tussaluso, Phalloides, Lill, Alva, VampBea og Stubbetufsa. En liste som knytter navn til bidrag finner dere her :-) .

Nå er det avstemmingen som gjenstår :-) Alle bidrag jeg har mottatt er lagt inn i pollen. Det blir en ny omgang hvor dere får stemme på de tre beste. Og hvis det blir delt førsteplass, så fortsetter vi til vi har en vinner.

Så kryss av for din favoritt, eller flere favoritter om du vil! Merk: Det er mulig å sette flere kryss, men du må krysse av for alle du vil stemme på samtidig for når du har trykket “vote” blir avstemmingen lukket for deg.

Som jeg nevnte i konkurranseteksten, dette er egentlig en liten test for å finne ut hvordan polldaddy fungerer. Så om dere oppdager at noe blir feil, så si ifra. Hvis noen har sendt inn ett forslag som ikke er med, så si ifra. Og ha tålmodighet med meg hvis jeg gjør noe rart underveis ;-) .

Lykke til, alle sammen :-) Jeg minner om at vinneren får pocketboken “Et godt menneske” av Nick Hornby’s roman og en merkelig liten filtet figur som trives godt blant bøker.

I dag trillet og gikk vi en nydelig tur i solfylt vintervær. Jeg kjørte rullestol halve veien, og Umah haiket både på stol og på mage atskillig mer enn halve veien. Resten av turen sprang hun overlykkelig rundt og snuste på skogen (og gikk på utedo).

Hun hadde imidlertid sovnet godt på turen hjemover igjen da min elskede plutselig sa: “Der står det en elg.”

Han er fenomenal til å få med seg detaljer, han jeg bor sammen med. Jeg må innrømme at det tok lang tid før jeg så hva han så. Og enda en liten stund før jeg gikk med på at det kunne ligne en elg og ikke en rotvelt.

På bilde nummer en ser dere egentlig bare avstanden. Men ser dere elgen på bilde nr 2? Midt i den halvåpne ringen? Bildet viser godt hvordan “vi så”. Hverken dårligere eller bedre. Ser ikke ut som noen elg, gjør det vel. Men det var visst så at et øre beveget seg, sa den skarpøyde…

Bilde 1:

Bilde 2:

For å være helt sikker på at det virkelig var en elg, zoomet vi inn med kamera. Og jada. Der sto den. Og etter å ha kikket i kameraet en stund, oppdaget vi plutselig at det var noe som rørte seg oppe til høyre for den et sted (inni den hele ringen på bildet over). Og der sto det jammen ta meg en til.

Vi koste oss og knipset i vei før vi tuslet ned igjen til rullestolen min.  Det er alltid morro å oppleve at det er så mye liv like rundt oss – i det vi først opplever som “bare” et landskap. Tenk på alle vi ikke ser!! Alle som er oppmerksomme på oss der vi går og popler og prater.

Det var godt å finne stolen etter et par hundre meter til fots. Trygg og god sto den parkert ved siden av det som en vakker dag skal bli vårt nye hønsehus.

Etterpå sporet jeg litt av
- med sporing

Elgspor på høyde nr 2.

Mer klovdyrspor, et tømmerslepespor og et rullestolspor. Klovdyrsporene var små til å være elg. Kan det ha vært hjort innom gården?


Sylvester som satt hjemme og var fornærmet for å ikke få være med, styrtet ut da vi kom og påsto hardnakket å ha blitt rullestoloverkjørt. Sporet gikk jo rett igjennom!

Han fikk behørig trøst.

--

Hønene ble sluppet ut i sola igjen.

Lille Egg overstrålte Appendappen.

—-



Og en sliten matmams trakk inn til hvilestolen sin.

Og hun var virkelig sliten, altså! Hun måtte gå ut for å være sikker..
Men hun så da aldeles tydelig at hun hadde fått med seg TO Umah hjem fra skogen!!

*Nå prøver hun å innbille seg selv at alle tror at hun er kjempeflink til å pusse vinduer. Det er helt fint om dere tror det, altså.*

Utedo

Husker du hvordan det føltes som om noe skummelt lusket i skogen bak utedoen?

Lita trengende jente så også bittelittegrann bekymret ut i dag da hun for første gang satt på do med de store skoger bak ryggen. Helt alene der på utedo, i skogen, alene…. Hvertfall flere meter unna Kira og matmenneskene sine.

Tross fargen fikk jeg litt Ronja Røverdatter assosiasjoner. Det er nesten sånn at jeg ser noe gli fremover mot henne mellom stammene. Uuuuummmmah Uuuuumaaaah – kom og leeeek med oss.

Mon tro om firbente (og bevingede) skapninger har like vill fantasi som oss?

Halvt full?

Når man er syk snakker mange mye om hvorvidt glasset er halvt full eller halvt tom (% restarbeidsevne).

Jeg synes det er viktigere å vite om hvorvidt glasset er i ferd med å fylles
eller tømmes før man setter syke folk i aktivitet.

Older Posts »