Feed on
Posts
Comments

Purreløk
Siden jeg er veldig glad i løk i maten, har jeg nå prøvd meg på en morsom «vindusdyrking». Da jeg kjøpte meg en purre for noen dager siden, kuttet jeg av bunnen og satte rotdelen i et glass vann. Der begynte den nærmest øyeblikkelig å voksen Dette gir med tiden en fin ny purreløk (til høyre i bildet under).

Dette er jo rett og slett gjenbruk. TENK så mye mat vi kaster!!

hvitløk og purreløk i vann


Hvitløk

Jeg oppdaget også at flere av hvitløkbåtene våre var begynt å spire. Så – hei og hopp – opp i et glass med vann i bunnen for dem også (til venstre i bildet over). Dette fungerer like godt. Etter kort tid hadde de satt rot og det grønne begynte å krype over kanten av glasset og videre opp.

Det første bildet (øverst) er tatt 26. januar. Og det nederste er tatt 1. februar. Så dette vokser fort og godt.

Det grønne «løvverket» som kan brukes i mat på samme måte som selve hvitløken, men det er mildere. Mmmmm – gleder meg allerede.

hvitløk setter rot

purreløk og hvitløk vokser


PS – det er visst viktig å skylle og bytte vann mer eller mindre daglig så det ikke blir råttent vann. Så jeg satte dem i vinduet nærmest kjøkkenvasken så dette blir et lett daglig gjøremål.

 

Siden jeg altså nå har søtpotetdilla, må jeg jo eksperimentere litt med den i maten også. I dag lagde jeg ovnsbakt søtpotetmos – som tilbehør til falukorv og stekt bacon. Det ble aldeles nydelig.

urteostOppskrift til søtpotetmosen
2 søtpoteter
melk
salt og pepper
kremost med urter
norwegia

Jeg kokte de to store søtpotetene. Deretter skrellet jeg dem og moste kjøttet i en ildfast form. Jeg tilsatte en skvett melk og salt og pepper. Deretter rørte jeg inn en halv boks kremost, mens søtpotetkjøttet fremdeles var så varmt at det smeltet i hverandre. Tilslutt raspet jeg et lag norvegia ost oppå, «skar» osten litt ned i gratengen og dekte så igjen med et lag til.

Jeg stekte dette i ovnen til ostelokket var godt og sprøtt. Det var omtrent så lenge jeg trengte for å steke opp bacon og pølse.

søtpotetmos

sprøstekt bacon falukorv


Søtpotet begynner kanskje å bli vanlig på det norske kjøkken. Men jeg er litt treg av meg. Så jeg er fremdeles veldig fasinert av den – spesielt den fantastiske fargen! Som jo også preget søtpotetmosen.

søtpotetmos 2

søtpotetmos 3


Søtpotet er rikere på fargestoffet betakaroten enn gulrot. Betakaroten er en antioksidant som blant annet ser ut til å beskytte mot visse typer kreft. Mye betakaroten kan gi fin brunfarge i huden og fargestoffet omdannes i kroppen til vitamin A som er viktig for mye, blant annet mørkesynet. Søtpotet bidrar også til å stabilisere blodsukkeret (noe som ikke har hjulpet meg til å ikke sitte her og ha lyst på sjokolade. Men så er jo jeg veeeeldig glad i sjokolade..).

Vil du utnytte fordelene med søtpoteten enda mer, kan du visstnok føye til litt olje eller en liten klatt smør når du tilbereder den. Det skal hjelpe kroppen med å få tak i betakarotenen.

Her skal definitivt eksperimenteres videre. Siden søtpoteten er ganske mektig, tenker jeg noe kraftig og litt røfft ved siden av neste gang. Til å møte det søteste søte. Noe grillet mørkt kjøtt, kanskje? Jeg kan også tenke meg at lammekjøtt er nydelig til søtpotet.

Og kanskje det faktisk hadde vært godt med velkrydret ovnsbakt vanlig potet? Gjerne med et sprøtt skall som også er godt å spise.

Verdt å prøve.

Men jeg får ikke klart for meg hvilke andre grønnsaker som virkelig jobber godt smaksmessig med søtpotet. Noen forslag?

 

Søtpotet
I vinter har jeg kost meg en masse med .. vel, eh.. en søtpotet.

Jeg hadde lyst til å sette søtpotet i vannglass i sommer. De får visst et utrolig frodig løvverk som kan brukes i mat. Så søtpoteten ble innkjøpt….. men kom aldri i vannglass. Istedet ble den liggende i vinduskarmen i flere måneder. Jeg rotet meg i det minste til å legge den på en skål som jeg slang en skvett vann i ny og ne. Og det er aldri så galt at det ikke er godt for noe – der kom det fine, kraftige groer.

Jeg tok dessverre ikke noen bilder, men fant et glimt av den borti vinduet på et annet kjøkkebilde. Klippe, lysne og skjerpe… Elendig ja, men dere ser jo groene.

søtpoteta i vinduskarmen

 

 

Så – rett før jul – fikk jeg rotet meg videre til å sette den i jord. Derfra kom det raskt en stor flott plante.

Søtpotet er god mat og kan brukes på mange måter. Den kan kokes, moses, stekes og bakes. Løvet er også spiselig og kan brukes som annet grønt. De fleste oppskrifter jeg finner, henviser til woking når de snakker om løvverket. Søtpoteten er en av de som til stadighet dras frem som supermat og et raskt søk på nett viser til at den er full av mineraler og vitaminer, antioksidanter og fiber. Den skal også være positiv på stabilisering av blodsukkeret.

Vakker er den i hvertfall, synes jeg. Som en slyngplante etterhvert.

søtpotetplante inne januar

 

Min søtpotet har litt problemer. Det er nok ikke så rart. Den får ikke noe tilleggsbehandling som spesielt lys eller jevn varme. Den står i vanlig inne-vinterlys med sollys kun fra vindu. Det er kaldt i huset om natten og det kan fort være trekk rundt den en stund, selv når det er kuldegrader ute. Og den får bare vann, ikke noe tilpasset gjødsel. Ikke vet jeg mye om hva den kunne tenkt seg heller, om den skulle fått gjødsel. For alt jeg vet vil den ikke ha noe.

Men i hvertfall – søtpoteten min lekker ut Calsium oxalate, en prosess som visstnok kan sammenlignes med når vi vår nyrestein. Har du sett lignende? Det tyter ut langs årenettet. Om jeg tar på det, blir bladet svart. Og ved en nære titt blir krystallene «våte». Nederst ser du et rent, friskt blad.

søtpoteta blad nærbilde

søtpoteta blad svartner av håndtering

søtpoteta rent blad


Du kan lese mer om denne tilstanden på lenken over. Nysgjerrig som alltid, smakte jeg på «krystallene». Først trodde jeg det smakte søtt, men så kjente jeg etterhvert at det begynte å svi godt på tunga. Og det varte lenge. Så jeg vil nok tro at om man skal lage mat av bladene, bør man vente til planten får stabilisert seg vekk fra denne tilstanden. Noe som visstnok kan gå av seg selv når planten får bedre forhold rundt seg.

Har du også lyst til å prøve å dyrke søtpotet? Vel, som du ser er jeg fullstendig amatør. Og jeg har bare en i jord for moro foreløpig. Men jeg kan tipse om en ting. Bruk litt tid på å finne søtpotet som er spirevillig. Jeg har i etterkant forstått at jeg har vært heldig med «funnet» mitt – fra en vanlig Kiwibutikk. Om man får tak i en økologisk dyrket søtpotet er det visst lettere å få til spiring. Og uansett – se etter en som alt har begynt å spire litt.

Jeg har tenkt å prøve mer! Jeg tenkte jeg skulle sette en del i vann i vinduet for å få planter som jeg kan sette ut tidlig i vår. Da kan jeg – om sommeren er vennlig – få søtpoteter og ikke bare løvverk. Så får jeg se om jeg er så heldig å finne enda en spirevennlig søtpotet på kiwi. For her er det langt til nærmeste økologiske grønnsaksforhandler.

Jeg fant en fin blogg som viser litt om fremgangsmåten her: How To: Plant Sweet Potatoes Indoors

 

VIKTIG INFORMASJON: Vet du at du IKKE har lov til å sette vanlig potet du har kjøpt litt her og der? Dette er svært viktig å overholde på grunn av fare for sykdomsspredning og hvor store skadelige tiltak som eventuelt må til for å kvitte seg med dem igjen. Les denne: Er du en potetsynder. Settepotet skal kjøpes fra forhandlere som selger sertifiserte (og sykdomsfrie) settepoteter.

Potet og søtpotet er ikke det samme, men to helt forskjellige ting.

Tellingen her i gården er overstått – i nydelig januarvær.

hagefugltelling 2015 tre arter på ett brett


Det føles alltid som om det er uuuutrolig mye fugl der ute, men når det telles kommer jeg omtrent til det samme år etter år. Rundt 100 fugler. I år har de besøkende fordelt seg over 13 arter. I løpet av de årene jeg har telt, har det vært mellom 8 og 15 arter under tellingen. Pluss ekorna.

Om jeg skal si jeg ser noen vage trender, så må det være at det er mer skjære, gulspurv og svartmeis og mindre dompap og kjøttmeis enn vanlig. Blåmeis ble tellet litt lavt i helgen, men i dag var det flere her så de ligger nok på det samme som tidligere år – egentlig. De er bare så ille vanskelige å telle disse minste meisene for de er så raske.. Kjøttmeis var det mer av tidligere i vinter. Men i det siste er det ganske få. Og jeg synes også jeg ser noen som er litt oppblåste når det ikke er noen grunn til det. Jeg håper ikke det er noe som skjer med dem.

hagefugltelling 2015 gulspurv hagefugltelling 2015 kjøttmeis

hagefugltelling 2015 blåmeisen i farta hagefugltelling 2015 dompap


Mens dompap har det i hele vinter vært bemerkelsesverdig færre av enn tidligere år. Det kan være den relativt milde og snøfattige vinteren kanskje? Her har de nemlig tilhold i skogen hele året, så kanskje de bare ikke kommer så mye på foringsplassen? Det er ikke godt å vite.

Grønnfinken savner jeg. Jeg så ett individ for et par uker siden og kanskje to-tre tidligere i vinter. Ingen i tellingen.

Pilfink har vi hatt flere av i vinter. Egentlig vil jeg vel si jeg har sett mer av den i år enn tidligere. Inntil gulspurven kom. Da virket det som om de trakk seg. I det hele tatt ble det litt uro når det kom et slikt storinnrykk av gulspurv for en stund siden. Men nå har de vært her så lenge at det ser ut til at ting stabiliserer seg igjen. Kanskje pilfinken kommer tilbake.

Sisik pleier vi å ha en god del av, men egentlig ikke under tellehelgen. De kommer gjerne om en stund. Så det trenger ikke være bemerkelsesverdig at vi ikke har noen av dem akkurat nå.

Noe jeg synes er trivelig er at ei kråke driver og «egler seg» forsiktig innpå. Hun ser ut til å føle seg litt tiltrukket av at det er mye skjærer og kommer sammen med dem iblant. Men det er såååå skummelt! Nøtteskrika derimot, tror hun er sjefen over alle sjefer. Men når det kommer til stykket, stikker hun fort om det skjer noe.

hagefugltelling 2015 kråkehagefugltelling 2015 nøtteskrika


Andre forsiktige gjester er ekorna. To på tellingsdagen. Pattedyrene er jo også med på tellingen.

hagefugltelling 2015 ekorn


Spettene spekulerer jeg litt på. Det er jo så vanskelig å se forskjell på individene. Det er imidlertid lett å se forskjell på kjønnene. Så vi har helt sikkert en hann og en hunn flaggspett og en hunn gråspett. Men jeg lurer på om ikke vi har tre eller fire flaggspett, faktisk. Det er noe som skurrer litt med dem. Noen ganger er de veldig hvite og fine i de lyse fjærene og andre ganger virker det som om det er noen her som er mørkere og mer rufset i brystet. Vel, tidligere år har vi i såfall fått den fasiten utover våren, når de blir mer yre og kommer samtidig til foringsplassen.

hagefugltelling 2015 gråspett hagefugltelling 2015 flaggspett hannen


Noe som var litt spennende i år var at jeg på lørdag mener jeg så en varsler jakte på fuglene :-). Jeg så den i flukt og den satte seg ikke så vi fikk det ikke bekreftet med en litt bedre observasjon. Småfuglene trykket lenge etterpå. Siden jeg ikke kan være helt sikker, har jeg ikke rapportert den i tellingen. Det skal sies at vi har hatt varsler på besøk flere ganger, så det er ikke usannsynlig at det var den.

En annen art som var så hyggelig å komme innom var sidensvansen. Det var en god liten flokk, men jeg skriver 10 + siden jeg kun rakk å telle ti før de forsvant igjen. De er noen luringer. Som du ser avv bildet er det 5 der og ikke fire, som jeg sikkert tellet i denne grantoppen.

hagefugltelling 2015 sidensvans

-

Som konklusjon vil jeg si det ikke er sååå store forskjeller i besøkene sammenlignet med andre år. Nå blir det likevel spennende å se sammendraget fra den nasjonale tellingen, om det er noe som peker seg ut i den store sammenhengen. Og om det tilsvarer de små endringene vi tross alt har sett her. Jeg er mest spent på grønnfinken og dompapen.

HER på Fuglevennen kan du se trendene komme ettersom registreringene blir rapportert.

Jeg håper du også har hatt en fin telling! Jeg har gløttet innom Sør-Trøndelags innrapporteringer og ser jo endel kjentfolk. Moro!

Klikk på bildet under for oversikt over 6 års tellinger i vår hage.

Hagefugltelling-2010-2011-2012-2013-2014-2015

kjøttmeis 1Nå er det snart hagefugltelling. Den går av stabelen lørdag 24. og søndag 25. januar. Til dere som har vært med før: Nå er jeg veldig nysgjerrig på hvordan dere teller? Har dere noen strategi?

Den første gangen gikk det aldeles rundt for meg. Men etterhvert har jeg fått litt mer teken på det.

Til deg som er helt ny i hagefugltellingen. Her er noen tips fra meg:

1) «Det første og beste tipset finnes på en måte alt i reglene for hagefugltellingen. Du skal notere det høyeste antall du ser på én gang av hver fugleart«. Dette for å være sikker på at du ikke teller samme individ flere ganger.

Så – for å gjøre det enkelt – det første tipset er å telle nettopp en art av gangen. F.eks. alle kjøttmeis. Prøv å ikke la deg distrahere av de andre en stund. Det kommer og går gjerne individer – så det er om å gjøre å ha litt tid til å få med seg akkurat når det er flest mulig der.

-

2) For arter som har tydelig forskjell på kjønn, del dem opp under tellingen. Det gjør det lettere å få med alle.

fugler dompap hunn


3) Lag deg gjerne en liste over hvilke arter du forventer, så du raskt kan skrive et tall ved siden av dem. La det være plass til å erstatte tallet med høyere tall om det dukker opp flere fugler av arten litt senere.

F.eks. en slik kladd med arter som du regner med kommer innom, plass til å føye til flere og hvor det kan stå litt om vær og vind hvis du vil. Tell, stryk og kluss i vei akkurat slik det er best for deg.

Hagefugltelling kladdepapir



fugleforing start trekryper4) Har fugleforingsplassen din en egen dynamikk? Det kan du få nytte av.

Her hos meg kommer artene litt i puljer. Gulspurven kan være dominerende en stund av dagen. Det kan også være en del meis her, men det er nesten vanskelig å få med seg hvem, hva, hvor pga mengden fugler. Sånn midt på dagen en gang blir gulspurven gjerne presset ut av skjærene fordi både spurven og skjærene er mye på bakken. Deretter dukker plutselig alle meisene opp, for de er ikke så forstyrret av skjærene.

Noen arter foretrekker morgenen og andre kvelden (kvelden er typisk for trekryperen, den ser vi bare såvidt i det svake kveldslyset noen ganger).

Er det veldig mye fugl, kan det være greit å konsentrere seg om artene når de har «sin tid». Og så kan det lønne seg å ta en titt/telling til flere tider av døgnet. (ser du trekryperen nederst på stammen?)

5) Og om arten ikke har spesielle tider som preferanse, kan de ha andre mønster. Enkelte arter liker å være sammen med spesifikke andre arter eller de liker spesifikt IKKE enkelte andre arter. Meisene kommer gjerne i hopetall når de kommer. Når skjærene er her dukker det f.eks. gjerne opp tilfeldige kråker. Så det er et godt tidspunkt å se etter akkurat dem. Og hakkespettene er litt tøffe her i gården. Så om de er her kan andre trekke seg tilbake.

Det kan være greit å følge med på slikt og telle de som er nederst i «rang» når de har sin trygge tid og ikke når de fleste av arten gjemmer seg i en busk og venter.

Eh…. jeg kommer tilbake senere, jeg…

eh jeg kommer tilbake senere

6) Er du usikker på artene? Ha fugleboka i nærheten eller – enda bedre – bilder av de vanligste artene slått opp foran deg.

7) Og sist, men ikke minst. Pass på å rapportere inn tellingen din. Følg oppskriften på fuglevennen: Hvordan deltar man. Om du ikke får det til, be om hjelp fra venner eller familie eller be fuglevennen om hjelp ved å sende en e-post til fuglevennen@birdlife.no

-
Og du! Noen individer vil alltids gå forbi oss. Ikke bli stresset om du føler du ikke får med deg alt. Når så mange hager er med år etter år, kommer det uansett frem trender og tall som sier noe viktig om fuglene våre.

Husk at hagefugltellingen 2015 har egen facebookside. Sleng gjerne innom og fortell om hvordan det går. Det er moro for alle som er med. Bruk gjerne kamera for å få noen koselige bilder underveis. Og ha en god fugletelling i helgen !!

 

I dag var vi oppe i skogen vår en liten tur og gikk oss på fire vakre små som vi aldri har sett før. Ikke bare «aldri sett her på gården», men vi har faktisk ikke vært så heldig å se dem før i det hele tatt. Nemlig stjertmeis!!

*gliser digert*

Det var fire stykker. Og den ene kom veldig nære, som for å ta en titt. Selvfølgelig rakk jeg ikke å få tatt bilde *panneklask*. Men *hopp og dans og snurremegrundt* det var SÅ utrolig moro! Og jeg hadde SÅ behov for et skikkelig gladkikk, noe jeg virkelig fikk!

Mens vi sto der og henryktes, hørte vi plutselig at det kom en annen herlig gjeng bak oss. Og der dukket sidensvansen opp. *Sii» kom de fykende blidt over hodene våre. Rundt 15 stykker.

De slo seg ned i einerbuskene like ved. Der de mesket seg med einebærene som vi tidligere i år var og beundret. Buskene er nærmest tunge av god mat til dem. Og da jeg snek meg innpå med mobilen, var de nysgjerrige nok til å bli for å se hva jeg hadde tenkt å finne på. Dermed fikk jeg i hvertfall ett koselig vinterbilde.

Sidensvans mot vinterkveldshimmelen.

sidensvans i solnedgang

Det var hanen sin det…

Der sto han så fint på en fot – med sin kykkeli….
Jeg mener… eller… eh.
Klukk?

Så er det bare å begynne å skrive om barnebøkene.

Fine turer

Det er spennende gamle bygninger på turen vår, synes bikkjene.
Riktig vakkert, synes matmor.

turmotiv

turmotiv 2

Den lille biten som truer med å slippe unna

gulspurv i nekNå er det midtvinter og full foringstid. Det er greit å holde foringsaktiviteten oppe så fuglene vet de har sikker tilgang på mat.

Her forer vi med solsikke og hjemmelagde fettboller med villfuglblanding, kvernede mandelrester og/eller hele jordnøtter og lettkokt havregryn i en blanding av saltfritt fett: flott og delfia. I tillegg har vi havrenek og forer også med ren havre i automat.

Det er riktig populært og det kommer mye fugl.

flaggspett på fettbolle nøtteskrike og gråspett

Har du lyst til å teste deg selv litt på hva fuglene spiser, hva de forskjellige heter og hvordan de synger? I såfall finner du et trivelig lite SPILL på Fuglevennen sine sider.

Nå fremover kommer det også noen koselige aktiviteter på fuglefronten.

Svanetelling 2015
Først kommer svanetellingen, 17.-18. januar. Svanetellingen arrangeres over hele Europa hvert femte år og i år er det tredje gangen det arrangeres. Det er sangsvane og dvergsvane som telles. Resultatet av tellingen din legger du inn på Artsobservasjoner. Du kan lese mer om svanetellingen HER.

I år kan det hende jeg tar en liten runde i distriktet selv, da vi i høst så en god del svaner. Så jeg er nysgjerrig på om noen av dem fremdeles holder til i nærheten.

sangsvaner på vannet

 

Hagefugltelling 2015
Snart kommer også hagefugltellingen. Den offisielle helgen er 24.-25. januar i år. Hagefugltellingen har blitt arrangert i mange år nå og deltagelsen er stadig voksende. Jeg har deltatt i 5 år. HER kan du lese de sammenstilte resultatene fra hagefugltellingen for hele landet, 2014.

Og her ser du en liten oversikt over mine tellinger disse årene:

Hagefugltelling-endelig-statistikk-2010-2011-2012-2013-2014

I år er jeg spent på noen arter, da bildet der ute virker litt annerledes enn tidligere. Blant annet er det lite dompap og mye skjære her i år. Og enkelte av de som pleier å stikke innom er her mye sjeldnere enn i tidligere år. Men mye endrer seg i løpet av et par uker, så vi får se. Det er jo et poeng det der at det er ca samme helg hvert år.

Følg med for mer informasjon på NOF sine sider på facebook og birdlife.no. Det kommer opp mer om hvordan vi skal telle i løpet av uken.

Og så håper jeg ENDA flere deltar i år enn ifjor, da over 5200 hager ble tellet (se lenken m landsoversikt for 2014).

Rekorder er til for å toppes.

Jeg registrerer også pattedyr på foringsplassen den helgen :-). Det er jo stort sett ekorn, men et år kanskje det dukker opp noe mer spennende. Her om dagen hadde vi «nesten» rådyr også.

ekorn på foringsplassen rådyr langs hagen


Jeg ville blitt forundret om rådyrene våget seg innenfor gjerdet, siden hagen passes godt på av bikkjene. Og tildels av Bibbipus. Men hun gjemte seg bak gelenderet på verandaen da rådyrene kom. Og da de fikk øye på henne rømte hun rundt huset og inn katteluka.

Hehe – kanskje vi skulle hatt rådyr til å passe på fuglene?

bibbi gjemmer seg for rådyrene

Older Posts »

Follow

Get every new post delivered to your Inbox

Join other followers: